April og mai

Våren kom, og fisket i åpent vann kunne begynne. Her kommer altså beretninger om begynnelsen. Begynnelsen på flere typer fiske. Meitesesongen fikk en start med en tur til Indre Østfold. Hadde en artig naturopplevelse allerede da jeg skulle sette meg i bilen. En grevling kom løpende mot meg, og bråsnudde. Ved elva var alt som det pleier om våren. La fra meg utstyret i fjorårsgresset og satte i gang med foring. Noen traner fløy over jordet. Fisket hadde bare vart i noen minutter før årets første stam ville se hvor mye en quivertip kunne bøyes. Fisken veide bare rundt kiloen, men sesongens førte fisk er stas uansett. Fikk ikke flere fisk etter det. Dro videre for å prøve et nytt sted i elva, og det så riktig trivelig ut. Men ingen tegn til fisk. Observerte linerle og hørte lerke. Ingen andre fiskere var å se. Noen uker etter prøvde jeg Nitelva. Ingen andre fiskere der heller, og ingen tegn til fisk. Vannstanden var fin. I motsetning til tidligere år var det ikke noe russebråk.

Hadde bestemt meg for å ta noen turer etter stor mort i et vann der de først og fremst har opptrådt som bonusfangst. Det er for galt. Mortefiske høres kanskje kjedelig ut, men stor mort er noe helt spesielt, og en ordentlig utfordrende fisk. Omtrent slik som ørret på 300 gram når den skal fiskes med flue. Ikke alle er klar over det, men det er heller ikke mi skyld at noen er uvitende. Særlig gjelder det gubber som har forlest seg på gamle dagers fiskelitteratur og på rein trass skal fiske slik som forfedrene uten å være åpne for nye impulser. Påstander om at bare fisk med fettfinne kan regnes som verdig sportsfisk bør besvares med "OK, boomer", akkurat slik kidsa parkerer grinete gamle gubbers påstander om at alt var bedre under krigen. Fjorårets generaltabbe der jeg fikk stor mort uten å kunne veie den på nøyaktig vekt, skulle rettes opp. På første og tredje tur fikk jeg bare småfisk opp mot 150-200 gram, mens på tur nummer to var jeg på rett sted til rett tid. Samme plass som året før. Kasting med den minste feederen jeg hadde, og mais/maggot som agn resulterte i mange senenapp under hele turen, totalt ni fisk på land, og så sesongens hitil beste fisk: En mort på 750 gram og 37 cm. Endelig! Russen var ute denne kvelden med medbrakt musikk, og det er mulig at stor mort liker musikken til Tix. Det eneste tipset jeg har for fiske etter stor mort (over 400 gram) er å finne det riktige vannet. Standard quiverfiske med et paternostertakkel og foring med feeder går fint. Det samme med duppmeite. Mais, maggot, mark og loff er velfungerende agn. Kveldsfiske inn i mørket skal være best for de største. På den siste turen hadde jeg også med ei karpestang, men karpene var ikke å se. Prøver igjen en gang det ikke er badevær. Og kanskje får jeg nok en stor mort som bonus.

Ørretfisket i marka kom noe seint i gang pga. sein isløsning. Fikk tatt noen korte turer øverst i Akerselva uten resultat, muligens pga. mye og kaldt vann. Så var det på tide med en dagstur da isen endelig hadde gått. Noe kjølig vær og regnbyger, og fortsatt is og snø her og der. Først dro jeg innom et nytt vann uten å se noen vak, og besøkte to andre vann med samme resultat. Det "nye" vannet skal få en sjanse til, da det så ut som et trivelig sted. Passe stort, og omgitt av torver med gode kastemuligheter. Så kom varmen, og jeg dro oppover til en av elvestubbene i marka. Her blir ikke fisken spesielt stor, men denne plassen er ikke veldig trafikkert, og nettopp turtrafikken i hele Oslomarka har vært stor det siste året pga. stengte treningssentre, uteblitt utepils og forbud mot opphold på hytter i Sverige. Endelig var det noe vaking å se, men fluefisket ga ikke resultater. Først da jeg monterte lettspinnstanga og kasta oppstrøms med en svart Vibrax var det en bekkørret som gadd å nappe. Tørrflueautistene får ha meg unnskyldt. Det var fortsatt mye vann i elva etter issmelting og regnvær. Det var også mye folk ute på tur. Enkelte tar dessverre med seg stresset fra jobben ut på tur, og det er ikke morsomt når konsulent Strebesen kommer tråkkende på sykkelen sin så barnefamiliene må søke dekning i grøfta. Og folk har en tendens til å klumpe seg sammen på bestemte steder. Det er merkelig hvor konforme vi nordmenn er når det gjelder turmål. Folk skal på død og liv marsjere i takt over Besseggen i stedet for å prøve å finne andre steder der naturopplevelsen er like stor og slitasjen på naturen mindre. Som nettopp nevnt hadde jeg jo en fisketur i Indre Østfold bare noen kilometer fra E18 der jeg ikke så et menneske ved elva. Naturen er riktignok ikke helt uberørt der, men så lenge det fins fisk i elva og det ikke er en golfbane like ved, er det bra nok for meg. Og der kan jeg fiske hele dagen uten å se for mange mennesker. Ikke spektakulært, kanskje, men hyggelig. I høyfjellet er det derimot fullt av overstimulerte mennesker med behov for spektakulære opplevelser. Kan de ikke begynne å ruse seg i stedet? Den siste begynnelsen var begynnelsen på karpesesongen i Dream lake med en lang dagstur pinseaften. Vanntemperaturen stiger nok ganske raskt i den kystnære dammen, og det hadde blitt tatt fisk der helga før. Avløste Simen som hadde hatt en overnattingstur. Regnbygene kom og gikk, hegrer og gjess fløy forbi. Og det var liv i dammen. Fikk seks mindre karper. To på dupp og partikler, og fire på 10 mm popup på helikopterrigg. Bra å se at den riggen fungerte. Og til og med relativt liten fisk lar seg ikke bare taue inn. De store får jeg ta en annen gang.