Oppsummering av september

Det skjer hvert år. Gresset begynner å visne, dagene blir kortere, og løvet på trærne blir gult. Det blir høst. Høsten er en like stor klisjé som våren, bare at den får mindre oppmerksomhet. Fisket i september bød ikke på stor fisk, men det var liksom ikke så nøye. Kanskje var jeg fornøyd med vårens og sommerens resultater og bare ville på fisketur for å unngå å gå på veggen? Det er ikke alltid det er nødvendig med stor fisk. Av og til er det viktigst at det napper. Eller at en får fisk på en morsom metode. I det lille norske meitemiljøet blir det ofte vel mye opptatthet av stor fisk og prestasjoner. Og poengjakt for enkelte del. Det er morsomt og utfordrende med stor fisk. Og det oppstår en egen følelse når en får stor fisk. Det er jeg enig i. Men av og til bør en kunne senke skuldrene og kunne ha en hyggelig fisketur uten at størrelsen på fisken betyr alt. Det danske uttrykket "lystfiske" er et godt uttrykk. Stress og prestasjonsangst er dessverre noe mange sliter med, og den ukentlige fisketuren bør først og fremst være avkopling. Så en slipper å bruke penger på yogakurs eller sovemedisin. På den annen side er det som sagt morsomt med stor fisk. Skal jeg ha stor fisk, så innretter jeg meg etter det når det kommer til valg av vann og metode. Andre ganger er det viktigst å komme ut og fiske. Få gjort noe annet enn de sure pliktene på jobben. Og være fornøyd med at det napper. Ja, nå høres jeg vel ut som en av skribentene i Harvest. Men ta det med ro, jeg har ingen planer om å flytte til et småbruk og måtte luke i kjøkkenhagen eller stable ved for å få ro i sjela. Det skal innrømmes at jeg uansett liker å gjøre ting riktig. Også når det bare er snakk om en helt vanlig fisketur. Knyte ordentlige knuter. Ha agn og rigger som fungerer. Presentere agnet på en god måte. Jeg har likevel ingen ambisjoner om å bli verdensmester. Vil aldri kunne måle meg med Cato Bekkevold, Jörgen Larsson eller Martin Bowler. Har ikke tid eller forutsetninger til det heller. Uten at det er så farlig. Jeg mener, hobbykokken bør få lov til å kose seg med matlaging uten å ha som mål bli like flink som Eyvind Hellstrøm. Så lenge jeg trives på disse turene, er jeg fornøyd. Og jeg håper at leseren også liker historiene mine, og kan lære ett og annet.

Det har blitt høst Første lørdag i september kunne det passe med en abbortur i den lokale elva. Også denne gangen viste den seg som ei møkkaelv med alt for lite vann og følgelig lite aktivitet under overflaten. Så da fikk den turen bli sesongens siste tur dit. Abbor så jeg lite til. I et parti med litt sterkere strøm var det vaking. Bytta ut jigg og spinnere med frilinefiske med maggot, og fikk turens eneste fisk, en bekkørret. Søndagen etter følte jeg for en tur med fluestang. Riktignok ikke hele turen. Hadde litt maggot som måtte brukes opp, og stilte meg først opp ved en kulp i en av elvestubbene. Har merkelig nok aldri tenkt på å prøve der før. Fikk to bittesmå ørret på friline og hadde noen napp til. Deretter gikk turen til to tjern som passer til fluefiske. Små og oversiktlige. Med flytetorv helt rundt, og dermed gode kastemuligheter. Så noen vak, men ingen fisk var interessert i tørr maur eller Montana på denne turen. Været var fint, men rakk dessverre ikke å ta bilder. Et godt eksempel på at det ikke er nødvendig å få stor fisk for at det skal være en hyggelig fisketur. Så kom en tur til Dream lake i regnvær. Den begynte egentlig med lavt skydekke og relativt høy temperatur. Regnet kom etter hvert, og fortsatte. Men lavtrykk skal jo være karpevær. Så fisk på den plassen der det har vært aktivitet på de siste turene, og plasserte et takkel der. Det resulterte i fisk. En liten speiler. Mista også to fisk, den ene på dupp. Ikke morsomt å miste fisk på den metoden. Duppfisket har noe som alarmfisket ikke har, og aldri kan få. Som det het i en av episodene i "Caught in the act", en serie med fiskefilmer med kranglefanten Bob Roberts i hovedrollen: - Will a fish taken on the bolt rig ever compare to a fish taken on the float? Eller noe sånt.

Ny tur til Dream lake. Årets siste tur i nydelig vær. Høstfargene hadde begynt å komme også ute ved kysten. Å bli igjen i byen for å markere gjenåpning etter pandemien med tidenes sjøslag, ville ikke vært min stil. Det skal sies at jeg ikke oppfatter det som problematisk å holde avstand eller å la være å klemme på alle og enhver. Det verste med pandemien har vært maset fra alle konspirasjonskøddene, deriblant en fallert trimkjendis. Nok om det. De to fiskene jeg fikk på turen kom fra en plass der jeg ikke har fått fisk før. På 10 mm popup på et glidetakkel. Glidetakkelet fungerer etter sigende best når vanntemperaturen er lav og fisken beveger seg sakte. Typisk vår eller høst. Og det bør bare brukes på steder uten mye vegetasjon, da søkket ellers kan sette seg fast. På den aktuelle plassen er det ikke vegetasjon. En times tid tidlig på ettermiddagen var det stadige senenapp. Mista først en fisk, så fikk jeg en som jeg ikke veide. Største fisk veide 3200 gram. På den andre alarmstanga hadde jeg bare noen senenapp, og de kom samtidig med aktiviteten på den andre. På duppstanga var det dessverre null aktivitet, til tross for at jeg plasserte agnet på steder der det er mye fisk i duppmeitestørrelse. Dvs. fra under kiloen og opp til tre kilo. Hørte også svartspett og gjess denne dagen, samt lokalbefolkningens traktorer, biler og ATV-er. Så hadde jeg to feriedager. De må jo brukes opp. Og det er greit å kunne fiske på hverdager mens de fleste andre er på jobb. Først en morgen- og formiddagstur etter mort. Et siste punktum for fisket etter stor mort i år for min del - men sikkert fortsatt mulig noen uker til. Det viste seg å bli en av de merkelige dagene det ikke skjer noe, til tross for plassbytte. Skal morgenfisket etter mort opphøre heretter til fordel for kveldsfiske? Eller burde jeg ha satt meg på steder med dypere vann? Helt folketomt var det ikke. En skoleklasse var ute og romsterte, og så var det de vanlige joggerne. Og så en abbortur til et nærvann. Fisk på første kast i nærheten av noen busker. En abbor på 150-200 gram tok jiggen i et særdeles kontant napp. Deretter ingen aktivitet. For å få mest mulig fisketid hadde jeg et dupptakkel med maggot ute under lunsjen. Men det hjalp ikke. Det er også ørret i vannet, men så ingen vak. Et tips om jiggfiske til slutt: Offsetrigging er tingen i skogsvann med kvist og steiner på bunnen. Her en texasrigg i miniutgave, som passer til abbor også i mer beskjedne størrelser. Altså mindre jigg og mindre krok: En liten offsetkrok i str. 4 og en vanlig curlytail (det er en twintail på bildet), gummiperle og prosjektilsøkke. Krokspissen gjemmes inne i jiggkroppen. Instruksjoner om hvordan jiggkroppen skal settes på en offsetkrok fins det mange av på Youtube for den som vil vite det. Fordelen med slik rigging er mindre risiko for bunnapp enn ved bruk av et vanlig jigghode. Beklager rotete bakgrunn på bildet, men jeg håper det viktigste går klart fram.