11.5 - stamrøsking

Så var det på tide med litt meite igjen. Nå skulle stammen prøves. Det har jeg ikke hatt tid til tidligere i år.Vel framme ved elva kunne jeg se at regnværet hadde ført til stor vannføring og dårlig sikt, noe nær kakaofarge. Men jeg ville prøve likevel. Jeg fant en kulp der det pleier å stå fisk ved stor vannføring. Nytt av året var et tre som hadde velta på motsatt side og som lå på tvers av elva. Trekrona befant seg nær strømkanten. En typisk standplass for en av de klassiske meiteartene. Jeg sendte noen sprettertladninger med mais og reker i retning treet, og like etter tok paternostertakkelet bunnen. Det skjedde lite. Jeg venta heller ikke mye aktivitet på grunn av den dårlige sikten, men noe småfisk var oppe fra tid til annen. På riksveien i nærheten bråkte russen, og det kom stadig dunkelyder fra diverse høyttalere. Like etter klokka 21 hadde jeg et napp. Et riktig røskenapp der hele stanga ga etter. Sannsynligvis stam. Fisken fulgte med inn mot land, men slapp før jeg fikk se den. Utover kvelden begynte det å regne mer og mer, og jeg fant ut at det var best å gi seg mens leken var god.