9.2 - NMU-treff på Tunevannet

NMU-treffet på Tunevannet er alltid hyggelig, uansett vær. Når det gjelder været, la den sure vinden en liten demper på stemningen ved start. Da det var lite snø på isen der nede i Østfold, tok jeg like godt turen opp til øyene nord på vannet. Jeg hadde med to stikker med balanse og ei med pimpel. Etter halvannen times fiske hadde jeg ikke kjent noe som helst. Måtte til og med finne fram reserveløsningen, stikka med pimpel, uten at det hjalp. Andre fiskere jeg snakka med på vei til neste plass, hadde lite fangst å melde om. Jeg bestemte meg for å bruke resten av tida på en dypkant der jeg har fått fisk før. I det første hullet, på 5 meters dyp, var det fisk på, typisk for mitt balansefiske at den tok en meter over bunnen. Den datt av. Ytterligere en meter oppover smalt det på ei kilosgjedde. Heldigvis satt Karismax'en helt ytterst i saksa. Hadde det bare vært en abbor. Ja, ja, som sørlendingene sier (ingen sørlendinger jeg har hørt, sier det). Da det var en halvtime igjen, fant jeg et hull med noe fisk. Dagens to første abbor tok balansen på bunnen, og jeg hadde et napp til litt høyere i vannet. Så fikk jeg en abbor til i det siste hullet, og sluttsignalet gikk 10 minutter etterpå. Da hadde vinden økt. Vel inne på land var det pølsegrilling, og det var godt med mat etter 4 timers intenst fiske.