En vri på Bismarcks utsagn om at politikk er det muliges kunst. Etter både Brexit og et valg der De forenklede stater fikk en hotelleier med rart hår som president, kan det se ut som om det meste er mulig. Nok om det.
Å fiske stor abbor må også sies å være en kunst, og med balansepilk blir det kan hende balansekunst?
Med blank is på rundt 15 cm så langt øyet rakk, bega jeg meg ut i Enebakks skjærgård på første fisketur i 2017. Et godt stykke unna satt det to fiskere som holdt på med ismeite. Det var godt å høre lyden av en nappalarm igjen, faktisk. På første stopp satt jeg i rundt 1.5 time før de første abborene meldte seg høyt i vannet. Fikk 3 mindre fisk på balanse og pimpel mens skøyteløperne suste forbi. Fant ut at jeg ville flytte meg. På neste plass fikk jeg to mindre fisk til før jeg kjente lugging fra noe større. I et hull lengre bort rakk jeg å fiske meg opp til midt mellom bunn og iskant før jeg kjente fisk. Et eller annet sugde i seg balansen. Hoderisting fulgte. Abbor! En pelagisk jeger kom opp av hullet. 1040 gram. Det er det som kalles pangstart. Fjoråret halvkilosforbannelse er tydeligvis brutt. Bestemte meg for å bli på plassen. Samme kunne det være at det ikke skjedde mer. Avslutningen av fisketuren skjedde med et bukk - kilosabbor må en takke pent for. Får jeg flere, skal jeg bøye meg i hatten, slik de pleier i Enebakk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar