Sommerferiefiske 2019

Sommerferiefisket begynte med en rask kveldstur til et vanskelig karpevann. Karpene fikk servert det vanlige, en pop up-boilie på en hinged stiffrig. Hadde også med ei duppmeitestang og en boks mais for å prøve meg på den større morten i tjernet. Fikk tre mort, den største på rundt 150 gram. Ville bytte plass, og det gjorde jeg. Men kunne ikke fiske der jeg helst ville. Noen hadde plassert ei stang der. Altså var det andre karpefiskere ute, og etter en omvei inne i skogen, traff jeg på flere kjentfolk. Det lå noen takler ute mellom vannliljene, men det fantes heldigvis en ledig plass også, og jeg satte meg der, uten at jeg så noe som helst til karpene.

Deretter ville jeg prøve meg på et vann i Høland, dit 68-erne ville bo på småbruk, for så å finne ut at de ikke ville likevel. Vannet har gitt fra seg stor fisk av diverse arter, først og fremst sørv. Har ikke fått stor sørv på lenge, og det skulle også være mulig å få mort og suter. Har besøkt vannet en gang tidligere, og nå skulle jeg prøve en annen plass enn sist. Hadde to stenger, ei med methodfeeder og små boilies (8 og 10 millimeter) som agn, og så ei quiverstang med et paternostertakkel til fiske med maggot og diverse partikler.
Dybden på plassen var passe, og det var god nok plass på land til å sette opp en brolly i tilfelle det blir en overnattingstur dit en gang. Etter den første turen vurderte jeg å la det bli med det ene forsøket, men det har jeg altså revurdert. Det var mye napping fra småfisk. Og det begynte å regne og blåse. Det var en grunn til at jeg ikke hadde med duppstanga. Ellers kunne det vært en fin metode.

Jeg fikk noen mort og småbrasmer. Sørv så jeg ingenting til. Men det var flira som skulle spille hovedrollen. En fisk jeg ikke har fått så mange av. Da det hadde blitt mørkt, gikk det på en livlig fisk på methodfeederen. Den veide 540 gram, og så flireaktig ut. Det er tatt flere store flirer i vannet, men problemet med hybrider er som alltid til stede. Og hybrider er det massevis av der. Etter litt konsultasjon på sosiale medier der NMUs flirespesialister fikk granske bildet, kom vi fram til at det var ei flire. Og ny pers med svært god margin, antakelig fordobling og vel så det. Jeg kan jo ty til forslitte ordspill om at jeg kunne flire av fangsten. Men det vil jeg ikke.

Flire på 540 gram, tatt på methodfeeder og boilie

 

 

Vinden og regnet fortsatte, noen lokale ungdommer kjørte rundt på moped, og jeg fant ut at det var på tide å pakke sammen og begi seg hjemover på svingete veier. Fant ut at en kiosk på stedet serverer sushi, og da lurer jeg på om råvarene er kortreiste. Håper ikke.

 

Ville absolutt en kveldstur til Dream lake før jeg dro på hytta. Som sagt, så gjort. Været var varmt, og jeg tenkte at det skulle gå an å få fisk høyt i vannet. Derfor hadde jeg med ei stang med dupp i tillegg til den vanlige med bunnmeitetakkel. Så noen cruisende fisk, og en stor en var oppe to ganger på motsatt side. En gåseflokk fløy fram og tilbake. Det begynte å boble i nærheten av bunnmeitetakkelet. Etter noen runder med bobling, var det napp. Fisken bare gikk uten vilje til å stoppe, og kjørte seg til slutt fast. Kjipt, men sånt skjer. Den kjentes riktig tung ut. Da det begynte å mørkne, fikk jeg noen nusselige trøstefisker på rundt 20 cm på dupp og partikler. Heldigvis skal jeg tilbake en gang etter ferien, og da får jeg se om noen av de større fiskene gidder å nappe igjen.

 

Deretter dro jeg på hytta. Både fiske og fotturer sto på programmet. Vannstanden i Folla var lav, unntatt den siste dagen før hjemreise. Da hadde elva steget 30 cm etter regnvær. Det var noen vak å se, og jeg greide å få en ørret og en harr på nymfe.

Fisket i "tjønnan" var litt vanskelig. Jeg fikk høre at folk hadde sett fisk, men det var vanskelig å få dem. Fikk to mindre ørret en kveld, riktignok. De riktig store så jeg ikke noe til, men fikk øye på en halvkilos i ett tjern. Greit å vite at det fortsatt er mulig å få fisk av litt størrelse der.

 

For en gangs skyld bra vær

 

Redningen skulle bli å prøve noen nye vann. Dro opp på høyfjellet. Det første vannet var noe langgrunt, og jeg så få tegn til fisk. Dro bort til neste vann som skulle prøves, og det så riktig fristende ut. Ganske brådypt og klart vann, og stort sett lettgått terreng rundt. Fikk en ørret på 770 gram på den første turen. Den var i veldig god kondisjon, og smakte godt også.

 

 

 

Rakk en tur til for å bli bedre kjent med dette nye vannet. Fikk en ørret på rundt 200 gram. Måtte gi meg etter tre timers fiske på grunn av uværet som kom. Returen til parkeringsplassen skulle bli dramatisk med torden og haglbyger. Variabelt vær og fiske, altså. Men det er også noe av det morsomme med å fiske. Ingen turer er like.

 

 

Mange furuer med rar fasong i Nord-Østerdalen



 

 

 

 



 





Sommerferiefisket 2018

Først to uker på hytta. Vannstanden i "tjønnan" var merkelig nok middels med tanke på tørkesommeren. Tok flere kveldsturer dit og fikk ørret i spisestørrelse. Hadde kretsmesterskap i feilkroking, og til sammen tre fisk av dem jeg fikk, var feilkroka. De store var lite interessert i mat, men den siste kveldsturen hadde jeg en følgefisk på over kiloen. Godt å se at de at de fortsatt lever. Av naturopplevelser på disse turene kan nevnes at jeg så trane flere ganger.
I elvene var det lite vann og lite aktivitet. Fikk riktignok ørret på både flue og spinner, men har hatt bedre resultater tidligere. Så har det da heller ikke vært en normal sommer. Det får være en påminnelse om at det ikke bare er enkelt å fiske. Det må være mye enklere å løpe på tredemølle.  Rakk å prøve en plass jeg ikke har besøkt på mange år, en malerisk elvedal med furuskog og ei elv det går an å kaste tvers over med fluestang uten større anstrengelser, med mange interessante kulper. Den eneste fisken jeg har fått i den lille elva der, er steinsmett. Så får framtida vise om det fins annen fisk der. Til slutt må årets viktigste fisketur nevnes. Vi dro til elva inne på høyfjellet som er full av bekkørret. Med litt improvisasjon, der et knep var å holde takkelet med dupp og maggot igjen i strømmen, hadde niesa mi faktisk tre napp. Ingen av fiskene ville følge med opp på land, så her må det øves mer på tilslag. Onkel greide heldigvis å få fisk på flue.

Hjemme igjen hadde jeg først ei morgenøkt ved landets beste karpevann. Alan Blair har lagd en serie om karpefiske i bynære strøk som heter "Urban banx". Nå må noen snart lage "Suburban banks", om dette vannet som ligger en spasertur fra forstadsbebyggelsen. Slo meg ned ved et vannliljebelte med ei karpestang. Hadde også ei duppstang til mort og evt. suter eller karuss. Så noen bobler som kan ha vært karpe, men duppmeitestanga var den eneste som produserte fisk. Mort i normalstørrelse, men karpefiskerne har meldt om bifangster på over halvkiloen. Blir det flere forsøk, får jeg prøve andre plasser på vannet. Ellers var det litt underholdning i form av droneflyging om morgenen. Etter hvert blei det sjøsatt kanoer nok til en hel indianerstamme, med skolebarn som mannskap. De kom seg fram og tilbake over vannet uten kantring, og greide å holde seg på sikker avstand fra taklene.
Rakk også to turer etter abbor i mangel av bedre alternativer, da været ikke innbød til overnatting. Først en kort kveldstur i hovedstadens egen elv, og så en tur til "framhaldssogevatnet". Det siste var sterkt nedtappa, med steinørken langs land. Det var litt aktivitet, og jeg fikk en 300-grammer på spinner. En av de få fiskene jeg har fått på annen redskap enn jigg der. Lite folk å se i marka på en fredag formiddag. Hadde vannet helt for meg sjøl, og det var helt i orden.

 

Sommerkveld

 

Middag

 

 

Karpefiske

 

 

Påskefisket 2018

Ei uke ferie uten fiske går ikke an, heller ikke påskeferien. Rakk to fisketurer på fjellet i strålende sol. Sola gjorde det levelig på isen, for det var kaldt. Mye snø på isen var det, og aktiviteten under isen følgelig lav. På den første turen fant jeg et fastfrosset isbor og to pilkestikker som bygdedyret hadde glemt igjen. Det er altså ikke mindre søppel i distriktan enn i byen. Her må Slagsmål Vedum oppdra velgerne sine. Heldigvis hadde jeg med påskemarsipan slik at jeg greide å kose meg. Så tok jeg en ekstra fisketur hjemme andre påskedag vel hjemme i byen. Været var så fint at klesvasken pinadø fikk vente. Tok en tur til et nærvann med stor fisk, og nå hadde jeg med ei skogseidstikke med snelle. I det første hullet mista jeg en ørret på balanse. Skogseidstikka viste seg å være artig å kjøre fisk på. Så hadde jeg et forsiktig napp til, og det var alt. Resten av turen gikk med til å nyte plussgradene. De minte meg om at det blir åpent vann i år også.

Feriefisket 2017

Det begynte med en morgentur til klubbvannet. Da alt var klart for fiske, så jeg ei gruppe med fisk cruise rundt midt utpå. Av og til var det noen som viste seg nærmere land også. Prøvde derfor med flytebrød, men nådde ikke helt fram. Da måtte det bunnmeites, og det resulterte i et napp under frokosten. Så fikk jeg en skjeller på 3-4 kilo. Feilkroka, viste det seg. Og så kom trøstefisken, en skjeller på rundt kiloen tok hairriggen med tre maiskorn. Fant noen karpeskjell på bakken, så det var vært tjuvfiskere ved vannet. Ikke bra. Bytta swim og takkel - gikk over til løftemetoden. Det resulterte i ei karpe som kjørte seg fast i vannliljene, og så en suter.

Deretter bar det til fjells. Tok noen kveldsturer til "tjønnan". På første tur fikk jeg se en fin ørret, så fjorårets lave vannstand har ikke tatt knekken på fisken her. Disse turene ga noen mindre ørret opp til 400 gram på spinnfiske, og jeg mista en fisk på 0.5-1 kilo. Ingen større fisk kom på land, altså, men feriefiske skal først og fremst være rekreasjon. Av og til er det jo greit å senke skuldrene og kose seg på tur. Så ville niesa mi være med på en fisketur, og vi dro bort til ei fiskebrygge en formiddag med regnvær. Å fiske med dupp og toppknytt var moro, og at det var regnvær, gjorde ingenting. Dessverre fikk vi ikke brukt håven, for vi fikk ikke fisk. Dessverre ikke helt enkelt å få fisk på dagtid i det klare vannet. Heller ikke for onkel, som prøvde å etterlikne Alan Scotthorne med matchstang og waggler. Viktigst var det å lære bort at fiske er moro, også når en ikke får fisk.

Vannføringa i Folla var passelig, og de store nedbørsmengdene hadde vi ikke. Prøvde flere lovende plasser, og det var noe vaking på hver tur. Fikk ørret på både nymfe og spinnfiske, og hørte traner under fisket. Ikke hver dag det skjer.

Siste feriefisketur skjedde da jeg var hjemme igjen. Nok en morgentur til klubbvannet. Observerte igjen cruisende fisk langt utafor kastehold. Fikk likevel fisk på bunnmeite. To mindre skjellere var morsomme å kjøre på avonstanga. Den siste timen brukte jeg på blanking i nabodammen.

13.4 - en siste krampetrekning

Når det gjelder isfiske. Påskeferie med rituell tur til fjells, med til tider tvilsomt skiføre. Da er det fint at det går an å fiske. Heller godt humør på den siste isen enn surmuling over dårlig skiføre. Det kom litt snø denne dagen, og det skulle berge skiføret. Men altså: En aller siste isfisketur for sesongen 2016/2017. Kort fortalt var aktiviteten under isen særdeles liten. Ei eneste røye kom da til slutt opp mens snøen falt, og det var punktum for denne isfiskesesongen. Ringen er slutta. Isfisket begynner og slutter med røye. Jeg hørte faktisk traner på denne turen. De satt nok på et jorde i bygda. Det må være et vårtegn. Nå parkeres isboret, og fiske i åpent vann kan begynne.

Feriefiske 2016

Først på programmet sto en overnattingstur etter gull- og bronseklumpene i parken. Fant en plass der det sto to karuss og spiste helt inne ved land. Begynte å lodde dybden. Etter litt møtte det opp to kjenninger, Andreas og Jonas. Hyggelig å treffe kjentfolk, det er alt for sjelden, egentlig. Andreas mente jeg burde gjøre et forsøk etter de to fiskene nær land. Firte ned en loffbit. Den ene fisken stakk av. Den andre sugde i seg loffbiten, omtrent som når en støvsuger sluker en lodott. Fisken veide 1290 gram. Fin start, og en påminnelse om at denne karussen skiller seg noe fra annen karuss mht. levevis.
Gutta fra X-Cpert slo seg ned på motsatt side av dammen.

Brukte to stenger som jeg pleier, ei duppmeitestang og ei med boltrigg. Denne riggen besto av en krokfortom på 4-5 cm med hairrigg, og et søkke på 15 gram. Jeg fikk to fisk til på kvelden, en på 1060 gram på dupp, og en på 1100 gram på bunnmeite. Den siste tok etter at det hadde vært gjentatte rullinger på forplassen i halvmørket. Noen forbipasserende kunne se at hangeren rørte på seg, og at lyset på alarmen lyste. De så også en vånd som løp over stien. På motsatt side gikk gutta fram og tilbake med raslende veieposer.Ytterligere en fisker møtte opp om kvelden, nemlig Simen.
Etter noen timers dårlig søvn tok jeg fatt på fisket i grålysningen. Kort fortalt fikk jeg 5 fisk på morgenen, 1160, 1310, 1380, 1430 gram, og en som jeg ikke veide. Fiskene jeg fikk på boltrigg holdt på å trekke stanga uti, det er den eneste gangen jeg har opplevd det med karuss.
Av annet nytt kan nevnes at det er gjemt en Pokemon-figur i parken, og noen av dem som var ute for å lufte seg, var på jakt etter dem. Om det er like utfordrende å finne dem som å fiske stor karuss, skulle jeg likt å vite.

Så var det tur på hytta. Fisket var elendig. Spesielt i "tjønnan" var det treigt. Grunnvannet sto ekstremt lavt. Kan det være en sammenheng? Mista en fisk på første turen, ellers hadde jeg følgefisk, for det meste røye. Måtte finne fram til min indre Stig Werner, og prøvde med en enkeltkrok med maggot i en fortom etter sluken. Det hjalp heller ikke. Fikk øye på et nytt innslag i faunaen i Nord-Østerdalen, nemlig skarv.
Hva gjør en da? Jo stikker til høyfjellet, uten mobildekning, og trøstefisker bekkørret. Fikk en håndfull slike på to turer, og noen kulper jeg prøvde for første gang i fjor, viste seg å inneholde fisk.
En kulp i Folla måtte også utforskes. Typisk harrstrekning med svak strøm og jorder på hver side av elva. Litt som Nitelva. Det var vaking på hver tur, og jeg brukte fluestanga mye. Hadde noen forsiktige napp. På den siste turen begynte det å blåse såpass at jeg måtte finne fram lettspinnstanga, og helt nede ved glattstrømmen kunne jeg kroke en ørret på 400 gram på spinner. Plaster på såret, og god middag.

Vel hjemme igjen hadde jeg en ny bolk i framhaldssogevatnet. Det var en blanketur. Det mest dramatiske som skjedde på turen, skjedde på vei hjem. Et rådyr sprang over veien i Hakadal. Vannstanden hadde steget mye etter alt regnet dagene før. Ved Riksmålshytten med "Ingen gjennemgang"-skiltet, måtte jeg langt ut i geografien for å unngå nettopp gjennemgang. Jeg fikk nok en gang se at texasrigg fungerer fint på vanskelig bunn. Men når får jeg fisk på den? Fylgj med...

Måtte en tur til klubbvannet også. Det begynte som en liten nedtur. Ubudne gjester hadde lagt igjen ølbokser på swimmen. Stort sett slike som ikke kan pantes her i landet. Gjorde et forsøk med friline/lett bunnmeite først. Uten resultat. Det var ingen bobler å se, derimot var det fisk som gikk i overflata langt utpå. Noen av dem kom nærmere land, så jeg gikk over til flytebrød. Etter litt venting fikk jeg et voldsomt napp, og etter noe tautrekking der avonstanga sto i helspenn, gikk en ny karpepers i håven. 3700 gram. Jeg nærmer meg 4000 gram sakte, men sikkert. En av de mistenkte forsøplerne, som jeg har sett ved vannet med ølboks i hånda tidligere, kom forbi og sto og kopte da jeg veide fisken. Gikk ned til nedredammen og tilbrakte den siste timen med å blanke der.

Etter påskerøye

"Tjønna" med fenomenal siktedybde, lys sandbunn og furuskog rundt er ikke verdens beste røyevann, til tross for at jeg en gang så en lokal fisker lande ei kilosrøye der. Likevel må jeg ha noen fisketurer i påsken. I år var skiføret dårlig, så dårlig at jeg faktisk gikk til fots noen turer. Derfor er det fint å kunne fiske innimellom. Brukte også litt fisketid i noen nabovann, men der er det tvilsomt om det fortsatt fins røye. Begge fisketurene jeg rakk i påsken var av typen "ett napp, én fisk". Hadde jeg stått opp tidligere, kunne det sikkert gått bedre, men en skal ikke ta fisket så seriøst alltid. Av og til er det lov til å ha lang lunsjpause med påskemarsipan, og det er bare hyggelig å kunne stå på 1 meter is mens det er plussgrader i lufta. På den første turen lot ei røye seg lokke av blink og maggot i et av de dypere områdene, og da høyt i vannet. Under vårfiske etter røye lønner det seg altså å fiske seg oppover. Så var det slutt. På den andre turen fikk jeg en ørret på mormysjka i det samme området, og den fisken fikk markere at isfisket er slutt for i år.

Sommerferiefisket 2015

Ikke veldig mye å rapportere om, men noe har jeg fått ut av sommerferien. Den første uka var været vekslende, og innbød ikke til lengre overnattingsturer. Ikke var jeg helt motivert heller. Jeg tok en kveldstur til et vann jeg har kjørt forbi på vei til fiske i marka, der det angivelig skulle være stor abbor. Den endte med blanking. Spinnere og poppere ville ikke fisken ha, og bunnen var for vanskelig til at jiggfiske var morsomt. Høydepunktet på turen var beveren som lagde et plask da jeg nettopp hadde sveiva inn.
Det kjølige været kunne kanskje ha ført til at karpene ville spise? Neste tur gikk til klubbvannet. Valgte standardoppsettet i stedet for å satse på flytebrød i regnbygene. Kjedelig, men det fungerer. Jeg fikk ei karpe på bunnmeite med erter, en vanlig fisk på rundt 2 kg.
Deretter dro jeg på hytta. Der fikk jeg noen kveldsturer i "tjønnan" på de flate furumoene. Det begynte friskt med en ørret som var oppe i lufta 3 ganger før jeg kunne lande den. Fangstplassen var en dypkant rett ved ei mye besøkt fiskebrygge. For anledningen uten brukere. At fisken ikke lærer... Største ørret veide i år 750 gram. Om jeg ikke fikk fisk på hver tur, var det i alle fall noe aktivitet med følgefisk og forsiktig napping. Det beste med dette fisket er at det foregår i fredelige omgivelser uten folk på alle bauger og kanter.  Årets viktigste fisketur fikk jeg også arrangert: Niesa mi ville bli med på fisketur med nyinnkjøpt toppknytstang. Vi stilte oss opp på fiskebrygga for å se om noen av følgefiskene fra turene i forveien ville ha maggot. Vi fikk ikke fisk, men uansett er jeg fornøyd med denne fisketuren - vi holdt på i en time, jeg hadde sett for meg 10 minutters fiske før 4-åringen ikke hadde tålmodighet igjen. Så prøvde jeg meg på fluefiske og trotting på noen strekninger i Folla. På den ene har jeg observert fluefiskere fra tid til annen. Litt mye vann i elva, og den eneste fisken som viste seg, var antakelig selektiv på fjærmygg. De obligatoriske turene i etter bekkørret i høyfjellet hadde jeg også tid til. Ellers i ferien fikk jeg lest "Fiskestrategier" av Rune Johansen. Ei noe spesiell, men nyttig fiskebok.

Påskefiske

Også i år kunne isfisket avsluttes i påsken, med litt røyefiske som avveksling fra skiturene. Ingen store fisk, men isfiskere er ofte nødt til å se det store i det lille, slik som fisk som faktisk vil nappe. Kombiner dette med lite snø på isen og sola som har begynt å varme, og du får en trivelig fisketur. På den første turen var orrfuglene i gang med spillet om morgenen. Da jeg endelig var på plass i vika der jeg ville begynne, kom den første røya i første hull. I de to neste hullene fikk jeg to fisk til. De sto inntil to meter over bunnen. Røya kan gå litt høyt i vannet på vårparten. Så var det stille lenge, og først etter at jeg hadde spist brødskiver og Kvikk-Lunsj var fisken sulten igjen. Da mista jeg en ørret i dypkanten ved en holme. Et skoleeksempel på en isfiskeørret som tok en mormysjka en meter over bunnen. Så fant jeg på å traske bort til et annet tjern og prøve der, men til ingen nytte.
På den siste turen var det lite som skjedde, og været var litt mindre bra, med vind og snøbyger. Jeg fikk til gjengjeld bli litt bedre kjent på et par plasser jeg ikke har prøvd vinterstid. Dette var turen som bare gir ett eneste napp. Det kom i et dyphøl, og på isen havna det ei røye som markerte at isfisket er slutt for nå.

Rapport fra feriefisket

De to siste ukene av ferien gikk med til fiske og fotturer i nord-Østerdalen. Jeg tok noen kveldsturer i "tjønnan" med klart vann og lys sand- og grusbunn, omgitt av flate furumoer. Her er det først og fremst lettspinnfiske som gjelder. Tett skog langs bredden gjør fluefiske vanskelig. Første kvelden hadde jeg en kilosørret etter sluken. Den viste seg igjen noen kvelder seinere. Fikk noen mindre ørret etter hvert, men jeg har opplevd bedre. Kan varmen tidligere på sommeren ha hatt betydning? Likevel var den større fisken med på notene så vidt det var. En kveld rett før stupmørket inntraff, tok en lang og noe slunken ørret på 975 gram sluken i det den passerte dypkanten. Største jeg har fått i akkurat det tjernet. Jeg hadde med noen bokser maggot og ei matchstang, og fikk prøvd litt trotting i Folla. Neppe mange som har prøvd det i den aktuelle delen av elva. Vannstanden var i motsetning til tidligere år passelig. Jeg observerte en stor harr og flere vak i en kulp jeg har tenkt på å prøve lenge (men blitt forhindra av for stor vannføring). Typisk harrstrekning med svak strøm. Så var det bare å jobbe seg nedover elva med en gjennomsiktig Drennan-loafer og en krok med maggot. Det eneste som gadd å nappe, var en ørret rett over minstemål. Jeg tok også noen "trøsteturer" med fluestang i ei sideelv til Folla, full av bekkørret. Ikke det fisket som er mest interessant å lese om, jeg er klar over det. Likevel er det en hyggelig opplevelse å rusle langs elva i lettgått høyfjellsterreng uten å se et eneste menneske,bare heilo, sauer og kanskje en tårnfalk.Det er to teknikker jeg bruker i denne elva. Den ene er en slags tsjekkisk nymfeteknikk med fortynga nymfer. Den andre er den gode, gamle våtfluesvingen, som brukes i de større kulpene. Gjerne med klassiske våtfluer, slike folk lærte å bruke av far sin og far hans før det. Og visst napper det. Feriefiske og avkopling på sitt beste.

Det våres mer og mer

I påsken kunne jeg avslutte isfisket for denne sesongen med fiske i krystallklart vann. 6 timer med blink og mormysjka ga ingen resultater, klinisk dødt var det. Egentlig kan det være det samme nå som sommerfisket har begynt. Vel hjemme fra hytta tok jeg en sykkeltur i marka 2. påskedag. Veien oppover mot Ullevålseter var nesten helt bar, og hestehoven og hvitveisen var godt synlige i veikanten. Isen hadde gått på noen større sjøer. På det "hemmelige" myrtjernet lå den fortsatt. Uansett så den råtten ut, så det tar neppe lang tid før den går.
I skrivende stund har jeg noen partikler liggende i bløt, de skal kokes og brukes til karpene i klubbvannet. Håper de faller i smak.

27.3 - påskefiske

Rakk en fisketur i påsken innimellom skiturene. Den første timen forløp uten annen aktivitet enn rolig gynging i stikka. Etter forflytning til et dypere område i tjernet og bytte fra blink til mormysjka, kom dagens eneste røye opp, og en time etter fikk jeg en ørret på 300 gram noe nærmere land. Begge tok en meter over bunnen. Etter det skjedde det ikke noe mer. Den siste timen brukte jeg på et annet tjern like i nærheten, og fikk en liten ørret på mormysjkaen.
Snøen på isen var tørr, men det var bare flekker på land, og jeg håper det er et vårtegn.