30.3 - årets første stam

Jeg måtte helt til Østfold for å få den... Til Hobølelva. En perle ute på bygda, der det går an å kose seg på fisketur, uansett hvor stor fangsten blir. Fant fram den gamle Multipicker-stanga, mais, maggot og reker. Prøvde en annen taktikk enn gårsdagens: Foring av tre swimmer, for så å fiske dem av etter tur. På den første swimmen var det fisk bortpå med en gang, helt ulikt Nitelva dagen før. Jeg fikk to mort, og hadde flere veldig forsiktige napp. Jeg så dessuten linerle, og den er et kjent vårtegn. På neste stoppested fikk jeg først to mort, før jeg kunne kroke årets første og dagens eneste stam. På 14-krok med mais/maggot. Fikk så to mort til, før jeg prøvde dagens siste swim. Der var det bare mort, og jeg fikk tre stykker, deriblant dagens største, som kan ha veid rundt 200 gram. Det satt en annen fisker noen hundre meter nedstrøms, og det viste seg å være Thomas Dehlin. Han hadde fått noen av de store brasmene som går i området. Den lille elva huser stor fisk...

29.3 - grisetidlig

Nettopp det var årets meitepremiere. Dro til Nitelva for å se om vederbuken var på plass. Det viste seg å være lite vann i elva, da Øyeren tappes ned. Feederfiske med mais/maggot pleier å fungere, men ikke den dagen. Så heller ingen rulling eller annet som kunne tyde på fisk.Var det for tidlig, til tross for mild vinter? Det mest spennende som skjedde i løpet av de to timene jeg satt der, var at jeg hørte lerke.
Kjørte oppover elva for å fiske stam. Det var faktisk mer vann i elva der, og ikke så verst sikt. Bestemte meg for å fiske i én bestemt kulp resten av turen. Hadde et napp på ettermiddagen, men den fisken ville ikke sitte.

23.3 - Heisann Snarøen

Bursdager må feires, og jeg ville feire med en fisketur. Igjen var Snarøya målet for turen. Ingen andre hadde møtt opp om morgenen, så da kunne jeg velge og vrake i plasser. Litt drivis gjorde innsveivinga litt vanskelig den første timen, og litt etter litt kom det flere andre fiskere ut på odden. Tydeligvis en populær plass. Men hvor er denne sjøørreten? Svar tas imot med takk, for jeg fikk ingenting denne formiddagen, og det så heller ikke ut som om de andre var borti noe.

17.3 - mer nytt fra Taremareby

Hadde tatt ut en feriedag, og den måtte brukes til noe fornuftig. Den kraftige vinden skulle løye om kvelden, så jeg dro ut til Bærumsbygden etter middag. På den plassen jeg hadde sett meg ut, sto det parkert tre biler. Da måtte jeg ta til takke med reserveplassen. Sjøørreten er populær...
Nå fikk jeg i det minste fisk. Da sola hadde gått ned, kunne en torsk på rundt kiloen landes i ei grunn vik, og fikk beskjed om å vokse seg litt større. Prikkefisk så jeg ikke noe til. Ny plass eller metodebytte neste gang?

16.3 - Taremareby

Det er ikke så ofte jeg fisker i saltvann. Da isfiskesesongen har vært en vits, kunne det passe å se hvordan det sto til med innbyggerne i Taremareby i stedet. Nærmere bestemt sjøørreten, da det er sesong for akkurat den. Møtte opp på Snarøya for å pælme sluk noen timer på morgenen og formiddagen. Lite skjedde, og den eneste underholdningen for dagen var skrikende tjeld, svaner og gjess. En meglerhund og en børstraktor fikk jeg også sett. Det er fast inventar i Bærum, må vite.

1.2 - mer snø og ski

Det har fortsatt å snø, og skiføret har blitt bedre. Etter mye å gjøre på anstalten var det derfor godt å kunne iføre seg anorakk og ryggsekk og komme seg ut. Ankerveien gikk strykende. Fint å unngå helgerushet oppover lysløypa. I løypekrysset ved Skjersjødammen sto det mange andre skiløpere, og av dem fortsatte en betydelig andel bortover mot Østre Aurtjern og Lørenseter. Noen av dem slike stressa Birken-travere som gjorde halsbrekkende forbikjøringer og hadde panikk etter lite trening tidligere i vinter. Hadde folk oppført seg på tilsvarende måte bak rattet, ville pol'ti hatt vansker med å få skrevet ut bøter til alle sammen. Det er ikke bare i trafikken det er rushing, brøyting og overtramp slik Øystein Sunde synger om, slik er det også i skiløypene. Men vinterdagen var fin, og trærne hadde tatt på seg snøhatter. På Kobberhaughytta var det lang kø, så jeg satte meg ute og spiste, uten å kjøpe bolle. Har sjelden sett så mye folk der før. Det kommer nok av usikker is på Bjørnsjøen. Ikke like lett å gå til Kikut da. I løypene fortsatte treningsrushet forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva, og ordet "løypekultur" hadde tydeligvis blitt glemt et eller annet sted. Det er fristende å måtte ty til mindre pene uttrykk som "lømmel", "pedagog" og "tabloidjournalist" når folk oppfører seg svimete eller hensynsløst (jeg er klar over at enkelte pedagoger og tabloidjournalister godt kan være oppegående og hensynsfulle mennesker, men likkavæl). Bortover mot Tryvann var det noen hull i løypa. Obs, obs. Jeg gikk glipp av bolle på Kobberhaughytta, men på Tryvannstua var køen kortere, og snart kunne jeg fortære en etterlengta bolle og bli lettere til sinns på den siste etappen over Tryvann og forbi Maristua. Så gjensto høydepunktet og spenningsmomentet: Måneskinnsløypa. Hadde noen greid å skreve den i stykker? Nei, heldigvis ikke. Det var nok snø og ikke for mange folk. Noen av dem jeg passerte, smilte til og med. Så fint var det. Litt kuler her og der, ellers bare nytelse for hver meter. Trivelig løype som anbefales ved gode snøforhold.

26.1 - en søndagstur

Etter årsmøtet i NMU er det alltid greit å sove lenge, så da utgikk fisket til fordel for skitur. Tryvannstua var dagens mål. Det kom litt snø tidligere i uka, og føret var passe. Først gikk jeg Ankerveien og fortsatte opp til Skjersjødammen slik jeg pleier. Litt oppskrapt i bakkene, men ikke for ille. Derfra opp til Ullevålseter og fortsatte opp kneikene til løypekrysset før Skjennungstua. Dit skulle ikke jeg, men fortsatte langs Skjennungen og fulgte løypa rett fram, helt til Tryvannskleiva åpenbarte seg der framme. På tide med mat og drikke på benken ved hytteveggen. Så var det å komme seg over Tryvann, litt isete, og bort til lysløypa. Den fulgte jeg et stykke, og den bratte bakken gikk fint. Så gjensto stikkløypa forbi Store og Lille Åklungen, og ned bakkene til Sognsvann. I bakkene hadde den tidligere omtalte brøytebataljonen vært på ferde og begått forbrytelser mot den delen av menneskeheten som går på ski. Gi dem et kurs!