Klubbvannet har vært den plassen jeg har hatt mest suksess med i år. Det måtte bli en kveldstur dit etter ei hektisk uke på jobben.
Brukte et enkelt glidetakkel til bunnmeite inn mot ei vannliljeklynge, og løftemetoden til duppmeite rett utafor dypkanten. Foring med grunnfor, hampfrø og erter. Det var mye mindre aktivitet å se enn tidligere. Et og annet sporadisk vak og noen få bobler. Kan det kjølige været ha noe med det å gjøre? Det var nemlig helt stille. Ingen napp. En times forsøk på å fiske høyt i vannet med dupp ga ingen resultater. Ikke suter en gang. Så måtte noe gjøres med bunnmeitet. Skifte av agn til brødskorpe, noe som medfører at agnet fisker et lite stykke over bunnen. En improvisert zig-rigg. Jeg hadde riktignok med noen lengre fortommer, men brukte dem ikke. Det var som vanlig musikk på badestranda, og så, klokka 21.40 bidro nappalarmen med sin versjon av "Run like hell". Stanga holdt på å bli dratt uti, og fisken raste inn i vannliljene. Den var heldigvis enkel å lirke ut. Ingen stor fisk. Faktisk ei speilkarpe. Ikke hver dag jeg får dem.
Ny brødskorpe på kroken, og en plastmais for variasjonens skyld. En time etter var det ny fisk på, ei skjellkarpe på 2100 gram viste det seg å være. Moro å se at avon-stanga tåler såpass stor fisk, og at riggen fungerer. Kanskje på tide å bruke en "ordentlig" zig-rigg neste gang? Ei ugle lagde lyd på motsatt bredd da jeg holdt på å pakke sammen i halvmørket, mørkere blir det ikke midt på sommeren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar