Februar - med noen nyttige tips

Det vanskelige fisket har fortsatt i februar. Har fått fisk på de fleste turene, men det har altså vært et usedvanlig treigt og krevende fiske der jeg har prøvd, og den større fisken har holdt seg borte. Det viktigste har vært å komme seg ut, enke skuldrene og få et avbrekk fra hverdagen. Høre på svartspetten. Være glad for at jeg ikke løper rundt på et kjøpesenter hele lørdagen. Et tips i ei isfiskebok jeg har liggende, er å huske termos og godt humør. Det er viktig. Og været har faktisk vært riktig fint på noen av turene i en måned der været ellers har vært bemerkelsesverdig vekslende. En sånn overbetalt og kjepphøy coach ville sikkert sagt at jeg ikke prøver hardt nok når jeg ikke alltid får stor fisk hver gang. Til det vil jeg si at coachene ikke har greie på det de snakker om. Eller noe som helst annet. Men de er flinke til å dikte opp ting og kunne sikkert blitt gode forfattere hvis de hadde drukket mer. Fiske har vært en fin aktivitet under pandemien. Ingen sak å holde avstand. Og det er en aktivitet som ikke krever voldsomt mye tilrettelegging fra kommune eller kommersielle virksomheter, men der det er mulig å ha meningsfylt fritid på eget initiativ. Sportsfiske er folkehelse. Folk bruker penger på mindfulness-kurs og yogatimer, men glemmer at det allerede fins aktiviteter som kan brukes som avspenning uten at de likner medisinsk behandling. Fiske, for eksempel. Det har vært kortreist fiske på samme nærvann som i januar, med småfisk som resultat. Og mange spørsmål om isen var sikker. Fikk høre om en ørret på tre kilo som hadde blitt tatt tidligere i sesongen på det ene vannet. Grunn nok til å fortsette å besøke det. Rakk også en tur på Lyseren. Isen var strøken. Stålis i februar. Nesten synd å bore i den. Var borti en større fisk på den turen. Og en gjeng med ismeitere satt ved ei grunne og hadde flere napp.

Så måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga i slutten av måneden. Der var det reprise fra forrige bolk med en like stor abbor som jeg fikk i januar, på den samme grunnetoppen. Like fine farger var det på den fisken også, men ikke stor nok til å bli fotografert. Så passerte det en skiløper med to løse hunder som lagde et forferdelig lurveleven. Han prøvde å plystre på dem. Det hjalp ikke, og hørtes mer ut som en førskolelærer som plutselig har blitt dørvakt. Obligatorisk dressurkurs for hundeeiere bør vurderes, mener jeg. Etter den hendelsen spaserte jeg ned til et vann i nærheten og fortsatte å fiske der. Uten resultat. Men akkurat det vannet bør jeg kanskje bli bedre kjent med. Neste sesong? Siste dag i februar hadde jeg en feriedag. Mildvær. Det fikk bli et gjeddeforsøk. Hadde et napp på den grunnest plasserte stanga, og det var alt som skjedde. Bytta plass uten resultat. På land hadde en bever vært på ferde, så det ut som. Muligens denne Jostein Bever, som visstnok kan synge og fører småpikene ut i avstandsforelskelse.

På denne siste turen prøvde jeg en ny løsning for å feste sena til angeldonvippa. Team Colibri (http://teamcolibri.blogspot.com) har en mer inngående beskrivelse, og takk til dem for det tipset. Gode ideer fortjener å bli spredt, så jeg har en kortversjon her, i bildeform. Når jeg ikke har noen oppsiktsvekkende fangster å vise til, kan jeg altså dele ut noen tips. Perlene (de kan ha andre fiskerelaterte bruksområder også) kjøpte jeg på Panduro, og strikk fås tak i i diverse butikker.

Så et tips til, nemlig hva en kan bruke rørisolasjon til: Oppbevaring av takler, her stålfortommer til gjeddemeite. Klipp eller skjær av et passe langt stykke. Fest kroken (den nederste hvis det er et tokrokstakkel) i spalten, surr fortommen rundt isolasjonen og fest det hele med ei knappenål gjennom det ene øyet på svivelen i den andre enden. Oppbevares i en passende boks.

Krokholder til ferdigmonterte ismeitestenger Denne gjør det enkelt å frakte stengene med et påsatt takkel, og du sparer tid når fisket skal begynne. Kapp isolasjonen i passe lengder. Skjær i spalten med en kniv slik at hele stasen kan åpnes. Rigg ei ismeitestang og sett på en fortom. Fest fortommen i enden på "røret" og tre det over stanga. Jeg har brukt lengder som kanskje er i lengste laget (pun intended), men en fordel med dem er at de kan klemmes fast over den nederste stangringen, slik som bildet viser.