Har tenkt på å prøve ørretfiske på isen på Øyungen stadig vekk, og så fikk jeg endelig en mulighet. Snø og vind er ikke det triveligste været, men ville prøve likevel. Det endte med blanking. Isen var fortsatt overraskende solid. Traff på flere skøyteløpere, og ikke alle var klar over at det er fisk i dette vannet. Så også ei skummel råk. Pass på!
Råk i et område der isen ofte er usikker
En kombinasjon av lave temperaturer, 20 cm nysnø og et behov for litt søvn på morgenen gjorde at jeg tok en ny tur til Øyungen helga etter. Gjeddefiske ville være uforsvarlig med lave temperaturer. Pulken var med, og det var jeg glad for. Den gjør transporten litt lettere, og det er enkelt å ta med seg litt mer enn det aller nødvendigste hvis det er behov for det (som ekstra klær og mat). Vil anbefale alle isfiskere å skaffe seg en enkel pulk. I alle fall hvis de pleier å fiske på større vann eller det er langt å gå til vannet. Min pulk er fra Biltema, og det fins mange andre typer.
Det går fram av bildet at en pulk har plass til isbor og kjølebag til mat og drikke. Stolsekken får også plass oppi. Jeg liker å sikre bagasjen med noen bagasjestropper. Under gjeddefisket har jeg med ei oppbevaringskasse til avkrokings- og veieutstyr, og en boks til agnfisken.
Selve fisket var treigt. Ikke overraskende mislikte fisken nysnøen. Hadde ett eneste napp på mormysjka.
Så kom viruset alle snakker om. Bestemte meg for å holde avstand til andre og ta sesongens siste ismeitetur. Å unngå nysgjerrige forbipasserende passer meg fint. Isen hadde blitt snøfri, og været var så fint som det får blitt. Sol og nesten vindstille. På den første plassen jeg prøvde hadde jeg to napp på agnfisk i løpet av formiddagen, og ett napp på mormysjka. Fikk ikke et eneste spørsmål om isen var sikker, da de fleste andre jeg så holdt akseptabel avstand. Etter plassbytte var det napp på agnfisken igjen, og sesongens siste ismeitegjedde viste seg å bli en trekilos med høy BMI. Tatt på abbor, da jeg ikke hadde fått sik under turene tidligere på vinteren. All aktiviteten under denne turen skjedde på tre meter dypt vann.
Ismeitestang og angeldonvippe på våris
Avkrokingsmatte og veienett hører med på gjeddemeite
En aller siste tur til Øyungen dagen etter, og sesongens siste isfisketur. Det var mange biler på parkeringsplassen. Og mange telt langs vannet. Forbudet mot hytteturer har noen bivirkninger, tydeligvis. Det var trivelig med blankis og fuglesang om formiddagen. Fikk en liten ørret på den første plassen, så da var målarten i boks. Så er spørsmålet fortsatt om de større vil nappe om vinteren. Fikk også tre abbor. Da jeg kom ned til parkeringsplassen igjen, var parkeringsplassen full, og på vei hjem passerte jeg flere mennesker som hadde funnet fram sykkelen for våren. Det har vært en merkelig isfiskesesong. Først mildvær som greide å begrense fiskemulighetene, og til slutt en pandemi. Begge deler bør være en vekker for menneskeheten. Nå kan ikke sjølutnevnte eksperter fra "Livets harde skole" hjelpe oss. Ikke mirakelpredikanter eller alternativbehandlere heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar