April og mai - vekslende vær og fiske

Premiereturen var en kort kveldstur etter mort. Fikk fisk, men ingen store. Og så dro jeg på en dagstur til Hobølelva. Et riktig trivelig sted å begynne sesongen i åpent vann. Som alltid var bevegelig bunnmeite metoden. Elva passer til dette. Det er flere strekninger der det fint går an å fore et antall plasser på forhånd og så fiske dem av uten å risikere at noen andre okkuperer dem i mellomtida. Fikk noen mindre mort før jeg fikk et riktig tydelig napp. Da var det en stam som hadde tatt rekebiten. 1960 gram. Altså under NMUs minstekrav, men over fire pund. En fin fisk i den lille elva.

Rakk noen turer til etter mort, men den større fisken var ikke interessert. Pga. antatt lav vanntemperatur og nappfrekvens deretter, var metoden alarm og helikopterrigg. Den fungerte, om ikke annet. Har nevnt munnhoggeriet i et kommentarfelt i et eget innlegg. Mye kan sies om utdaterte holdninger og manglende evne til å uttrykke seg hos en del sportsfiskere og om nivået på debatter i kommentarfelt generelt. Ken André Ottesen, også kjent som BAdesKen, har uttalt om hets og usakligheter på nettet at mange bare vil prompe i kommentarfeltet uten at de mener så mye med det. La oss håpe at det en dag blir mindre av den slags, og at sportsfiskere heller holder sammen enn å sitte på hver vår tue og være sure på hverandre. Første mai var det på tide med premiere i marka i nydelig vær. Noen fjærmygg var å se, og det var spredt vaking. Dagen etter var det karpepremiere. Været hadde blitt dårligere, men jeg greide å få årets første karpe. En liten kilosfisk som tok et snømannagn: Et saktesynkende agn bestående av en kombinasjon av en synkende boilie innerst på håret (ja, de monteres på en hairrigg) og en popup ytterst. Popup'en skal være mindre enn den synkende boilien. De jeg brukte var 14 og 10 mm. Neste karpetur foregikk en kald og våt 16. mai og endte med blanking.

Så var det på tide med et treff ved et karpevann på Nærsnes i pinsen. Dette var en hyggelig seanse med pølsegrilling og sosialt samvær. Den beste fisketuren jeg var på i mai. Jeg fikk fire karper, de fleste på bunnmeite med snømannagn, men også en på dupp. Vanlig størrelse, mellom to og tre kilo. Og de sparker godt fra på stenger med lavere testkurve enn karpestenger. Skjellkarpene i vannet ser utrolig bra ut. Så fikk jeg to bonusørret. Den første og minste på duppmeite med loff. Og så en bedre fisk på 1300 gram på boilies. Boilies er altså et ørretagn jeg kan anbefale.

Det har også blitt ytterligere noen turer i marka. Det var litt aktivitet i noen små tjern jeg bare har besøkt én gang tidligere, og døgnflueklekking i det ene. Morsomt med fluefiske i slike små tjern. Du har fullstendig oversikt over hvor det vaker, og lange kast trengs ikke. Såpass engasjerende var det at jeg glemte å ta bilder av omgivelsene. Helt på tampen av mai fikk jeg børste støvet av centerpinsnella og prøvd meg etter karussen. Kanskje litt tidlig. Fikk noen mindre abbor på maggot og hadde noen forsiktige napp som kan ha vært riktig art. Ikke voldsomt mye å rapportere om, men jeg har ingen trang til overdrivelser eller å dra på pilgrimsreise til kjente storfiskvann hver gang jeg skal fiske. Det blir mest som i den ærlige fotballsangen der Sandnes Ulf (som har som mål å havne midt på tabellen hvert år) kan rykke både opp og ned.

Fra skyttergraven: Sportsfiskedebatt i kommentarfeltet

Så har jeg forsøkt meg som tastaturkriger på Fjaseboka. Eller satiriker. Det begynte med et innlegg på Team Colibri, som jeg følger på det nevnte sosiale mediet. Det var avbilda noen døde gjedder som lå og slang i gresset. "Hva er vitsen" står det også, som den antatt observante leseren legger merke til.

Det er lett å være enig. Å avlive fisk for så å la den bli liggende på land, er absolutt forkastelig. Det er ikke nødvendigvis farlig for bestanden, men: Det sender ut feil signaler til andre som ferdes langs vann og elver om hvordan vi sportsfiskere oppfører oss. Seriøse sportsfiskere gjør ikke slik som på bildet. Den typen oppførsel vitner om manglende respekt for naturen. Jeg er villig til å vedde en større pengesum på at fiskere som legger fra seg fisk på land, også kaster fra seg søppel på bredden. Team Colibri var påpasselige med å påpeke at gjedda er naturlig utbredt i vannet der bildet er tatt, og at den ikke har blitt satt ut i nyere tid. Sannsynligvis for å unngå for mye skrik og rop om utsatt gjedde som har ødelagt noen ørretvann. Ikke alle fikk med seg de opplysningene. Det utvikla seg ikke helt overraskende til en serie med usaklige og til dels krakilske kommentarer nettopp om gjedde som er utsatt på steder der den ikke fins i utgangspunktet, med karakteristikker som "ufisk" og "møkkafisk". Ola Dunk misliker jo både rovdyr og fisk uten fettfinne. Ignoranse, fordommer og irrasjonelt hat hadde fått komme til uttrykk da jeg ved en inkurie tok en titt på kommentarfeltet og fant ut at jeg ville prøve å utfordre artsrasistenes fordommer og opplyse hottentottene. Eller var det "poor, white trash" jeg skulle ta i skole? Vi var flere som la vekt på at gjedde er en interessant sportsfisk og en viktig art i økosystemet. Men så gikk det en faen i meg etter å ha lest diverse usakligheter som ikke kunne bli stående uimotsagt. Jeg ville gjøre det med humor. Jeg tok den ironiske tonen overfor to tølpere* fra Bibelbeltet og en tullete trønder. Det skal en være forsiktig med på internettet. Faren for misforståelser er stor. Og de tøffeste gutta i kommentarfeltklassen blir gjerne sure når noen motsier dem. Men det var for fristende. Svarte på utgytelsene om "møkkafisk" med at avsenderen var et møkkamenneske og burde skamme seg. Og at sånne som bruker uttrykket "ufisk" er uskolerte og uvitende undermålere eller undermennesker. Det greide de ikke å forstå. Bibelbeltets representanter, la oss for enkelhets skyld kalle dem "Kim" og "Kjetil", bare fortsatte med utgytelsene sine. Og sånne skal altså ha titler med ordet "leder" i. Henholdsvis såkalt prosjektleder og såkalt driftsleder. Det står på Facebook-profilene deres, faktisk. Jeg antar at prosjektleder-Kim bruker mye av arbeidstida på å ta lydopptak av sin egen promping. Eller er han en sånn Kim som han i Nord-Korea? Jeg kjenner ikke til hva slags drift driftsleder Kjetil leder, men Robert Stoltenberg har jo vist oss at driftsleder Roy Narvestad er en kranglete og ubehøvla type. Denne Kjetil viste seg å være likedan. Den tullete trønderen er av uforklarlige grunner helsefagarbeider. Jeg tenker heller det er snåsamann han er, altså en alternativbehandler. Som ikke er det samme som ordentlig helsepersonell. Jeg kunne skrevet "frostalege" eller "orkdalsykepleier" stedet for "snåsamann", men det blir for slemt. For ordens skyld: Hvis noen av dem leser dette, får de ta det med humør. Jeg er ikke ute etter å bli uvenner med noen. Jeg hater dem ikke. Og de trenger ikke gå til sak. Det jeg vil si, er at når noen viser fram sin egen uvitenhet og gulper opp usakligheter i et kommentarfelt, fortjener de å bli harselert med. Tull skal tull fordrive. Kommentarene som uttrykte en generelt negativ holdning til gjedde hadde en klar tendens: De inneholdt oftere skrivefeil de fleste normalt intelligente tolvåringer unngår. Kan det være at artsrasister, i likhet med andre rasister, preges av lavere intelligens, mindre åpenhet og mer frykt og mistenksomhet? Mange slags folk fisker. Dermed er det ikke til å komme fra at noen av dem er tølpere, lømler, fylliker og trygdebeist. Dessverre er ingen immune mot fordommer. De kan også finnes blant mennesker med mer utdanning enn bare Livets harde skole. Langt verre enn at det fins fordomsfulle sportsfiskere som ikke har hatt det beste utgangspunktet i livet, er det at de samme fordommene eksisterer blant enkelte ansatte innen naturforvaltningen. Som har høyskoleutdanning og bør vite bedre. Fordommer kan gjøre tilværelsen til en sportsfisker både trangsynt og fattig. I "Fiskestrategier" (2007) skriver Rune Johansen at det er respektabelt å gjøre sine egne valg så lenge en ikke rakker ned på det andre driver med. Vi som gjerne fisker gjedde og karpefisk like mye som vi fisker ørret, kan underskrive på det. Han nevner også at artsdiskriminering ikke er basert på faktisk kunnskap, og så at en fordomsfull sportsfisker vil snyte seg sjøl for mye moro. Hvis noen av artsrasistene og surpompene i kommentarfeltet forviller seg inn på denne bloggen i stupfylla, bør de tenke over det. Hvis de kan tenke, da. Det tviler jeg egentlig på at de kan. Artsrasisme og fordommer bidrar til at samholdet blant sportsfiskere svekkes. Det er det siste vi trenger. I en verden med naturtap og klimaendringer bør vi stå sammen for å ta vare på grunnlaget for interessen vår. Og vise barn og unge at de kan gjøre andre ting på fritida enn å glo på en skjerm eller løpe rundt etter en ball. Hvis jeg noen gang gidder å svare på ignorantenes vrøvl igjen, får svaret bli: Ufisk kan du værra sjøl *: Ordet "tølper" betyr det samme som avskum, bråkmaker, kjeltring og slamp, ifølge Norsk synonymordbok. Nyttig å vite i tilfelle noen har behov for en driftsleder eller prosjektleder innen anleggsfaget der borte i Bibelbeltet.

Mars og april - siste innspurt på isen

Begynte mars med en ismeitetur etter gjedde. Føret var vanskelig med overis. Pulken fungerte godt. Det var ikke mye aktivitet å skrive om. Fikk to abbor på lokkemeite, men det skjedde ingenting på agnfisktaklene. Prøvde igjen noen uker etter. Da skjedd edet enda mindre, og føret var fortsatt vanskelig, med sørpe på isen. Så var det på tide med en ny mortetur. Denne gangen sammen med Øystein og noen bekjente. Målet med turen var å lage et innspill med tanke på foreslått totalforbud mot fiske på det aktuelle vannet. Det kom derfor en journalist innom. Flere av de oppmøtte var barn/ungdommer, og vi la vekt på tilgjengelige friluftsmuligheter i nærheten av bebyggelse. Det mases mye om frafall fra idretten blant barn og unge. Da gjelder det å kunne tilby andre aktiviteter.

height="320" data-original-height="4032" data-original-width="3024" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMQYCLTN89jF1nDBP4WeTckMBW2FL4irdhbtCJQ0wiYOuEKsWaLtMZCzah9w1xf2pjLq29avfBPtmj8WJ2O74OYZSW5kQW05tSrzB1MZ7DPURCbQk-Kd2ZRahqmTQReMlShPQXLqWVTwSLSuydt-Khykz546QbMQw9VTtetA7e_1-YNvAefsBK0xI0Iq4/s320/1000003229.jpg"/>

Tips: Modifisering av isfiskepulk og hjemmelagde stangholdere til isfiskepulk

Et prosjekt jeg hadde før isen la seg, var å modifisere isfiskepulken. Nærmere bestemt lage festepunkt for bagasjestrikker, slik at bagasjen ligger stødig under transport. Til det trenger du et strikktau på 4-8 mm diameter, og eventuelt også noen karabinkroker. Min pulk er fra Biltema. På den går det en kant langs hele pulken. Er det en slik kant på pulken du har, borer du noen hull med en drill. Fire i hvert hjørne, og en eller to (eventuelt flere) på hver langside. Du trer strikktauet gjennom hullene slik at det ligger på undersida av kanten, men sørger for å dra gjennom noe tau slik at du kan knyte løkker som sitter i hvert hull. Her skal bagasjestrikkene festes. Det skal sies at plasten i pulken jeg har, er av det seigere slaget, og sprekker ikke når den bores i.

På langsidene kan du eventuelt bore to hull med et mellomrom på 10-20 cm, tre strikktauet gjennom slik at det ligger på oversida av kanten mellom de to hullene og feste en karabinkrok i tauet der. Jeg skulle absolutt velge den løsningen.

Så har jeg lagd en stangholder for lettere isfiskestenger av noe firkantstav, PVC-rør og to skjøtejern. Den på bildet har altså to rør for stenger og en holder av to kortere rørbiter på baksida der ei isøse får plass. Legg merke til at det hele ikke er skrudd fast i pulken, men kan tas av ved behov. Er det behov for at den sikres ekstra med en karabinkrok og ei av tauløkkene på pulken.

Har også lagd en stangholder til gjeddestenger, basert på en ferdig stangholder for tre stenger. Der har jeg satt på noen strips som fungerer som holdere for vipper og isøse.

Ellers fins det diverse Youtube-videoer om modifisering av pulker. Først og fremst amerikanske. For det er ikke grenser for hva amerikanerne drasser med seg på fisketur, og da er en pulk nødvendig. Og en isfiskepulk kan bli et evig ombyggingsprosjekt. Bare fantasien setter grenser.

Januar og februar

Hadde årets første isfisketur på en dag med snøvær og vind. Fikk noen abbor og ei røye, og trente på litt teknikk med fortomspilk/lokkemeite. Dvs. pilkene jeg har til det fisket, er egentlig en mellomting mellom pimpel og lokkemeitepilk. Og de kan fiskes med både vanlig pimpelteknikk og noe som likner skjelve- og hevebevegelsene en bruker til mormysjka. Så har det blitt noen forsøk etter mort. På første tur var jeg borti noen større fisk på mormysjka. Det var mye smånapping på ismeite, men all fisken jeg fikk, tok på mormysjka. På den neste turen, den aller siste dagen i februar, var det relativt stille, men fikk til slutt en mort og hadde et gjeddenapp på balanse. Brukte balanse da det går noen større abbor der. Ellers foregår det en del ståsnørefiske etter rovfisk der, og det er ikke bra. Mangel på forvaltning er et problem, og det er tydelig at den foretrukne forvaltningsmetoden er å la være å gjøre noe helt til det har blitt krise. Da kan det innføres forbud. Slik har det jo blitt gjort i Oslofjorden. Lars Lenth skriver om fjorden i den siste boka si, som for øvrig er leseverdig. Blant annet nevner han at sportsfiske neppe er en trussel mot fiskebestandene, og det mener heller ikke forskerne. I alle fall ikke makrellfiske. Det er bare så mye enklere å totalforby. Enkle løsninger er jo populært hos enkelte enkle mennesker. Så er det bare å håpe at fredningen hjelper, og at en samtidig tar tak i problematikken med avrenning. Så har NMU hatt årsmøte, og jeg dro ned til Tunevannet før møtet for å fiske. Det har begynt å dukke opp stor abbor der igjen. Vinden var sur, og jeg tenkte på diverse amerikanske isfiskevideoer der fiskerne sitter i telt i alle minusgradene og lemper diverse solabbor. Vinteren i Rustbeltet skal være kald, og nettopp Østfold med diverse nedlagt industri kan jo likne på Rustbeltet. Det tok tid før jeg var borti fisk. Da måtte jeg først bytte ut balansen med pimpel. Og fisken sto ved bunnen denne dagen. Fikk til slutt en abbor på rundt 250 gram, og like etterpå fikk jeg en som mest sannsynlig var 5-600 gram, dessverre feilkroka - kroken satt i haka. Men det var hyggelig å se fin abbor igjen.

Noen skiturer i januar

Januar er vanligvis lavsesong for fiske. Noen turer blir det, og det har det også blitt i 2026. Men januar (og februar) kan også være høysesong for langrenn når føret holder. Og det var vært tilfredsstillende føre. Har fått gått noen korte turer i lysløypa og så har jeg gått en lengre tur. Til Tryvannstua. Med en omvei på tilbaketuren fikk jeg en tur på fem timer. Begynte med å gå opp på vestsida av Sognsvann. To mennesker kom nedover den bratte bakken. Plogende. Det har vært en del debatt om ploging i skiløypene i riksdekkende medier, og jeg må si at det er bra at journalistene kommer seg ut på ski i stedet for å henge rundt på utestedene med alkoholproblemer til følge. Min mening er at løypene bør være åpne for alle uansett ferdigheter. Likevel kan noen godt lære seg bedre teknikk. Når til og med slake og ikke spesielt lange bakker ploges i stykker så de blir isete og jævlige, er det ikke morsomt. Jeg går gjerne mindre brukte "naturløyper" når føret tillater det. Da slipper jeg unna både plogere som kanskje går én skitur i året hvis været er fint og overbetalte konsulenter som trener til Birken. Et eksempel på en oppskrapt bakke fikk jeg se da jeg hadde passert Ullevålseter og gikk oppover mot Skjennungen. Der er det en bratt bakke, og mange ploger der. Jeg var glad jeg ikke skulle kjøre den nedover. Nesten oppe ved Skjennungstua var det mer snø enn ved utgangspunktet for turen. Og den som ikke er opptatt av pulsklokka, kan finne fotomotiver. Kitsch, ja visst, men fint er det. Og en glemmer nyheter om stormannsgale maktmennesker, utagerende unge menn fra Asker og norske politikeres kontakt med usedelige rikinger. Kanskje går det til og med an å finne en løsning på vanskelighetene når en tar pauser som brukes ute og hodet får hvile.

Jeg fortsatte bortover mot Tryvann, og det var mange ute i løypene. Ved Tryvannstua satt jeg ute og spiste, og det var godt med solbærtoddy i snøbygene. Så gikk jeg hjemover. Tok lysløypa mot Ullevålseter, og passerte nevnte serveringssted for andre gang den dagen. Til slutt kjørte jeg løypa langs Skjærsjøelva og Ankerveien. De korte turene i lysløypa sskal ikke glemmes. En får rørt seg ute på kveldstid etter jobb, og det slår innendørstrening

Desember og årsoppsummering av 2025

Etter en kuldeperiode i november la isen seg, men den forsvant. Og så var det plussgrader langt inn i desember. Rett før jul kom kuldegradene tilbake. 28.12. begynte isfiskesesongen. Jeg har hatt et prosjekt i november og desember med modifisering av isfiskepulken, og har sett diverse amerikanske videoer om denslags. Mer om det kommer når jeg endelig har fått prøvd pulken igjen. Men altså, isfiskesesongen begynte med en tur til Hadeland etter sik. Et vann jeg har besøkt tidligere skulle ha gitt fra seg stor sik igjen, og isen var gangbar. En annen fisker var allerede på plass, og kunne bekrefte at isen var sikker over hele vannet. Fant tilbake til plassene der denne notorisk vriene arten hadde opptrådt før. Prøvde også noen nye plasser. Men det var lite aktivitet. Det var mye vsspest på enkelte steder, og den var synlig gjennom den åtte cm tjukke stålisen. Hadde et eneste napp på ettermiddagen, og så var det slutt. Neste tur gikk til mer hjemlige trakter. Ismeite etter stor mort viste seg å være spennende, og jeg var klar for å prøve igjen. Tok også med ei stikke med balanse, for abboren kan også bli stor i vannet. Det gikk greit å få morten til å nappe, men ingen større fisk viste seg. Fikk også en abbor på balanse. Det var mange skøyteløpere ute, og en av dem haddde en hørbar talefeil. I slekt med Asbjørn Brekke? Særlig barna viste interesse for ismeitestanga der det var jevnlige napp. På nyttårsaften var det på tide med røyefiske. Kanskje var det lite fisk igjen på varpet? Har aldri kommet så seint i gang med røyefisket før. Det gikk tid før jeg fant et varp der fisken ville nappe. Fikk en abbor og ei blankrøye. Hadde også med ei stang med balanse til ørret, men den så jeg ikke noe til. En fin dag med mer sol enn det var meldt, vindstille og stålis. Det var flere skøyteløpere ute også her. Så var fiskeåret 2025 ferdig. Oppsummering av året: 2025 begynte med en uberegnelig vinter. Snø, kulde og mildvær om hverandre. Fisket begynte ganske treigt. Rakk noen turer etter lake med flere andre i klubben, fikk satt i gang med ismeite etter mort og fortsatte med ismeite etter gjedde. Lenge var det lite interessant som skjedde, men to av årets desiderte høydepunkter inntraff i mars. Først en tur etter mort. Fikk tre store på 780, 750 og 600 gram. En tur jeg neppe glemmer med det første. Så var det sesongens siste gjeddetur. Jeg trengte ikke sitte lenge på stolen og vente på turens eneste napp. På formiddagen var det napp, og jeg fikk en påminnelse om at det fortsatt går stor gjedde i vannet, til tross for en lokal busemanns herjinger med garn. 8760 gram og 98 cm. En riktig tømmerstokk. Våren og sommeren var skuffende saker med lite interessant å melde om, i alle fall for den som vil lese om oppsiktsvekkende fangster. Jeg fikk prøvd ei nyinnkjøpt centerpinsnelle, det var det nest mest spennende jeg opplevde. Det mest spennende var noen pionerturer til et karussvann, uten at det skjedde mer enn ett eneste veldig forsiktig napp på den siste turen. Moro å prøve et nytt vann uansett. Og jeg kommer gjerne tilbake. Forhåpentligvis kan jeg melde om fangst også. Om høsten var det mye vær. Årets hyggeligste fisketur var NMU-treffet på Bårsruddammene. Noen skjellkarper kom på land, og stemningen var god. Takk til Simen som administrerer dammene. På sommersesongens aller siste fisketur i oktober, skulle jeg fiske karpe i Dream lake. Mitt eget fiske der hadde vært elendig. Et lite eksemplar på duppmeite, det var alt, til tross for rekordtidlig start - i påsken. Nå var det oktober, men plussgrader døgnet rundt, og aller siste mulighet. Det var særdeles treigt. Foretok stadige omplasseringer av riggene. Til slutt prøvde jeg en plass der andre har fått fisk, men ikke jeg. En flekk med hard bunn. Ikke langt fra land heller. Faktisk innen duppmeiteavstand. Så noen virvler i overflata i nærheten da det det begynte å bli mørkere. Da det hadde blitt mørkt, kom nappet, og min andre oktoberkarpe kom på land. 8400 gram. e Så tok jeg pause. Den tida kunne jeg bruke på akrylmaling og spikking. Jeg kunne endelig begynne å fiske igjen i romjula. Skal jeg rangere fangstene, kommer jeg fram til at den nye gjeddepersen må være min beste fisk i 2025. I alle fall med tanke på innsatsen bak, der jeg har brukt tid på å bli kjent med et vann (dvs. bedre kjent, har besøkt det tidligere, da med andre arter som mål) og lære meg ismeite etter rovfisk. Det var også den fisken der prosentvis forbedring av personbeste var høyest. Metoden var altså ismeite (som de mest oppmerksomme leserne har fått med seg). Agnet var en abbor - relativt liten - merkelig nok har jeg fått de største gjeddene på små agnfisk. Deretter kommer morten. Stor mort er en imponerende fisk, langt mer interessant enn det Ola Dunk innbiller seg. Så var det morsomt å lykkes med ismeite etter den arten, som jeg ikke har prøvd før. Metode: Ismeite. Agn: Reke. Ekstra artig var det at ismeitestanga var hjemmelagd. På tredjeplass kommer karpepersen. Karpe i oktober er fortsatt ikke hverdagskost, og den fikk sette en særdeles verdig sluttstrek for en mindre god sesong. Metode: Bunnmeite med glidetakkel. Agn: Boilies, nærmere bestemt et balansert/saktesynkende agn bestående av en halv synkende 15 mm og en 10 mm popup, og til slutt en Berkley Powerbait fjærmygglarveimitasjon som pynt. Takk for 2025! Jeg vil ikke legge for detaljerte planer for 2026, men det hadde vært artig å få flere store mort på isen, og noen store abbor på balanse. Så ville det være fint å få prøvd mer trotting med centerpin, og ikke minst få hull på et nytt karussvann. Muligens hadde det også vært noe å få oppleve noen ordentlige klekkinger i marka og få større ørret på flue.

September og oktober

September kan være en trivelig måned. Høstfargene kommer. Er det varmt på dagtid, blir det en forlengelse av sommeren. Den første søndagen var det NMU-treff ved noen isdammer i Asker der mange har fått karpe. Jeg også, da den øverste av dem var klubbvann for Gullfiskeren da jeg var medlem der. Tenkte at det ville fungere med et enkelt glidetakkel. For i disse dammene trenger en ikke de aller mest avanserte riggene. Og det kan holde med ei stang. Pleide å fiske med partikler, men vi hadde blitt advart om at det ikke var lurt pga. den store suterbestanden. Så da brukte jeg boilies. Noe aktivitet var det, og flere fikk fisk. Jeg gjorde det ikke, men så har jeg slitt hele sesongen. Mye var ved det gamle ved de koselige dammene. De store løvtrærne sto fortsatt.

Ellers var Simen-faktoren høy. Tre av deltakerne hadde det fornavnet. Kan det ha vært et varsel om en viss stortingsrepresentant fra kommunen som også har det navnet? Den mannen, som har blitt kjent for å bry seg om gutter som ikke får ligge med noen, får antakelig gjort det så mye han orker nå som han har havnet på tinget. Nok om det. Så var det middag med grilling. Vi hadde tatt på oss spanderbuksene og kjøpt pølser fra Strøm-Larsen. En vel anvendt søndag, og takk til Simen Blix som administrerer dammene. Fikk også brukt noen kvelder på mortefiske i det uoffisielle klubbvannet uten det helt store resultatet. En fisk på 300 gram var den største jeg fikk. Den fikk jeg på helikopterrigg. Ellers prøvde jeg også duppmeite, da med overdyp og et pæresøkke som kastevekt. Såkalt float ledgering. Fungerer bra når det blåser og det blir vanskelig å bruke et vanlig dupptakkel. Feederfiske går fint til mort, men duppmeite er morsomt. Har en mistanke om at jeg ikke hadde trengt å prøve noe nytt og heller holdt meg til noe som fungerer. Men forandring fryder, og jeg bruker et liknende takkel til karpe også. Fikk tatt sesongavslutning i marka. Regn på formiddagen og etter hvert opphold (her høres jeg ut som en meteorolog). Lite vaking. Og de fleste av dem langt utpå. Da måtte fluestanga pakkes ned og reserveløsningen tas i bruk, og den fungerte. På det planlagte aller siste kastet satt det en mørk myrtjernørret.

Det var en stille dag i marka. Typisk for årstida. Ikke var det mange fugler å høre, og det var få mennesker ute på tur. Myra hadde blitt oransje og gul. Jeg hadde god tid til å kople av, med speiding etter vak og lang lunsjpause. Havregrøt passer godt når det er kaldt. Så var det Dream lake. Først en tur i september. Været var upåklagelig. Sol store deler av dagen. Det var ingen synlig aktivitet fra karpenes side. Ikke helt uvanlig når været er fint. Hadde noen senenapp. Og jeg prøvde centerpinsnelle på duppstanga. Riktig enkelt å kaste med litt høyere kastevekter. Duppen jeg bruker, tar fire gram bly. Bedre å øve med enn dupper til karuss, som gjerne tar under to gram. Dette skulle egentlig være siste tur for sesongen, men uka etter hadde Olav utekontor, og meldte om fisk. I oktober måtte jeg derfor tilbake. Fortsatt relativt varme dager hele uka fram til lørdagen. I skrivende stund uka etter, er det temperaturer ned mot frysepunktet. Nok en gang var det dårlig med synlig aktivitet. Været var litt mer "riktig". Noe mer skyer og noe vind. Plasserte stengene litt annerledes enn sist. Ett takkel på en plass som har pleid å gi fra seg fisk, ett på litt dypere vann, og så dupptakkelet til slutt, inne ved land. Brukte fantasien litt med tanke på agn. Agnet på bildet er et kritisk balansert agn. Altså saktesynkende. Brukte et glidetakkel sammen med det agnet.

Dagen var begivenhetsløs. Bortsett fra kaklende høns på en gård i nærheten, geiter på beite og ATV-er på grusveien. Riktignok så jeg en fisk inne ved land et sted. Noen meter fra dupptakkelet. Men den rørte ikke agnet. Fant etter hvert på å plassere stanga med det kritisk balanserte agnet i nærheten. På den plassen skal det være hard bunn. Har prøvd der før, og hatt noen napp. Mørket kom, men det hjalp ikke. Begynte å pakke sammen. Og så var det napp på den nevnte plassen. På den ene stanga som fortsatt var i bruk. Måtte montere håven igjen under kjøringa. For den hadde jeg greid å pakke sammen. Fisken kjentes ut som en bedre en. Minst fem kilo. Da den kom på land til slutt, viste vekta 8400 gram. Ny PB. I oktober. Min andre karpe i oktober. En veldig hyggelig avslutning på en dårlig sesong. Takk for i år! Et dårlig bilde av fisken, men det er også virkningsfullt

Juli og august

Mye av fisket i juli dreide seg om karuss. Fortsatte med kveldsturer i et lokalt vann uten annen fangst enn mindre abbor. Så noen bobler, og fikk øvd mer på kasting med centerpinsnelle. Teknikken har begynt å komme seg. Et tips til den som er interessert, er å begynne med tyngre kastevekter enn det jeg har brukt. Ved lett tilgjengelige vann kan alt skje, og noen forbipasserende lurte på om reven som dukka opp i nærheten av der de satt, var farlig. Prøvde mer i det nye tjernet på Hadeland. På den første turen fikk jeg selskap av Sondre og en lokal fiskeprofil, og fikk se hvordan Sondres flåteløsning for fiske i bløtt terreng fungerer. Nå satt jeg på riktig side av tjernet. En riktig sump. Fordelen er at det ikke dukker opp så mange andre der. Det skjedde ikke mye, men Sondre hadde et løftenapp, og jeg så noen bobler. Hadde bare med vanlige gummistøvler, og det var en ulempe.

Rakk en overnattingstur dit første uka i ferien. Det ville seg ikke i år, men jeg hadde et napp om morgenen og så litt mer aktivitet. Morgen og formiddag skal være beste fisketid. Og i samme område er det flere andre vann som bør besøkes. Det skal sies at det gikk overraskende greit å sove i bilen. Hadde med vadestøvler denne gangen, så det var ingen fare for at jeg ville bli bløt på beina.

Så dro jeg på hytta. Det dårlige fisket fortsatte. Fikk noen mindre ørret i "tjønnan" og hadde en fin følgefisk på mellom halvkiloen og kiloen, som jeg nærmest dro den blå Tasmanian Devil'en ut av kjeften på. Det var lite vann i elvene. Fikk trent på centerpinfiske i elv, der ei slik snelle kommer til sin rett. Sannsynligvis er det ikke mange andre som har brukt slik redskap der.

Men maggot var det lite interesse for. Derimot var det napping på flue. Med dårlig fiske er det greit å ha annet å gjøre, og jeg brukte tid på spikking av smørkniver og skjeer. Etter ferien kunne jeg avslutte karussfisket med småabbor og forsiktige løftenapp fra noe som kan ha vært riktig art. På den siste turen en formiddag aller siste dag i august, var det lavt skydekke. Tørken hadde gjort løvet gult, og minte om at høsten er på vei.

Jeg rakk også en overnattingstur på Dream lake. Nå var det endelig tegn til liv der. Bobling og cruising. Hadde senenapp på den ene alarmstanga. Om morgenen var det bobling nær land på duppmeiteplassen. Hadde noen tydelige senenapp på duppen, og fikk til slutt et lite eksemplar. På den ene bunnmeiteplassen hadde jeg senenapp, og det var mye bobling å se. Jeg rekker nok en tur til før vannet har blitt for kaldt.

Siste halvdel av mai og juni

Avslutningen av forsommerfisket i marka skjedde i en innos der det hadde vært fint med mer vann for å få mer aktivitet. Noen døgnfluer var ute, det skal sies. Fikk en ny art på flue, nemlig ørekyt. Og var borti to ørret. I pinsen rakk jeg en tur i saltvann. På Hvaler blåser det, og det er ikke helt enkelt å forsere svaberg. Men det går an å fiske fra land. Fikk drevet litt kastetrening med åpen haspel for nevøen min. Vi rakk en dorgetur også, og fikk en makrell. Med ei hekle kunne vi fått mer fisk, så en slik bør stå på ønskelista. Jeg synes nå det er morsommere med stangfiske, men barn og nybegynnere er nok uenige. Har hatt noen overnattingsturer etter karpe, uten resultat. Det var veldig lite aktivitet og ingen tegn til at fisken spiste. På den siste turen var noen av dem opptatt med gyting. På den første av turene var det en del regn og vind, men heldigvis er brollyen vanntett. Lavtrykk pleier jo å lokke karpene til å spise, men ikke denne gangen. Kommer tilbake i august og satser på at de gidder å spise da. Det morsomste som har skjedd i denne perioden har vært å prøve centerpinfiske. Centerpinfiske har alltid framstått som morsomt. Og så har jeg sett diverse videoer på YouTube der meiteprofiler fisker stor fisk med centerpin. Prøvde snella under karussfiske i et vann der det er relativt enkelt å få fisk, men det var bare abbor som gadd å nappe. Det skal tydeligvis ikke være enkelt i år. På en av turene var det en skoleklasse på overnatting som holdt til i nærheten og underholdt forbipasserende med Tix og Freddy Kalas. Likevel er det artig med ny redskap, og det å kaste med slike sneller er ikke helt enkelt. De store kastelengdene kreves heldigvis ikke på dette vannet. Selve snella er en Korum Stealthmode. En ganske billig sak som sikkert vil få puristene til å fnyse. Men den fungerer godt og passer for nybegynnere. Med kulelagre roterer den ekstra lett og passer til elvefiske. Det har jeg dessverre ikke fått brukt den til hittil, men det kommer nok en anledning. Leveres i eske med smakfull design, og en tøypose kommer med på kjøpet. Korum er en utstyrsprodusent som ellers har mye smart og innovativt, og ikke koster utstyret skjorta heller. Hvis ting endelig løsner i år, får jeg kanskje kjørt større fisk på snella. Det gleder jeg meg til.

Så var det på tide med litt pionervirksomhet. På Hadeland er det flere vann med stor karuss. Noen av dem har gitt fra seg fisk. Bestemte meg for å besøke ett av dem. Steinar satt på motsatt side av vannet og meldte om lite aktivitet. Jeg fant noen plasser som så greie ut, og satte i gang med foring på to swimmer. En der jeg skulle bruke mesteparten av tida, og en i reserve. Der skulle jeg fore og observere, og fiske hvis jeg så tegn til fisk. Som sagt, så gjort.

Det skjedde ingenting hos meg annet enn noen hissige napp fra abbor. Så ingen aktivitet på den andre swimmen heller. Steinar kunne melde om kilosfisk ved midnatt. Neste gang får jeg sette meg på den sida av vannet der det er fisk. Til slutt hadde jeg en ny kveldstur i Nitelva, nå sammen med Steinar og sønn. Vi hadde noen napp. Yngstemann Trym hadde et napp ute i glattstrømmen. Fortsatt lite vann gjorde saker og ting vanskelig, med åpenbart sky fisk. den større stammen og vederbuken hadde nok gjemt seg godt. Men hyggelig å kunne gi en leksjon i flytebrødfiske. Prøvde også trotting uten at det var nevneverdige tegn til spisende fisk nærmere bunnen. Slike korte kveldsturer er uansett hyggelige. Det er viktig når det har vært for mye å gjøre på jobb og pauser fra hverdagen trengs. Ikke trengs det mye utstyr heller. Prøver å pakke så lett som mulig under karpefiske også, i den grad det er mulig. Det skal sies at motivasjonen lett synker når jeg drasser på alt utstyret tilbake til bilen etter en overnattingstur med blanking. Da spør jeg om vi tar fisket for alvorlig. Grunnen til at vi fisker er jo at resultatet er uforutsigbart. Det er klart, å skulle øke sjansene for å få bestemte arter, og gjerne store eksemplarer, gjør fisket mer interessant. Samtidig, i en verden som består av rutiner, regler og planer trengs det noe uforutsigbart. Utelukkende rutiner, regler og planer er neppe sunt. Blir fisket også bare alvor, er det fare for sykemelding. Og det skal ikke være fritidsaktiviteter som fører til sykemelding. Så noen tiltak for å bevare moroa må til. Som centerpinsneller. At ikke alt utstyr er fra samme produsent. I alle fall så lenge en ikke har en sponsor. Og agn- og forbøtte fra Clas Ohlson i stedet for Fox eller Nash. Tips: Leserne jeg muligens har, skal få to tips denne gangen. Først et tips til drikke på tur: Vørterøl

Vørterøl er en fin tørstedrikk på tur når vann blir for kjedelig og du vil ha noe som er bedre for helsa enn brus. Boksen er tilfeligvis fra Aass bryggerier. Det skal sies at drammenserne også har taket på annen drikke enn vørterøl. NB: Her er det ikke snakk om sponsing, boksen har jeg kjøpt på Kiwi. Ringnes og Hansa lager også vørterøl.

Så et karpeagn til bruk ved fiske med partikler. Jeg skal ha skrevet om det tidligere. Agnet består av en halv 15 millimeters popup, pluss en eller to erter. Ved bruk av én stk ert får du et popup-agn, ved bruk av to, som på bildet, får du et kritisk balansert agn - akkurat som en "snømann" - men her sitter det største agnet øverst. Andre partikler, som mais eller kikerter, kan også brukes. Da får en prøve seg fram med størrelse på popup'en og partiklene. Mais er lett og lar seg løfte av en slik halv popup, mens med kikerter bør det kanskje brukes en hel. I mindre utgaver kan dettte agnet brukes til andre arter, som brasme og suter. Kanksje også til å sortere ut større mort.

April og første halvdel av mai - begynnelsen

Det skulle bli tidlig sesongstart i åpent vann i år. Det var enkelte som begynte allerede mens jeg hadde de siste isfisketurene. I påsken begynte sommersesongen for min del. Først med en tur til Indre Østfold. Det var lite vann i elva, og aktiviteten deretter. Greide til slutt å få en stam på reke og maggot. Og på den første plassen jeg prøvde fikk jeg en mort. Ny swimrekord for min del, 380 gram. Men de skal bli større der.

Så begynte karpefisket tidligere enn jeg hadde sett for meg. Olav hadde fått fisk under en overnattingstur. Jeg prøvde en dagstur for å sparke i gang karpefisket, men så ingen tegn til fisk. Kombinasjonen av karpefiske og påske er noe jeg ikke har opplevd før.

Gul er påskefargen:

I påsken rakk jeg også en kveldstur etter mort i et tjern der de blir store. Helt standard bunnmeite med feeder og reke, maggot og loff som agn. Det var jevn aktivitet med mye napping, men ingen store kom opp. Prøvde noen turer til uten å få annet enn mindre fisk. På den siste var det mye mindre aktivitet. Så noen fisk som holdt på å plaske i overflata langs land. Mulig at det nærmer seg gyting. En nærgående hundeeier tålte ikke å høre at det er fint å holde litt avstand når hunden skal bades, og øste seg veldig opp. Det kalles å ha hatt en dårlig dag. Hadde han nettopp blitt avvist på Tinder? Fluefisket i marka begynte tidlig. I slutten av april. Hittil har jeg fått noen mindre ørret på tørrflue, alle på en Parachute. Besøkte blant annet et lite tjern jeg ikke har besøkt på mange år.

På den siste turen traff jeg på en annen fisker som hadde observert vespertina. Jeg fikk også øye på dem. Det tørre været har neppe vært gunstig med tanke på klekkinger. Men noe vaking var det. Det blåste ganske kraftig den dagen, så morsomt at det gikk an å fiske med flue og få fisk også, til tross for nevnte vanskelige forhold. Dagsformen min har heller ikke vært god etter mye å gjøre på jobb. Heldigvis har jeg greid å komme meg ut. Det norske arbeidslivet er krevende, også når arbeidsdagene er relativt korte og ansatte ikke bare kan sparkes fordi sjefen ikke tåler dem. Høyt tempo og tendenser til underbemanning bidrar til at mange ansatte blir slitne. Legg så til åpent kontorlandskap med mye støy. Ikke den beste løsningen for den som trenger arbeidsro. Da er det ikke rart det blir sykefravær. Heldigvis har jeg stort sett unngått det. Og det er ikke uvesentlig med overskudd til noe annet enn jobb. Det er grenser for hvor interessant det er å sitte på kontor hele dagen. Den som påstår noe annet, er enten usedvanlig heldig, streber eller tett i pappen. Eller alle tre på én gang. Slike mennesker eksisterer faktisk. Når jeg sier "streber", sikter jeg ikke til leger, forskere, kunstnere eller andre som har en jobb som krever ekstra motivasjon og som er interessant. Strebere er de som har en kjedelig rutinejobb, men som stadig sitter over for å imponere ledelsen eller få råd til Tesla eller kokain. Men nok om det. Til slutt har jeg også rukket en kveldstur i Nitelva. Burde kanskje brukt mer tid der, men i år prioriterte jeg mortefisket. Den tørre våren førte til rekordliten vannføring. Verken flytebrød eller trotting ga resultat. Ingen tegn til større fisk. Får komme tilbake igjen når det har blitt litt mer vann i elva.

Her er det tydelig hvor lite vann det er i elva:

Månedens tips: Loafere. Dette er dupper til elvefiske. De festes til sena med to gummiringer - se den til venstre. Lagd for fiske i relativt grunne elver med sterk strøm. Først og fremst bruker jeg dem til stam, både til trotting og flytebrød. De kan også brukes til ørret og harr. De aller største fungerer nok også til rovfiskmeite med små agnfisk, da også i stille vann