De to siste ukene av ferien gikk med til fiske og fotturer i nord-Østerdalen. Jeg tok noen kveldsturer i "tjønnan" med klart vann og lys sand- og grusbunn, omgitt av flate furumoer. Her er det først og fremst lettspinnfiske som gjelder. Tett skog langs bredden gjør fluefiske vanskelig. Første kvelden hadde jeg en kilosørret etter sluken. Den viste seg igjen noen kvelder seinere. Fikk noen mindre ørret etter hvert, men jeg har opplevd bedre. Kan varmen tidligere på sommeren ha hatt betydning? Likevel var den større fisken med på notene så vidt det var. En kveld rett før stupmørket inntraff, tok en lang og noe slunken ørret på 975 gram sluken i det den passerte dypkanten. Største jeg har fått i akkurat det tjernet. Jeg hadde med noen bokser maggot og ei matchstang, og fikk prøvd litt trotting i Folla. Neppe mange som har prøvd det i den aktuelle delen av elva. Vannstanden var i motsetning til tidligere år passelig. Jeg observerte en stor harr og flere vak i en kulp jeg har tenkt på å prøve lenge (men blitt forhindra av for stor vannføring). Typisk harrstrekning med svak strøm. Så var det bare å jobbe seg nedover elva med en gjennomsiktig Drennan-loafer og en krok med maggot. Det eneste som gadd å nappe, var en ørret rett over minstemål. Jeg tok også noen "trøsteturer" med fluestang i ei sideelv til Folla, full av bekkørret. Ikke det fisket som er mest interessant å lese om, jeg er klar over det. Likevel er det en hyggelig opplevelse å rusle langs elva i lettgått høyfjellsterreng uten å se et eneste menneske,bare heilo, sauer og kanskje en tårnfalk.Det er to teknikker jeg bruker i denne elva. Den ene er en slags tsjekkisk nymfeteknikk med fortynga nymfer. Den andre er den gode, gamle våtfluesvingen, som brukes i de større kulpene. Gjerne med klassiske våtfluer, slike folk lærte å bruke av far sin og far hans før det. Og visst napper det. Feriefiske og avkopling på sitt beste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar