3.5, 5.5 og 7.5 - fettfinnefiske

Den første turen var en kort kveldstur øverst i Akerselva. Denne elva er igjen åpen for fiske, og bra er det. Med både bussholdeplasser, rekkehus og gamle industribygninger som kulisser er dette en trivelig plass for gatefiske. Elva gikk stor etter regnværet noen dager før. Hadde faktisk et napp i ei bakevje, men ingenting mer skjedde.

Neste tur var en formiddagstur på himmelspretten. Også til Akerselva. Vannstanden hadde gått litt ned. Det var ikke antydning til snerk på elva, så Oslolosens beskrivelse av elva som "ei åre av snerk" medfører ikke riktighet. Annet kan vel ikke ventes når Harald Eia, som trådte sine barnesko i Bærumsbygden, kler seg ut som østkantgutt. Jeg var utstyrt med lettspinnstang, en boks med spinnere og en boks med maggot. Prøvde spinnfiske i de dypere kulpene, og frilinefiske med maggot i strykområdene. Uten at det på noen måte resulterte i bøy på staget.  Industrien har for lengst blitt lagt ned, og bygningsmassen bemannes nå av kontorister og "noe innen media". Mens industriarbeiderne enten har dødd av tæring eller gått til grunne i trygdeleiligheter på Sagene, har Akerselva gått fra å være et avløpsrør til en kilde for rekreasjon. Så håper jeg at Vann- og avløpsetaten for framtida unngår slike tabber som ødela elva sist.

Til slutt følte jeg for å bruke fluestanga i Nordmarka. Møtte opp ved et tjern nesten ingen kjenner til, der jeg fikk en 300-grammer en gang. Omgitt av flytetorver som får meg til å tenke på hengemyra i Hunden fra Baskerville. Satte av en halvtime til å observere vak og insektliv først. Den kunne oppsummeres med ingen vak, og enkelte fjærmygg i lufta og på vannet. Til gjengjeld var det mye frosk som svømte rundt. Så da gikk jeg i gang med blindfiske med nymfe. Inne ved land var det en liten ørret som tok i det jeg skulle heve stanga til et nytt kast. Så da har jeg fått hele to fisk i det lille myrtjernet. Dro videre til et større tjern. To yngre fluefiskere kunne melde om lite vaking. Fortsatte derfor med blindfiske til ingen nytte, men fikk nyttig kastetrening.

Diverse sommer- og høstfiske, august-oktober

Da var det igjen på tide med oppdatering, og det har vært på tide lenge nå. Mye mer høstfiske enn på flere år, samt manglende skrivekløe, får ta skylda for det. Men nå setter jeg meg bak tastaturet igjen.
Jeg fortsetter med fisket i juli: Resten av juli gikk med til noen resultatløse flytebrødturer i klubbvannet. Jeg så riktignok fisk, men de ville bare ha brødbitene uten krok. Ved neste års forsøk vil det fores mer.
Så bar det opp til hytta, og jeg fikk gått fotturer og prøvd ørreten i noen små tjern. Feriens største ørret veide 560 gram.
Vel hjemme igjen rakk jeg en tur til klubbvannet, og nå var det mer liv i karpene. En morgen med høljregn fikk jeg en standardfisk på 1900 gram på duppmeite.
Årets NMU-treff var en nedtur fiskemessig. To fiskere fikk til sammen ei brasme, noen mort og buk.
Høsten har blitt brukt i marka og klubbvannet.  Jeg hadde noen artige turer med matchfiske etter abbor. Den største abboren jeg var borti kom seg unna, men jeg liker duppmeite, og det er neppe så mange andre som bruker matchstang og waggler i marka. Hva hadde fluefiskerne sagt hvis de hadde sett meg?
Varmen i september satte karpene pris på. Jeg fikk min  aller første speilkarpe på 1700 gram, og kunne avslutte karpesesongen med skjellkarpe på 1300 gram tatt på methodfeeder, i tillegg til de obligatoriske suterne. Noen forbipasserende syntes det var spennende med "så stor fisk" i den lille dammen.
Neste sesong blir det muligens mer fiske i overflata og høyt i vannet, inkludert zig-rigging. Her avgjør vær og temperatur taktikken. Og så skal jeg holde meg til færre agn- og fortyper av gangen.

Så har jeg hatt noen resultatløse ørretturer. Lite vaking og lav vannstand i innsjøene. Men det er alltid hyggelig å være ute og se på høstfargene mens en spiser matpakka og venter på vak. Fiske i Oslomarka er nemlig ikke bare fiske. Det er avkopling. I alle fall hvis en unngår de mest besøkte plassene. Og jeg fikk prøvd noen nye vann, i det minste. Til slutt har jeg drevet litt "street fishing" i Drammenselva etter abbor. På en for meg ny plass. Ingen fisk kom på land, og elvebunnen sliter på jiggbeholdningen. Sånn sett hadde det kanskje vært bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. Men jeg får prøve igjen neste sesong hvis det ikke er for mye vann, og kanskje blir det litt stamfiske i samme elva også. Det er moro å kunne stå ved elva i Norges største veikryss og pælme jigg med trafikken og Aass bryggeri i bakgrunnen. Bare Jonas Fjeld og Herodes Falsk mangler. Og drammenserne er et høflig folkeslag, de maser ikke på tilreisende fiskere. Prøv å fiske i populære friområder i Oslo, og du får nok spørsmål, kommentarer og annet materiale til å kunne skrive flerbindsverket "Mitt fiske". Nå gjenstår reingjøring av utstyr, noen innkjøp og venting på at isen skal legge seg.

18-19.08 - NMU-treff

Endelig var den store dagen: 18.8 var det tid for det årlige sommertreffet til NMU. Vi skulle fiske brasme i Mjøsa. Vi var ikke flere enn at vi kunne rigge oss til på en plass alle sammen. Jeg brukte to stenger: Ei specialiststang med glidetakkel og alarm, og ei feederstang. Agnet var mais/mark.
På min plass skjedde det lite, og fisket var ujevnt for de andre. Jeg fikk noen hork og en mort i løpet av kvelden. En av horkene greide å utløse et run på alarmstanga som var veldig karpeaktig. Godt gjort av en så liten fisk. Jeg mista også en fisk som kjentes veldig vederbukaktig ut. Utpå natta satte jeg med godt til rette under parasollen i et forsøk på å få litt søvn. Der var det heldigvis både lunt og tørt. Det kom noen regnbyger, nemlig. Søndag morgen begynte det å klarne opp, i 5-tida var det skyfritt og varmt, og på tide å stå opp, spise litt og fore. Utstyret som hadde blitt vått i løpet av natta fikk tørke. Fisket var like dårlig på søndagen, men jeg greide til slutt å få en abbor på feeder. Merkelig hvor ujevnt fisket kan være av og til. Greide jeg ikke å fiske langt nok ut? Spredte jeg foret for mye? Burde jeg satt meg et annet sted? Slike tanker dukker alltid opp når ting ikke går som de skal. Vi avslutta turen med grilling. NMU-treff er alltid like hyggelig, uansett hvor mye fisk en får.

26.7 - nå er det nok

Et aller siste forsøk etter karuss måtte jeg gjøre etter noen dager med anstendig sommertemperatur. Det var helt skyfritt og tåkedis på vannet da jeg takla opp. Jeg fordelte noen baller med Rudakung og mais på swimmen, og satte i gang med å vente. Litt aktivitet var det. Noen spredte bobler (men ingen riktige boblebad, som kan forekomme når fisken er i spisehumør), og jeg hadde stadig vekk forsiktige napp. Jeg justerte dybden og avstanden mellom krok og nappehagl, og bytta fra krok 10 til 12. Jeg fikk til slutt 3 mort, den største på rundt 300 gram. Nå prøver jeg ikke karussen før til neste år, og bruker heller fisketida på andre arter.

21.07 - blankekveld i klubbvannet

Første tur til klubbvannet ga mersmak, og jeg ville ta en tur dit igjen.
Metoden var duppmeite, og agnet var mais/maggot og loff. Det var hele tida litt aktivitet. Noen vak var å se midt utpå, og det var stadig bobler noe nærmere land. Det skjedde lite før 21.30. Da mista jeg en fisk, og jeg hadde også to løftenapp. En vel anvendt kveld i rolige omgivelser til tross for blanking.

7.7 - nok et forsøk

Resultatet dagen før ga meg håp om mer aktivitet, og en ny kveldstur var et faktum. Det var ikke badevær, så jeg satte meg på en av regnværsswimmene der det er lite turtrafikk når sola ikke skinner. Alt jeg fikk var noen mort, største kanskje rundt 200 gram, men jeg så noen bobler, så det er liv i karussen.

6.7 - bonus

Det varme været ga meg håp om litt aktivitet blant varmekjær fisk. Duppstanga og en boks mais fikk bli med på en kveldstur. På grunn av ferie var det lite mennesker ute, og jeg kunne velge og vrake i plasser. Valget falt på en litt utilgjengelig en. Fint å kunne sitte i fred. Agnet var mais maggot, fiska rett over bunnen. Jeg hadde noen løftenapp som viste seg å stamme fra mort, og jeg fikk en del av dem. Med jevne mellomrom så jeg bobler inne i det tette vannliljebeltet. Klokka 22.45 kunne jeg endelig kroke noe annet, som jeg først trodde var karuss, men som viste seg å være en suter på rundt kiloen. Første gang på lenge jeg har fått suter i akkurat det vannet. Morsom bonus. Etter hvert kom det stadig kraftigere regnbyger, og jeg kunne pakke sammen med en mistanke om at sommeren i år er over før den har begynt.

3.7 - en stille kveld

Nok et forsøk etter suter. Det var varmt og vinden var svak. Jeg begynte turen med å rydde en swim, men fant ut at det var vel mye mygg og knott akkurat der. Flytta til en plass med litt mindre knott, men de var fortsatt der, og like plagsomme hele kvelden. Jeg brukte løftemetoden og mais/reke på en 5'er-krok (Owner med japansk krokskala). Det var lite aktivitet som kunne minne om suter. Jeg hadde diverse forsiktige napp og fikk til slutt en mort. Ikke mye å rapportere om, men fint å sitte ute i ordentlig sommertemperatur.

1.7 - sommerværet?

En morgentur med duppstanga i håp om å få karuss eller suter. Det blåste kraftig sønnavind da jeg ankom. Jeg greide å finne en plass som lå i le. Brukte mais/maggot som agn, plasserte det rett over bunnen, og brukte Rudakung og mais som for. Fikk to mort relativt fort. Deretter var det stille lenge før jeg hadde et napp og fikk en mort til. Det var lite aktivitet. Jeg så bare noen få bobler som kunne tyde på en av "målartene". Da jeg begynte å pakke sammen, begynte det å regne.

23.6 - tur til klubbvannet

Klubben jeg er medlem i, Gullfiskeren, har et klubbvann med karpe. På sankthansaften hadde vi kurs i karpefiske. Den første delen var en instruksjonsdel, og så var det tid for praktisk fiske så lenge en ville. Først var det foredrag i regnbygene, demonstrasjon av dybdelodding med markørdupp, foring og knyting av enkle hairrigger.

Da jeg begynte å rigge utstyret rundt klokka 16, kunne jeg se bobler på swimmen. Vannet er fullt av mindre karpe. Jeg valgte å fiske med løftemetoden på matchstanga, og så brukte jeg feederstanga sammen med en utlånt alarm. Foret var Rudakung og mais. Som agn brukte jeg mais/maggot.
Den første fisken som tok på dupptakkelet, greide å slite fortommen under tilslag. Så skjedde det samme en gang til, og deretter var det alarm. Den fisken greide å gå fast i en sivgard, og under kjøring kunne jeg se et løftenapp på duppen. Den fisken ville jeg ikke gå glipp av. Småkarpene er sterke, og de er morsomme å kjøre på matchstang. Første karpe på land veide 1450 gram. Seinere fikk jeg ei karpe på 2000 gram på bunnmeite. Ny pers. Utpå kvelden bestemte jeg meg for å bare fiske med dupp. Mye greiere å konsentrere seg med ett takkel ute. Kort oppsummert fikk jeg tre karper til (ingen veid) og en drøss med småsuter. Alt sammen akkompagnert av lyden av sankthansfeiring og uforsvarlig bilkjøring. Et kvarter før midnatt greide en suter å forårsake floke på sena under landing og avkroking. Da var det på tide å pakke sammen, mett av inntrykk. Takk til alle oppmøtte, og særlig takk til Charlie og Knut som arrangerte hele greia.

16.6 - opp om morran alt for tidlig

For engelske meitere var 16. juni sesongstart i gamle dager. Dermed må det meites på denne dagen hvis mulig. Suter var målet for turen, og metoden var duppmeite med overdyp. Før det var ordentlig lyst stilte jeg opp. Jeg ville prøve en ny fiskeplass ved et vann der jeg pleide å få suter for noen år tilbake. Da dybdelodding og foring var unnagjort, havna takkelet i vannet. Været var ikke optimalt. Regnbyger og kald vind er ikke optimalt sutervær. Det var ikke rare aktiviteten å se. Bare litt småfiskvaking. Etterhvert fikk jeg en mort, og unngikk altså totalblanking. Ikke helt det jeg kom for. Men bare det å sitte og se på en dupp mens fuglene synger, er en fin start på dagen. Mer duppmeite skal det bli utover sommeren.

4.6 - Nitelva igjen og igjen

Den nye meitesekken og det nye håvskaftet måtte luftes, og valget falt på Nitelva. Vannstanden var lav, men det burde være mulig å få noe likevel, på tross av det nye utstyret.
Jeg parkerte på en plass som pleier å gi fisk også med lite vann i elva. Det skulle vise seg at et søkke på 10 gram lå dønn stille. Etter foring med grunnfor, reker og mais satte jeg i gang. En regnskur like før start gjorde vannet noe grumsete. Jeg hadde noen småfisknapp på reke/mais som var dagens agn under hele turen, og så skjedde det ikke noe mer før klokka 21. Da var det napp, og jeg kunne lande en stam på 1725 gram som hadde brukt kreftene på å svømme oppstrøms. Alltid moro med stam. Resten av turen foregikk stille og rolig med smånapping i ny og ne, og jeg hadde også et slakkhogg som kanskje var stam. Burde jeg ha brukt kortere eller lengre krokfortom?
Merkelig det der at jeg stort sett får stam når jeg sitter pal på en plass, når det påstås at bevegelig fiske er tingen.

22.5 - elvevandring

Nok en stamtur til Nitelva. Vannstanden hadde sunket med 20-30 cm siden siste tur, og dermed kunne jeg velge og vrake i swimmer og iverksette plan A for sesongens stamfiske: Bevegelig fiske.
Jeg begynte i min "faste" kulp. Samme agn som før. Det var beroligende å sitte og høre på bruset fra stryket, men fisk så jeg lite til. Jeg hadde tre napp, sannsynligvis fra mindre fisk. Etter 1.5 times fiske var det å slenge på seg quiverbaggen og traske ned til kulp nummer to. Strømmen var fortsatt sterk, og det er litt lurvete bunn der. Men jeg ville prøve. Det eneste som skjedde var at jeg hadde to napp.
Stammen lar vente på seg. Men det kan bli aktuelt med flytebrødfiske hvis varmen fortsetter.

15.5 - stamblanking igjen

Det var mindre vann i elva siden sist, og fargen hadde forsvunnet. Igjen var bunnmeite metoden. Jeg hadde et forsiktig napp rundt 20.30, og så et tydelig napp av en større fisk 21.55, men den dro sin vei etter tilslag. Uansett var den en trivelig kveld. Bare det å sitte å høre på suset fra elva og fuglesangen (og det mer tvilsomme vårtegnet russebråket) gjør det verdt å dra ut.

11.5 - stamrøsking

Så var det på tide med litt meite igjen. Nå skulle stammen prøves. Det har jeg ikke hatt tid til tidligere i år.Vel framme ved elva kunne jeg se at regnværet hadde ført til stor vannføring og dårlig sikt, noe nær kakaofarge. Men jeg ville prøve likevel. Jeg fant en kulp der det pleier å stå fisk ved stor vannføring. Nytt av året var et tre som hadde velta på motsatt side og som lå på tvers av elva. Trekrona befant seg nær strømkanten. En typisk standplass for en av de klassiske meiteartene. Jeg sendte noen sprettertladninger med mais og reker i retning treet, og like etter tok paternostertakkelet bunnen. Det skjedde lite. Jeg venta heller ikke mye aktivitet på grunn av den dårlige sikten, men noe småfisk var oppe fra tid til annen. På riksveien i nærheten bråkte russen, og det kom stadig dunkelyder fra diverse høyttalere. Like etter klokka 21 hadde jeg et napp. Et riktig røskenapp der hele stanga ga etter. Sannsynligvis stam. Fisken fulgte med inn mot land, men slapp før jeg fikk se den. Utover kvelden begynte det å regne mer og mer, og jeg fant ut at det var best å gi seg mens leken var god.

29.04 - premiere i marka

Den tidlige våren gjorde at isen gikk i Nordmarka i april - på enkelte vann. Jeg bestemte meg for å ta en komme-i-gang-tur i det fine været. Hvitveisen og hestehoven hadde begynt å blomstre i veikanten. Det var noe is langs land enkelte steder på vannet jeg prøvde, men jeg kunne altså rigge lettspinnstanga og gjøre noen kast. Ingenting skjedde. Jeg bestemte meg så for å rigge matchstanga. Litt uortodoks redskap i marka, men jeg hadde noen maggotrester fra isfiskesesongen å bruke opp. Jeg brukte en rett påfuglwaggler og krok i størrelse 12, og sørga for å senke sena etter hvert kast. Artig å bruke denne redskapen igjen, men heller ikke det hjalp. Det var noe trafikk forbi vannet, og et eller annet menneske plystra på ei voggevise den tidlige ettermiddagen. 3 timers fiske fikk holde på en dag uten synlig aktivitet.

Søndag 22.04 - dett var dett

Nok en tur til samme sted som sist for å se om vederbuken var hjemme. Været var trist med regnbyger. Det var mange vanskelige napp, som jeg mistenker å stamme fra småbrasme. Uten at jeg greide å kroke noen, det vil si: Jeg greide å kroke ei brasme til slutt, men kroken satt i ryggfinna. Det var litt kjedelig, altså. Så da bestemte jeg meg for å pakke sammen. Men det er uansett bedre med en fisketur enn å sitte hjemme.
Neste fisketur skal foregå et annet sted. Det gjenstår å se hvor.

Lørdag 21.04

Så prøvde jeg Nitelva igjen. Bunnmeite med feeder var metoden igjen, og agnet var mais/maggot. Vannstanden var like lav, og været så skiftende som det bare kan bli i april. Den kom en sluddbyge under opptakling, og utpå dagen kom sola fram. Fisket viste seg å være vanskelig. Det tok tid før det begynte å nappe, og jeg hadde mange napp jeg ikke greide å kroke. Etter justering av krokfortommen var det endelig en fisk som satt, men jeg tviler på at justeringa var utslagsgivende. Fisken veide rundt kiloen, og hadde kroppsform som ei brasme rundt kiloen, men hadde lyserøde brystfinner. Kan det ha vært en brasme x flire-hybrid eller brasme x vederbuk?
Det var mye fugl å se og høre. Blant annet kom det to svaner svømmende oppover, og de oppholdt seg rett ved plassen der jeg satt i lengre tid.

Åpent vann - 14.04

Avslutningen på isfiskesesongen skjedde på hytta i påsken, med to røyer som resultat.
Vel hjemme igjen var det på tide å begynne sommersesongen. Det skjedde lørdag 14.4 i Nitelva. Vårfisket i denne elva er moro, det vil jeg ha med meg hvert år. På vei langs elva kunne jeg se hestehov flere steder. Vannstanden var lav, og vannet klart. På denne første turen brukte jeg to stenger til bunnmeitet - Drennan-stanga med feeder, og det gamle Milo-staget med søkke. Paternostertakkel på begge stengene. 6 baller med for havna i elva, og så var det bare å kaste. Det var fisk på Drennan etter 15 minutter - her brukte jeg mais/maggot som agn. Stanga har myk halvaksjon, og den er en nytelse å kjøre fisk på. Fisken var relativt sprek til vederbuk å være, og den var ganske rund. Men så hadde jeg prestert å ta med 2-kilosvekta i stedet for 5-kilosen. Den gikk i bånn. Vel, uansett er det moro å få fisk, og ikke minst vite at de er på plass allerede. Resten av turen fikk jeg fire buk til på stanga med feeder mens noen gjeddefiskere rusla rundt og dengte wobblere. Bytte av agn på den andre fra reke/mais til mais/maggot resulterte i en liten buk rundt kiloen. Jeg hadde også flere forsiktige napp som jeg ikke greide å kroke, til tross for justering av fortomslengden. Det er alltid noen som slipper unna. Men jeg skal tilbake, og da med riktig vekt!

En tur til den lille elva

Det fine været ga meg lyst til å prøve litt stamfiske på en idyllisk plass et sted ute på landet.Tidlig på ettermiddagen var jeg på plass. Jeg hadde tatt med relativt lite utstyr for å kunne være bevegelig. Taktikken var å fore opp tre plasser, for så å fiske dem av etter tur. Noen baller med oppmalt, fersk loff ("liquidised bread") og noen never maiskorn og rekebiter havna i vannet, og jeg var klar for fiske. På den første plassen plasserte jeg agnet i nærheten av et tre som hadde falt i vannet, et typisk oppholdssted for stam. Den var ikke hjemme. Alt jeg fikk var to mort, og jeg hadde mange napp fra småfisk. På den neste plassen var det også napp. Denne fisken var større, og dro av gårde inn under det overhengende gresset ved bredden. Kunne det være stam? For som det står skrevet: "A chub will usually rush for any roots, old tree stumps or weeds. Sometimes a hooked chevin will give you a surprise by darting straight for the bank right under your feet. Keep him in the open, and a steady strain on him, and he's yours" (Arthur Sharp: The Lure of the Float)
Men det var det ikke. Det viste seg å være en fin abbor på 4-500 gram som hadde gapt over reka. Vel vel, turens hittil største fisk, og en artig bifangst. Så bar turen bort til den siste plassen. Her hadde jeg ett eneste forsiktig napp, og det var alt. Var dette årets siste meitetur?