25.1 - lakeforsøk med pionerånd

Spontan klubbtur etter lake på et nytt vann. Anders, Andreas og Jon K. hadde allerede møtt opp for å fiske abbor på dagtid. Jeg måtte sitte på jobben. Dro av gårde i mørket etter middag. Det var lett å gå på isen. Faktisk ikke alt for mye snø. Og det var lys her og der fra bebyggelsen, slik at det ikke var stupmørkt. Hodelykta måtte på likevel. Et sted ute på vannet så jeg det blinke i ei hodelykt. Der var gutta. Og etter litt åpenbarte et isfisketelt seg. Der var de. Bunnmeite var visst tingen. Sitte i et lunt telt og vente på napp. Monterte ei ismeitestang jeg satte ut, og hadde med ei stikke til dunking. Andreas hadde hatt ett eneste napp, sa han. Prøvde litt dunking et sted med steinbunn, uten resultat. Satte meg heller i teltet og diskuterte hvor lakene hadde blitt av. Hvor befant de seg på vannet? Visstnok skulle det være tatt lake på over 5 kilo der. Prøve ny plass neste gang? Var det bare lite aktivitet eller hadde vi satt oss på feil sted? Mye som må klaffe for at de store lakene skal landes. Og så er det forhold vi fiskere ikke har kontroll over. Vær, vind, snø. Ting som kommer i veien for fiske, som jobb, støvtørking og sykdom. Virkeligheten er altså ikke så enkel som NLP-coacher skal ha det til, der alt er opp til en sjøl. Men de foretrekker vel heller sofaen og selvinnviklingsbøker framfor det virkelige livet. Vi pakka sammen og dro hjem, klare for årsmøtet i NMU dagen etter.