29.10, 3.11 - lakefiske

Så var det den tida på året: Den tida det blir mørkt klokka 16. Tida for lakefiske. Lakefiske  foregår i en periode det er få andre fisk som napper, og sånn sett gjør dette fisket at sesongen kan forlenges mens en venter på sikker is. Er det dårlig is i desember og januar, kan laken fiskes i åpent vann. NMU inviterte til en kveldsserie med lakefiske. Første tur foregikk på en hittil uprøvd plass i Glomma. Ei innbydende bakevje med fin dybde. Øystein, Sven Martin og jeg møtte opp. Jeg hadde greid å glemme stengene igjen hjemme, men fikk låne ei. Det var stjerneklart. Ikke det beste lakeværet. Men den nye plassen måtte prøves. Vi hadde tre napp til sammen. Og det var kaldt. Derfor var det hyggelig med selskap på bredden. Vi fikk diskutert verdenssituasjonen og tømt termosene. På motsatt side av elva kunne vi se et menneske med hodelykt. Nok en lakefisker? En bever kom svømmende oppover elva, og to svaner kom flygende. Denne plassen så lovende ut, også med tanke på annen fisk, som gjedde.

Neste tur var en spontantur. Øystein meldte fra om at han dro ut. Jeg fant ut at jeg kunne bli med for at søndagen ikke skulle bli helt innholdsløs. Plassen var en god, gammel lakeplass i Glomma. Riktignok med mye småfisk, men det skal også ha blitt tatt noen store der. Det var snø i lufta og sur vind, så heldigvis fikk vi fisk og holdt varmen på det viset. Øystein fikk en, og jeg fikk tre. Ingen store, men de kommer forhåpentligvis en eller annen gang.

Det er ingen heksekunst å fiske lake fra land, bare du kjenner til noen plasser der det fins lake. Du trenger agnfisk (strimler eller filet), passe store kroker (4 eller større), tunge søkker som blir liggende på bunnen i strømmen, og stenger som er kraftige nok til å kaste søkkene. Ofte brukes søkker på 50-100 gram, og da trengs karpestenger med testkurve på 2.5 pund eller mer. Jeg har brukt paternostertakler med søkket nederst. Nappalarm kan brukes som indikator, men da lakene napper forsiktig, er det antakelig bedre å feste et knekkelys i stangtuppen og bruke denne som indikator i stedet. Tid på døgnet: Fra skumringen og framover, altså i mørket. Fisketeknikken er enkel. Kast ut, stram litt opp og vent. Du sitter stille, det blir sjelden veldig mange napp, og været er gjerne akkurat så guffent som det kan være fra oktober til desember. Derfor er varme klær og termos med varm drikke obligatorisk.

25.2 - klubbtur på vanskelig vann

Hva er det som får ei uke med papirflytting, attpåtil med overtidsdugnad, til å gå lettere? Jo, isfisketreff på søndag. Det var et treff i NMU-regi, men stort sett var det "ekspertisen" (altså medlemmer i SFK X-CPERT) som møtte opp ved et vann som er kjent for stor abbor og treigt fiske. Det vanskeligste alternativet som kunne tenkes. Valget av vann skremte nok bort enkelte. Vi fordelte oss på flere plasser. På den første plassen jeg prøvde, ei av grunnene der det har blitt tatt stor fisk før, hadde jeg turens eneste napp på balansen. Bytta plass to ganger til og fiska meg oppover i vannet, slik en bør ved fiske etter storabbor. Uten at det hjalp. Heldigvis var temperaturen levelig i ettermiddagssola, og humøret godt blant deltakerne. Vi traff på en pensjonist som var ute og gikk på ski. Med seg hadde han ei krafse. Skulle han grave seg ned i tide? Da en av landets mest kjente polfarere faktisk har bodd noen kilometer unna dette vannet, har lokalbefolkningen noe å leve opp til når det gjelder ski og friluftsliv.

Siden vi bor i et land som ukritisk dyrker idrettsutøvere og er opptatt av pallplasseringer, kan jeg nevne at Arnt Aage Børresen vant suverent med tre abbor, den største på 140 gram. Andreas Næristorp kom på andreplass med en abbor på 100 gram, og Viggo Madsen kom på tredjeplass med en abbor på 70 gram. Et vanskelig vann hadde altså vist seg fra den absolutt kjipeste sida, men det er faktisk mulig å få abbor som er over 10 ganger tyngre der. Så helt på bærtur var vi ikke.
Vel hjemme fant jeg fram en Kinn Svart Hav for å slukke tørsten. Navnet på drikken var passende for anledningen.

19.10 - lakeaften med NMU

Laketreff i Glomma. Tåkedisen lå over elva da vi begynte. Oppmøtet var dårlig. Men lake skulle vi ha. Rigga to stenger med paternostertakkel og makrell som agn. Mørket falt på. En politibil med blålys raste over brua nedstrøms. På gangveien forbi fiskeplassen holdt joggerne på med intervalltrening. Lakefiske, i mørket i den mørke delen av året, har en egen stemning. En fisker torskefisk. I ferskvann. I mørket. Og jammen rørte den ene stangtuppen på seg. På kroken hang en ferskvannstorsk på 200 gram. Kunne passert som ei stor ålekvabbe. Mer skjedde ikke for min del. Men den gode stemningen og annerledesheten til dette fisket frister til gjentakelse. Resultatlista kan oppsummeres kort: Andreas 10 laker, Øystein S 2 laker, Sven Martin og undertegna 1 hver. Neste gang må vi ha med flere. Kan grilling være noe?

Resten av august

Tilbake til hverdagen. Noen hverdagslige spinnfisketurer har det blitt tid til. Fordelen med disse er at det kreves minimalt med pakking. Boks med jigg og spinnere, matpakke, termos, stang og snelle. Fint når en bare skal ut en kort tur, og den viktigste fangsten er avkopling og frisk luft. På den første turen var det mange joggere ute. Travle mennesker i sin beste alder, flere av dem sikkert mellomledere. En av dem mente at det neppe var fisk i vannet. Det er noe av moroa ved å fiske nær bebyggelse. Så rakk jeg også en tur til klubbvannet. Begynte tidlig, og etter en halvtime var det napp. Karpe på rundt kiloen. Ingenting å si på reproduksjonen. Fikk fem fisk til på bunnmeite. Skjellere alle sammen, ingen store. Den eneste fisken jeg fikk på dupp, var en ørret. Den hadde forsynt seg av partiklene. Frekt å forsyne seg av maten til karpene, vil jeg si. Gikk ned til nabodammen og prøvde litt duppmeite langs dypkanten. Så noen bobler.
Den viktigste fiskehendelsen i august var Oslo fiskefestival. NMU hadde stand med demonstrasjon av hvordan en nappalarm virker, vår egen artsquiz og en oppslått bivvy. Takk til alle som stilte opp.

9.2 - NMU-treff på Tunevannet

NMU-treffet på Tunevannet er alltid hyggelig, uansett vær. Når det gjelder været, la den sure vinden en liten demper på stemningen ved start. Da det var lite snø på isen der nede i Østfold, tok jeg like godt turen opp til øyene nord på vannet. Jeg hadde med to stikker med balanse og ei med pimpel. Etter halvannen times fiske hadde jeg ikke kjent noe som helst. Måtte til og med finne fram reserveløsningen, stikka med pimpel, uten at det hjalp. Andre fiskere jeg snakka med på vei til neste plass, hadde lite fangst å melde om. Jeg bestemte meg for å bruke resten av tida på en dypkant der jeg har fått fisk før. I det første hullet, på 5 meters dyp, var det fisk på, typisk for mitt balansefiske at den tok en meter over bunnen. Den datt av. Ytterligere en meter oppover smalt det på ei kilosgjedde. Heldigvis satt Karismax'en helt ytterst i saksa. Hadde det bare vært en abbor. Ja, ja, som sørlendingene sier (ingen sørlendinger jeg har hørt, sier det). Da det var en halvtime igjen, fant jeg et hull med noe fisk. Dagens to første abbor tok balansen på bunnen, og jeg hadde et napp til litt høyere i vannet. Så fikk jeg en abbor til i det siste hullet, og sluttsignalet gikk 10 minutter etterpå. Da hadde vinden økt. Vel inne på land var det pølsegrilling, og det var godt med mat etter 4 timers intenst fiske.

18-19.08 - NMU-treff

Endelig var den store dagen: 18.8 var det tid for det årlige sommertreffet til NMU. Vi skulle fiske brasme i Mjøsa. Vi var ikke flere enn at vi kunne rigge oss til på en plass alle sammen. Jeg brukte to stenger: Ei specialiststang med glidetakkel og alarm, og ei feederstang. Agnet var mais/mark.
På min plass skjedde det lite, og fisket var ujevnt for de andre. Jeg fikk noen hork og en mort i løpet av kvelden. En av horkene greide å utløse et run på alarmstanga som var veldig karpeaktig. Godt gjort av en så liten fisk. Jeg mista også en fisk som kjentes veldig vederbukaktig ut. Utpå natta satte jeg med godt til rette under parasollen i et forsøk på å få litt søvn. Der var det heldigvis både lunt og tørt. Det kom noen regnbyger, nemlig. Søndag morgen begynte det å klarne opp, i 5-tida var det skyfritt og varmt, og på tide å stå opp, spise litt og fore. Utstyret som hadde blitt vått i løpet av natta fikk tørke. Fisket var like dårlig på søndagen, men jeg greide til slutt å få en abbor på feeder. Merkelig hvor ujevnt fisket kan være av og til. Greide jeg ikke å fiske langt nok ut? Spredte jeg foret for mye? Burde jeg satt meg et annet sted? Slike tanker dukker alltid opp når ting ikke går som de skal. Vi avslutta turen med grilling. NMU-treff er alltid like hyggelig, uansett hvor mye fisk en får.

Det nøttær'nte

Så var det endelig på tide med litt fiske igjen. Denne gangen som deltaker på Norsk Meiteunions isfisketreff på Tunevannet. Været var strålende, og det var lite snø på isen og lett å gå.  Deltakerne hadde trua på at det ville nøtte i dag. Onde tunger skal jo ha det til at det ikke gjør det i Sarp. Klokka 10 gikk startskuddet. Jeg prøvde først ved en dypkant på 5.5 meters dybde. Etter noen minutters fiske i det første hullet sugde det til på balansepilken (en Rapala FT på 5 cm) 1 meter over bunnen. En abbor på 240 gram hadde slukt pilken. Dagens første fisk. En typisk slank lavlandsabbor med lyse farger. Så da unngikk jeg å blanke.
Jeg prøvde noen hull til i samme område uten resultat, og dro videre til en plass der jeg fikk fisk i fjor, også det ved en dypkant.
På samme dybde som forrige sted var det tegn til liv, og jeg hadde noen forsiktige napp 1 meter over bunnen igjen før jeg kunne merke tyngden av en større abbor. Den viste seg å veie 600 gram. Jeg fortsatte å fiske i det samme området, og var borti nok en større fisk som ikke ville sitte, dessverre. Til slutt prøvde jeg noen hull et "nytt sted", uten annet resultat enn et forsiktig napp høyt i vannet.
Jeg fikk også prøvd Karismax-balansene uten resultat. Klokka 14 bar det inn til land for innveiing. Jeg endte på delt 9. plass.
Ellers var det mange to- og firbeinte østfoldingær ute på isen, og jeg kan fortsatt høre for meg lokalbefolkningen som prekær i munnen på hverandre.