Sognsvann-Store Sandungen-Gørjahytta-Maridalen

Det hadde blitt sommerferie, og været var nydelig. På tide med en sykkeltur. Denne ruta har jeg brukt før. En passe lang tur.

Opp bakkene mot Bjørnholt, så ned igjen mot Bjørnsjøen, forbi Hakkloa og Store Sandungen. Så ta av og fortsette langs Måsjøene og forbi Trehørningen gård.

På veien mot Gørjahytta passerer en et lite tjern. Her bor det kanskje en nøkk?

Hadde matpause på Gørjahytta.

Geiteramsen hadde ekstra sterke farger i år. Så gikk veien langs Helgeren, opp til Bjørnholt igjen og så gjennom Maridalen. Det var mye vann i Skjærsjøelva.

Vel hjemme kunne jeg åpne denne. "Radler" betyr "syklist".

20.8: Sognsvann-Store Sandungen-Måsjøen-Trehørningen-Gørjehytta-Bjørnholt-Hammeren

Valg av rute falt på ei jeg har sykla før. I år skulle jeg sykle motsatt retning. Transportetappen opp til Bjørnsjøen gikk fredelig og rolig. Hadde sett for meg mye trening til Birken, men det skjedde ikke. Mye vann i Bjørnsjøen og Hakkloelva. Ved dammen på Store Sandungen hadde jeg lang pause med mat, drikke og lufting av føtter. Det var til og med sol. Neste etappe tok til. Til høyre i krysset, så sykle med utsikt over Hakkloa og forbi stien over Skinnskattberget. Deretter åpenbarte Måsjøene seg (det er to av dem, men det står Måsjøen på skiltet). Der måtte regntøyet på. Så noen fine fiskeplasser. Veien gikk videre gjennom gårdstunet på Trehørningen og langs vannet med samme navn. Fortsatt lite folk ute. Neste mat- og drikkepause tok jeg på Gørjehytta. Den er koseligere enn navnet tilsier. Hadde også ei kort pause med fotlufting på dammen ved Helgeren, og observerte abbor, ørekyt og ørret inne på grunna. Så var det å tråkke ned bakken forbi Fortjern og Smalstraum, og den bratte bakken opp derfra tok jeg til fots. Ny pause på Bjørnholt med tømming av termos og kjøp av bolle. Siste etappe gikk ned til Hammeren og gjennom Maridalen. Brukte litt over 8 timer. Heldigvis er ikke hensikten å bli fort ferdig.

23.7 - Sognsvann-Gørja-Ørfiske-Maridalen

Årets langtur på sykkel, denne gangen i nydelig vær. Strekningen Sognsvann-Gørja kjenner jeg, og det er ei transportetappe med motbakker. Rast på Gørjehytta. Turen gikk videre forbi Langvannet, og jeg fikk sett noen mulige fiskeplasser. 2 km fra Hakadal tar "Greveveien" av. Dette er en gammel vei mellom Hakadals verk og Hammeren. Oppoverbakker den første biten, og så nedoverbakker ned mot Ørfiske som etter hvert åpenbarte seg med den godt synlige steindemningen. Her var det rast nok en gang, med Real turmat og vørterøl, og så et bad. Så gikk turen videre forbi Movann, der høyttaleranlegget på stasjonen meldte om et tog som var 5 minutter forsinka. Ja ja. Deretter bar det først ned, og så opp og ned og litt hit og dit gjennom Sørbråtan før jeg var nede i Maridalen. Det hele tok 8 timer. Jeg er altså ingen råsyklist.

Søndag 12.2 - i solveggen på Gørjehytta

Det var på tide med en skitur igjen, og nå ville jeg prøve ei løype jeg ikke har gått tidligere i år. Løypa over Kamphaugåsen til Gåslungen gård, deretter naturløypa langs Myrtjernelva og så veien langs Helgeren til Gørjehytta. Som tenkt, så gjort. Både vær og føre var upåklagelig, og turen kan bli stående som den beste skituren i år. Sola har begynt å varme nå, og det var riktig trivelig der jeg gikk opp og ned bakkene og over myrer og islagte vann med glitrende snø. Sulten begynte å gnage ved Helgeren, og ved Gørjehytta kunne jeg endelig sette meg ned med matpakke og termos. Det var mange som hadde tatt turen til denne hytta i det fine været. Da matpakka var oppspist, fant jeg ut at jeg burde ta meg en bolle, og gikk inn i hytta for å kjøpe en. Jeg sto et kvarter i kø og iakttok veggpynten inne i hytta. Den besto blant annet av diverse gammelt fiskeutstyr. Så var det min tur, og jeg kunne endelig fortære en bolle med melis. De anbefales, og de smaker ekstra godt under en skitur.
Jeg gikk samme vei tilbake. Slike turer er ukas høydepunkt, og det gjør lite at en må kjede seg på jobb ei uke før en endelig kan komme seg ut igjen.

På ski

Etter gårsdagens snøfall var det på tide med en skitur i dag. "En skiløper suser av sted" vræler Wenche Myhre. Jeg suste ikke akkurat av sted, men føret var brukbart. Skar var utgangspunktet. Turen gikk over Øyungen, Gåslungen og Rottungen, gjennom Middagsdalen og forbi Helgeren fram til Gørjehytta, der jeg tok matpause. Tilbake gikk jeg over Kalvsjøen og fulgte veien (som heldigvis ikke var brøyta) ned til Gåslungen gård. Deretter bar det tilbake til Skar. Denne runden var ny for meg, og jeg går den gjerne igjen.