Midtvintersfiske 12.1, 25.1, 26.1, 1.2

Må skrive litt igjen. Vinteren har så langt vært litt merkelig med lite snø, men isen har faktisk vært sikker. Først en ny gjeddetur. Blankisen måtte brukes, og med de høye temperaturene for årstida, var det dessverre ikke godt å si om isen ville være sikker lenge. Blir vintrene verre framover, kommer jeg til å savne isfisket. "Ja, men du kan jo fiske fra land", kan jeg høre for meg at krampeoptimistene sier. Vel, skal en begrense seg til fiske fra land hele året, går en glipp av mye moro. Spesielt når grunnene der abbor og gjedde liker seg, ligger langt fra land. Det samme gjelder røyevarpene. " Kjøp båt, da" sier optimistene. Jo, kanskje det, hvis de skjønner at motor ikke er tillatt i "mine" vann. For disse som har båt pleier vel helst ikke å ro?
Men altså, isen var heldigvis sikker. Gikk en lang strekning for å prøve en ny plass. Agnfiskene var snart på plass, og jeg fant fram mormysjkastikka for å fiske agnfisk. Fikk en sik på mormysjka, mens det ikke var liv på gjeddestengene. Da det ikke skjedde noe mer, bytta jeg plass etter lunsj. Der viste det seg å være mange skøyteløpere, og en av dem sto lenge og glodde på den ene gjeddestanga.

To uker etter var det faktisk på tide med ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Anders i klubben skulle på overnattingstur til det treige vannet jeg har brukt litt tid i. Han kunne melde om en abbor på 700 gram fredagen. "No vert det spanande", tenkte jeg. Befant meg på vannet lørdag morgen, og det var stille lenge. De to første plassene var helt døde. Både isen og himmelen var grå, og det var  så vidt kuldegrader. Gikk bort til dit Anders satt, i nærheten av en holme. Etter noen resultatløse hull på sju meters dybde, bytta jeg ut balansen med en mormysjka på 5 mm og prøvde på fire meters dybde. Da fikk jeg et løftenapp, og kunne lande en skogsabbor på 800 gram og 38 cm med nydelige farger. Tidligere har jeg fått fisk i vannet på opp mot 590 gram, og så har det stoppa der. Nå er den grensa endelig overskredet. Så vart det dau-stilt, akkurat som soga til Hallstein Bronskimlet. Blir det denne issesongens beste fisk? Det gjenstår å se. Bilde har jeg ikke lagt ut, da det viste seg å bli skuffende uklart.

Måtte ut dagen etter også. Ny gjeddetur etter stuttjukke sikspisere. Måtte velge plan B med hensyn til plasser, da plan A viste seg å være opptatt. Denne dagen var også abbor og sik nesten fraværende. Fikk til slutt to abbor så jeg har agnfisk til neste tur. For jeg fortsetter med gjeddemeite, om agnfisken så må ligge i fryseren til desember. Nok en gang var det mange skøyteløpere ute, og blant dem flere barnefamilier. Oppløftende at folk kommer seg ut og ikke bare koper på Netflix og Youtube.

Ei av mormysjkastikkene jeg bruker. Postsovjetisk design på sitt fineste, fra den gangen Jeltsin var president i Russland.

Angeldonvippa jeg bruker. Med vinkelskrue som stanghviler og bjelle for ekstra nappvarsling. Fester sena i strikken som sitter rundt plastskiva, da klypa helt foran er i strammeste laget. Med vipper lagd fra bunnen av kan en lage bedre løsninger, men denne fungerer greit nok.

Til slutt en kveldstur etter lake. Knekklys i stangtuppen og paternostertakkel. Trist med plussgrader og åpent vann midtvinters, men høstens laketurer var hyggelige, så jeg dro til et sted der lakene blir betydelig større enn på Fetsund, nemlig Bingsfoss. På veien oppover konstaterte jeg at Viken fylke og Lillestrøm kommune har fått nærmest meningsløse fylkes- og kommunevåpen. Vil det bli forandring hvis han som gliser sånn blir statsminister og det blir fylker og kommuner på hvert nes og i hvert veikryss igjen?

Med varm te på termos var det riktig hyggelig i mørket, og på motsatt side av elva var det en eller annen som lyste med lommelykt. Lakene var ikke interessert i mat. Det er fare for at jeg kom for seint, og at lakene er i gang med gyting. Men noen nybegynnerfeil må være lov. Kanskje kommer jeg tilbake når de er ferdige med gytinga. Eller skal jeg vente med å bruke karpestengene til det de egentlig skal brukes til?

.