Det begynner å bli den tida på året

Etter uker med regn, har det da endelig blitt kuldegrader om natta. Under en tur i marka i dag, så jeg is på et lite tjern. Usikker, men den har nå lagt seg, da. Kan jeg få tatt igjen det jeg ikke fikk gjort av fiskeprosjekter i vinter?
Ellers var det glatt på turveien, og en typisk stille novemberdag med et tynt lag nysnø på bakken. Nesten som et svart/hvitt-bilde.

November og en hverdagsfiskers betraktninger

Denne måneden er snart slutt, og det er ikke den måneden der det skjer mest fiskemessig. Jeg har vært med på swimforbedring i et strengt hemmelig karpevann. Det var en nyttig erfaring, og støvlene mine så ikke ut etterpå. Videre har jeg vedlikeholdt stenger og sneller slik at de er i stand til våren.
Mye av det jeg skriver om på bloggen er ikke av det spektakulære slaget. Det blir mange kveldsturer, og ikke nødvendigvis langt fra folk. Mye gjennomsnittsfisk får jeg også. Men uten kveldsturer når anledningen byr seg eller fiskemuligheter i nærheten av sivilisasjonen, hadde mange sportsfiskere tatt færre turer i løpet av året. Så nå lar jeg hverdagsfiskeren få ordet:

En hverdagsfiskers betraktninger

Et blikk på været ute rettes mot bunkene med post. Så er jeg på vei tilbake til cellekontoret. Det må være en grunn til at det heter nettopp cellekontor. Det får en til å føle seg innestengt og lengte ut. Jeg skal på fisketur i kveld. Det er etter lunsj, og halve arbeidsdagen gjenstår. Endelig kan jeg logge av og gå. Kommer hjem, skifter klær. Drar ut etter middag en gang. Kontrasten mellom arbeid og fritid, mellom inne og ute, kan den beskrives med ord uten å få klisjeene til å stille seg i lang, lang rekke? Jeg tør ikke forsøke her. Det overlates til profesjonelle diktere. Jeg nøyer meg med å ta til meg inntrykk av landskap og fuglesang. Bare gå bort til fiskeplassen. Av med sekken. Montere utstyret. Gjøre det første kastet med kveldssola i ansiktet. Håper det ikke blir overtid før til neste uke. Må bruke det fine været. Så avbrytes tankene av en forbipasserende som vil ha svar på noe. Er det fisk her? Om jeg får noe? Ja, ro og fred. Den viktigste fangsten for hverdagsfiskeren.

25.10 - syndflod og sesongavslutning

OK, en gang til, da. Jeg bare måtte prøve abborvannet en gang til for å se om det sto til liv. Resultatet av de siste ukenes regn var synlig. Bekker og elver gikk store. Vannet, som hadde vært nedtappa, var nå fylt opp. Det skulle bare noen få kast til for å komme i kontakt med fisk. Så var det ikke helt uten mening å dra ut likevel. Ti minutter etter fant en abbor ut at jiggen var mat. Størrelsen var vel rundt 300 gram. Et kvarter etter det fikk jeg en til, litt mindre. Så hadde jeg et forsiktig napp som avslutning på formiddagens bittperiode. På forrige tur til dette vannet fikk jeg øye på en odde jeg ville prøve, og nå tråkka jeg i vei på den bløte stien. Det skjedde ingenting der, men jeg fikk et inntrykk av dybden. Grunt på ei side, og noe dypere på den andre. Merkelig nok har jeg bare fått fisk på én eneste plass på dette vannet. Til å være i slutten av oktober var det varmt i sola. En fin måte å avslutte sommersesongen i marka på.  Været og vannstanden får avgjøre om det blir en sein avslutning på ferskvannsfisket med meite i indre Østfold slik jeg har pleid å gjøre det, eller om denne turen blir stående som årets siste i ferskvann.

11.10 - avstressingstur

Fortsatt mye å gjøre på jobben, med stress og mas. Jeg ville ut og lufte meg, men hvor? Været på morgenen var litt for strøkent til å trøstefiske i nærvann med alt det medfører av spørsmål om det fins fisk der. Fint vær betyr flere mennesker ute. Jeg er stort sett forsynt når det gjelder fiske i klubbvannet, og vurderte en sykkeltur i stedet. Jeg bestemte meg for å ta med ei lettspinnstang og rekognosere noen timer i to uprøvde vann i den nordlige delen av Nordmarka. Langt å dra for en kort fisketur, men interessante for en overnattingstur, kanskje. Det hadde kommet mye nedbør noen dager i forveien, og nå var været strålende, og kjølig. Det var rim i gresset da jeg parkerte. Kunne dette ha betydning for fisket?  Jeg tok nå turen for å bli kjent. Det første vannet jeg passerte hadde ei nærmest dampende vannflate i formiddagssola. Kartet hadde jeg glemt, så jeg sykla en liten omvei. Likevel godt å sykle seg vekk fra stress og mas. Så fant jeg fram til rett sted, og begynte fisket. Først med jigg, da det skal være en fin abborbestand i det første vannet. Jeg fant noen greie fiskeplasser i begge (og så minst tre-fire til), og på en av dem så jeg et vak. På trass heiv jeg uti en popper, og jeg hadde et forsiktig napp. Et seinere forsøk med sluk ga en liten, feilkroka ørret. Vel, vel. Skyene begynte å nærme seg vestfra, og jeg sykla tilbake igjen, fornøyd med både sykkeltur og rekognosering. Så dro jeg hjem til dusj, middag og en velfortjent øl.

28.9 - nok en høstdag

Det var meldt mye vind sørover, så den planlagte turen til Glomma måtte utsettes. Tok ei matchstang og ei lettspinnstang og besøkte det "nye" abborvannet. Ville jeg få fisk på maggot eller jigg nå? Det skjedde lite på dupptakkelet. Prøvde både å la takkelet henge helt i ro, og sveive inn noen runder med jevne mellomrom. Da monterte jeg lettspinnstanga. Merkelig, det der. Får abbor på kunstagn, men ikke maggot. Fikk en abbor på 300 gram som tok jiggen i midtsjiktet. Spinnere var fisken ikke interessert i, og ikke poppere heller. Sjelden det blir mange napp i dette vannet. Det er gjedde her også, men de har unngått meg. Nå hadde det blitt ordentlige høstfarger, og bjørkeløvet lyste opp langs bredden. Jeg så også årets siste (?) badere. Ut fra skrikinga deres å dømme, har vannet blitt kaldere.

23.9 - en høstdag

Feriedag som skulle brukes på fiske. Dagen før var kald med mye vind, så da var jeg på sykkeltur. Den 23. var en slik stille høstdag med grått skydekke og lave temperaturer. Tok ei spinnfiskeøkt i et nærvann. Det var mange joggere ute til å være en hverdag. Folk går tydeligvis ikke så mye på tur lenger, de trener. Og jogger rundt og rundt, som en hamster i et hamsterhjul. Aktiviteten i vannet sto i stil til været. Stille og kjedelig. En abbor snuste på jiggen i det den hadde ligget stille i flere sekunder, det var alt. Etter hvert kom det noen skolebarn hoiende og skrikende. Flere klasser faktisk, men neppe hele den pedagogiske anstalten. Siden det ikke skjedde noe, fant jeg på å pakke sammen.

21.9 - langs bekk og elv

Oslo Elveforum arrangerte ekskursjon langs Sogn/Frogner-vassdraget, som dannes av  Sognsvannsbekken, Gaustadbekken og Risbekken. Disse bekkene blir til Frognerelva, som munner ut innerst i Frognerkilen. Vi begynte i Gaustadbekkdalen og gikk videre ned gjennom villabebyggelsen på Frøen, langs Frognerdammene og på asfalt bort til Frognerkilen. Vi passerte steder som er ukjent for mange, som Vindernfossen. Jeg observerte bekkørret flere steder. Hvor var barna som kunne fiske den? Antakelig på fotballtrening. Vassdraget er lagt i kulvert noen steder, og nede i indre by var ikke omgivelsene alltid like tiltalende. Snittalderen blant deltakerne var høy - jeg var yngst. Betyr det at interessen for elvene og bekkene i byen er noe de tilårskomne tar med seg i grava? Det vil i så fall være synd.