26.8 - en bomtur

Tenkte det ville passe med å begynne abborfisket igjen, og med det en ny bolk i framhaldssoga om vanskelige skogsvann. Parkeringsplassen var fullere enn antatt i grålysningen. Ikke nok med det, det var telt på hver av favorittplassene da jeg kom opp til vannet. Hadde jeg vært bergenser, ville jeg ropt «hææælvææætæææ». Men dra hjem kan en ikke. Så da fikk jeg bli bedre kjent med andre plasser, uten fisk. Begynte i bukta ved dammen. Litt vanskelig bunn, men med texasrigg lar det seg gjøre å unngå for mange bunnapp. Likevel blir det en del tapt redskap, men jeg har heldigvis fast jobb, og bruker ikke helgene på å drikke overprisa Carlsberg og ta drosje hjem. Dermed blir utgiftene til å leve med. Så prøvde jeg langs en odde. Samme bunnforhold der. Ikke helt topp, men heller ikke bånn. Og ingen napp. Eneste synlige dyreliv var ei fiskand. Tidlig på formiddagen pakka familien på den ene plassen sammen og dro sin vei, og like etter gikk jeg bort for å se om det var fisk der. Det er en av de få plassene på vannet jeg har fått fisk. Null aktivitet også der, og masse fuglemøkk på bakken. Kanskje like greit at jeg ikke stilte meg opp der i halvmørket. Jeg får komme sterkere tilbake en annen gang. Og jeg har andre vann jeg også vil prøve. Det vert spanande.