Isen hadde blitt sikker etter det vekslende været i november. Hadde tatt en feriedag og var klar for isfiske igjen, til tross for lavtrykk med sluddbyger og vind. Dro til et lite tjern som er skjerma for den verste vinden og inneholder stor abbor. Et håpløst vann for balansefiske. Som plass for første isfisketur i sesongen 2019/2020 fikk det duge. Balanse var fisken ikke interessert i. Med eksperimentstanga med dropshot gikk det litt bedre, og jeg fikk to abbor på dette. Da var sesongen i gang.
Så var det klart for røyefiske og den årlige turen til Hakadal. Tåke er ikke det beste fiskeværet, og tåke var det den dagen. På varpet var det lite aktivitet. Mulig jeg var for seint ute til å få med meg det beste fisket, men jeg tar ingen sjanser, og vil at isen skal være helt sikker når jeg tråkker opp bakkene til Elvannet. Først da jeg firte ned en mormysjka på 5 mm skjedde det noe. En ørret fikk bli med opp. Prøvde på to andre plasser også, hvorav en til nå uprøvd, og der fikk jeg endelig ei blankrøye, og til slutt en abbor. Bedre lykke neste gang.
Så hadde det blitt lille julaften. Røyefisket var altså dårlig. Med humane temperaturer på rundt null fikk jeg heller begynne på sesongens gjeddeprosjekt. Målet er å få en gjeddepers med mer anstendig vekt. Det var hyggelig å kunne laste pulken i halvmørket, bore noen hull, sette ut gjeddestenger og angeldonfjær og så fiske mer agnfisk. Ærlig talt liker jeg mer bevegelig isfiske, men jeg vil ha stor gjedde, så da blir det ismeite. Taklene var plassert 1-2 meter under isen. Fisket etter agnfisk gikk ikke helt bra. Fikk noen abbor, bare én var stor nok. Klokka 11.20 var det napp på takkelet som var plassert på den dypeste plassen. Med en 300 grams sik som agn var jeg spent på hva som kunne sitte i den andre enden av takkelet. Det var ei snipe på rundt kiloen. Etter lunsj prøvde jeg en ny plass jeg fant i på en tur i slutten av mars, der det muligens også kan gå stor abbor, for det er ei grunne. Fikk en sik og en abbor, så da var agnfisken til neste tur i boks. På ettermiddagen, mens jeg fant fram termos og siste rest av matpakka, måtte det nappe på abboren som var plassert ved kanten mot dypere vann. Kjentes ut som en tyngre fisk, men den slapp rett under iskanten. Så var det å pakke sammen og ønske gjeddene god jul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar