På ski: Sognsvann-Kobberhaughytta-Kikut-Blankvannsbråten-Tryvannstua-Sognsvann

Det blir mye fiske på denne bloggen. Men av og til blir det også skiturer. Særlig når føret er bra. Mandag 6.1 kom det store mengder snø. Som skulle bli liggende. Og da blir det gjerne skitur. Ingen grunn til å henfalle til sofagriseri og TV-slaveri når det er vinter. Mediene måtte lage kriseoppslag. Det er jo helt usannsynlig. At det snør. Om vinteren. I Norge. Årsakene kan være flere. Journalistene får det vanskelig når de skal ta seg til polet. For uten jevnlige innkjøp på polet får de vel skrivesperre. Kanskje må de til og med ta på seg utesko og jakke. Folk må prioritere snømåking framfor Netflix. Og så må de ha hjemmekontor. En gjeng nordnorske ordførere satte en såkalt krisestab da de var i Oslo. Sannsynligvis for å gå på Scotsman og bli kanakkas. Eller få hilst på noen av saksbehandlerne i Kommunaldepartementet, som sørger for at distriktan får overføringer og har et visst tjenestetilbud så ikke fullt så mange flytter. Og alle krampeurbanistene var det også synd på. Med massevis av folk i løypene måtte de antakelig innse at bylivet har sine begrensninger. Deler av året kan det være hyggeligere på Frognerseteren enn i Frognerparken. I Oslo er det nå engang en del av del urbane livsstilen å kunne gå på ski. Var ute en formiddagstur på lørdagen og prøvde føret. Turen på søndagen gikk fra Sognsvann og langs Ankerveien. Deretter oppover mot Kobberhaughytta. Mye folk i løypene, som sagt. Både Birken-gærninger og barnefamilier. Bakken opp til Kobberhaughytta var skrapt i stykker som vanlig. Det ser ikke bra ut når folk på smale racingski skal ta seg ned bratte bakker. Da må det ploges. Etter å ha passert Kobberhaughytta gikk jeg over Glåmene.

Det stedet er alltid et syn. Så fikk jeg vært der i år også. Ferden fortsatte nedover til Østre Fyllingen. Der åpenbarte Kikuttoppen seg. Gikk gjennom skogen, og så var jeg på Kikutstua. Å stille seg i kø for å kjøpe mat eller drikke når det er så folksomt der, hadde jeg ikke tid til. Så jeg gikk inn på selvbetjeningsrommet, kjøpte en vørterøl og spiste brødskivene mine. Rommet var fullt. Hjemover gikk jeg over Appelsinhaugen og forbi Blankvannsbråten. Det var nok snø i Slakterkleiva til at folk på vei nedover kunne komme seg trygt ned. Så kom jeg etter hvert til Tryvann. Da er det ikke veldig langt igjen til bebyggelsen. Aller siste etappe gikk ned Måneskinnsløypa. Fin tur på fint føre.

12.9 - Sognsvann-Sørkedalen

En noe forskjøvet lengre sykkeltur i Nordmarka. Begynte ganske tidlig, så det var ikke mange ute første del av turen. Passerte Kikutstua og deretter Fyllingene. Etter litt mer tråkking passerte jeg utsikten til Glåmene. Fra ei av hyttene langs veien kom det sur røyk. Fuktig ved? Så begynte det å gå nedover mot Sørkedalen. Det morsomme med denne ruta er at det går an å legge merke til forandringene i vegetasjonen, da den går gjennom et område med kalkgrunn. Innslaget av løvtrær er stort, i motsetning til resten av Nordmarka. Ved Finnerud hadde jeg matpause. Der har jeg aldri vært før, og det er fint å kunne oppleve noe nytt. Turens eneste regnskur kom da. Rakk og gå inn og kjøpe kake mens det var regn. Turen videre gikk ned til Sørkedalen kirke og gjennom kulturlandskapet i Sørkedalen og langs Bogstadvannet før jeg var tilbake i bebyggelsen. Der må jeg innrømme at det var litt vanskelig å finne riktig vei. Siste etappe var tidkrevende, fordi jeg absolutt ikke ville ta T-banen av smittevernhensyn.

24.7 - til Katnosdammen

Årets lange sykkeltur i marka. Det er lenge sida jeg har skrevet noe om sykkelturer, så her kommer en beretning. Begynte fra Sognsvann i tåke. Greit å unngå å svette og bli solbrent helt i begynnelsen. Tåka forsvant etter hvert, og det skulle bli sol resten av dagen. Turen oppover forbi Bjørnholt og langs Hakkloa gikk greit. Første pause tok jeg på dammen ved Store Sandungen. Så var det å fortsette rundt vannet, gjennom tunet på Sandungen gård og fortsette på veien som krysser Katnoselva. Så var jeg framme.

Det var ikke mange på hytta på Katnosdammen, og en annen syklist mente det kunne skyldes manglende wifi-tilkopling.

På tide å få i seg litt mat og drikke. Vørterøl og Real turmat Tikka Masala. Sistnevnte var overraskende velsmakende. Til og med Hellstrøm ville gått god for den.



 

Ikke verdens beste bilde, og et litt vanskelig motiv uten telelinse. Innleggets fiskerelaterte bilde: En ledning rett over demningen viser at noen har hatt uflaks i et kast.

 

Det var på tide på begynne på hjemveien. Samme vei som jeg kom. Ikke veldig mange ute. Helt i orden å unngå kø på en ellers trafikkert strekning i marka. En lang, men ikke alt for slitsom tur i marka, med et turmål som kan anbefales. Så var jeg tilbake på Sognsvann, og jeg kunne avslutte dagen med middag og en dusj.

 









 

 







20.8: Sognsvann-Store Sandungen-Måsjøen-Trehørningen-Gørjehytta-Bjørnholt-Hammeren

Valg av rute falt på ei jeg har sykla før. I år skulle jeg sykle motsatt retning. Transportetappen opp til Bjørnsjøen gikk fredelig og rolig. Hadde sett for meg mye trening til Birken, men det skjedde ikke. Mye vann i Bjørnsjøen og Hakkloelva. Ved dammen på Store Sandungen hadde jeg lang pause med mat, drikke og lufting av føtter. Det var til og med sol. Neste etappe tok til. Til høyre i krysset, så sykle med utsikt over Hakkloa og forbi stien over Skinnskattberget. Deretter åpenbarte Måsjøene seg (det er to av dem, men det står Måsjøen på skiltet). Der måtte regntøyet på. Så noen fine fiskeplasser. Veien gikk videre gjennom gårdstunet på Trehørningen og langs vannet med samme navn. Fortsatt lite folk ute. Neste mat- og drikkepause tok jeg på Gørjehytta. Den er koseligere enn navnet tilsier. Hadde også ei kort pause med fotlufting på dammen ved Helgeren, og observerte abbor, ørekyt og ørret inne på grunna. Så var det å tråkke ned bakken forbi Fortjern og Smalstraum, og den bratte bakken opp derfra tok jeg til fots. Ny pause på Bjørnholt med tømming av termos og kjøp av bolle. Siste etappe gikk ned til Hammeren og gjennom Maridalen. Brukte litt over 8 timer. Heldigvis er ikke hensikten å bli fort ferdig.

12.2 - avveksling

Skitur til en avveksling. Idetørke på fiskefronten, og akkurat nok snø til en skitur med blå extra under plankene. Gikk oppover på vestsida av Sognsvann. Mellomledere i Birken-rus hadde vært på ferde og gjort løypa blankslitt. Ikke annet å vente når skiføret har vært fraværende. Tok stikkløypa opp til Store Åklungen og gikk vannet på langs. Lufta var full av glitrende snøpartikler i det kalde været. Så gikk jeg løypa inn i skogen ved bakken opp mot Ullevålseter i retning Østre Aurtjern. Lite snø også her, og litt vanskelig i bakkene. Her og der stakk kvist og lyng opp. Men det var uansett ikke ment å være en langtur. Gikk i sola over tjernet. Sola har begynt å varme. Fortsatte bort til Lørenseter, og det var turens endestasjon. Gikk samme løype tilbake, og tok lysløypa ned. Så vidt nok løssnø langs kanten til å bremse litt. Ploging på glatta vil jeg helst unngå.