Da er fisket ikke noe å rope hurra for, men så lenge temperaturen er medgjørlig og føret bra, blir det fiske. Denne gangen til et skogsvann. Ikke det enkleste vannet, men det er mulig å få fin abbor der. Første overraskelse kom på veien fram. Det var faktisk snø på bakken. Kryssing av vannet gikk upåklagelig. Ingen snø, men så mye rim at jeg ikke trengte å bruke brodder. Drømmeføre. Isen viste seg å nærme seg halvmeteren. I vika der jeg begynte prøvde jeg litt kikkefiske og så at en fisk tok mormysjkaen. Den ville ikke sitte. Etter boring av nytt hull fikk jeg en sik og var borti flere. Lette å miste. Etter plassbytte fikk jeg en sik til. På turens tredje og siste plass var det stille lenge. Abborfiske midtvinters er ikke begivenhetsrikt, men med mormysjka bør det kunne gå. Bare toget, skøyteløpere og et menneske på fatbike lagde liv og røre. Hvorfor heter det forresten fatbike? Ingen jeg har sett på slike sykler har vært i nærheten av overvekt.
Da jeg gikk tilbake til et gammelt hull etter resultatløst fiske, mista jeg en abbor på rundt 300 gram i hullet. Kroken hadde brukket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar