tirsdag 27. januar 2015
25.1 - blått føre
Det kom mye snø dagen før. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, og det er ingen grunn til å stenge seg inne. Det blir skiføre av mye snø. Smurte med blå Swix og kom meg avgårde. Det var mange andre i løypene. Også i Ankerveien, med Birken-stress ned bakkene og langs Skjærsjøelva. Rushtid på en søndag. Ro og fred var det først ved Østre Aurtjern. Jeg fortsatte forbi Lørenseter og opp de bratte kneikene til Kobberhaughytta. Det var mange som hadde det travelt på vei ned. På Kobberhaughytta var det bare så vidt det var ledige plasser å finne. Da mener jeg ute. Inne var det nok like tett med folk som på T-banen klokka 17 en tirsdag. Jeg spiste matpakke slik jeg pleier. Det gjorde sikkert Einar Gerhardsen også når han gikk på ski, liker jeg å tenke. Første etappe på tilbaketuren gikk forbi Blankvannsbråten og opp den blankskrapte Slakterkleiva. Vestkantens flinke piker og gutter i Heming-drakt smatt forbi oppover, og i motsatt retning var det ploging i kø. Jeg kom meg bort til Tryvannstua via ei stikkløype som ikke så mange bruker, videre over Tryvann i isete spor. Helt til slutt tok jeg Måneskinnsløypa. Mye folk også der, men uansett er det fint at mange tilbringer søndagen ute i stedet for i sofaen.
søndag 18. januar 2015
18.1 - funnet for lett
Fikk lite søvn etter gourmetaftenen, men når det er meldt oppholdsvær og lite vind, må en ut. Greide å stå opp uten problemer, og spiste en minimal frokost. Fisket begynte trått uten et eneste napp på balanse. Etter bytte til mormysjka fikk jeg en abbor på rundt 300 gram under nedslipp. Jeg la merke til hvor merkelig få mennesker som var ute. Dårlig skiføre eller sport på TV? Denne dagen skulle visst være dagen som måtte reddes av det letteste utstyret. Ved 12-tida fikk jeg en ørret på mormysjkaen. Årets første, men skranten og sannsynligvis utgytt. Returnert uten veiing - funnet for lett etter øyemål. Slike fisker smaker bomull, og er ikke mat. Den siste timen fikk jeg tre mindre abbor. Da hadde også folk begynt å våge seg ut. En forbipasserende mente at isfisket på dette vannet var best før jul. Ikke umulig, men hva når isen legger seg seint? Er vi for opptatt av kalenderen og glemmer termometeret for å forklare når fisket er best? Noen unger i nærheten sto og glodde. Så fikk de beskjed av en voksen på land om at mannen som fisker ville være i fred. Tankeleser?
17.1 - en kort tur ut
Tok en kort tur for å plukke litt abbor med pimpel og mormysjka i det fine været. Moro å kunne ta noen turer der det viktigste er at det napper, sånn for fiskegledens skyld når det blir mange timer uten napp på kjente storfiskvann. Det begynte med en fisk i første hull på pimpel. Så fulgte noen fiskeløse hull før jeg fikk 4 på mormysjka i ett hull. Fikk ytterligere to til, og så var det slutt. Det var lite snø på isen etter mildværet, og et og annet solstreif. Men dagens fiskerelaterte aktiviteter var ikke over. Jeg var invitert på gourmetaften sammen med en håndfull andre meitefiskere. Bare å komme seg hjem og bytte ut støvler og fleecegenser med inneklær og pugge "Skikk og bruk" for å vite hvilket bestikk som skal brukes til hvilken rett.
tirsdag 13. januar 2015
11.1 - i gamle spor
Skulle jeg fiske? Nei, med all snøen som datt ned, var det mer fristende å gå på ski. Så får jeg ta igjen fisket når skiføret blir dårlig igjen. Da får eventuelle lesere holde ut med førerapporter så lenge. Løypene var ikke kjørt opp, men noen hadde gått i dem før meg. Altså beintråkka løyper. Snøen var tørr. Frognerseteren var et passende mål for årets første tur. Opp bakkene fra vestsida av Sognsvann var det mange andre som skulle. På vei ned de samme bakkene hadde brøytebataljonen øvelse. Resultatet av det, er null spor og glatt løype. Jeg kom meg nå til Frognerseteren, tok ei kort pause og gikk lysløypa til Ullevålseter. Der fant jeg fram matpakke og termos. Fortsatte i lysløypa på vei ned. Fantasiløst løypevalg, men det var fortsatt litt lite snø til å velge de mer spenstige traseene.
søndag 4. januar 2015
3.1 og 4.1 - ekspedisjon Enebakk
Å løpe rundt på den samme gamle flekken er ikke sunt. Heller ikke å sitte og ruge på den samme gamle fiskeplassen fordi kompisen til vaktmesteren i gården der grandonkelen til naboen bodde, fikk en rugg der i '64. Årets to første turer gikk derfor til Mjær, et helt nytt vann for meg.
Jeg så fram til et veritabelt haraball da jeg gikk ut på stålisen mens Ytre Enebakk var i gang med å våkne. Hugin og Munin kom flygende over vannet, og en svartspett klagde fra skogen.
Ikke et vondt ord om skogsvann med bergknauser og krokfuruer, men lavlandsvann med sivgarder liker jeg virkelig. Mjær er egentlig begge deler.
Haraballet gikk rolig for seg, til tross for avfisking av alle vannlag. På den første plassen skjedde det null. På den andre var det derimot mer liv. Jeg kunne heise årets første abborer opp av det første hullet der. I det neste sa en fisk på rundt halvkiloen takk for seg ved hullkanten. Etter lunsj fikk jeg en abbor på 490 gram på Karismax'en i såkalt papegøyefarge. Jeg kan kalle det en slags start.
Dagen derpå var mindre begivenhetsrik. Kan det ha vært for livlig på samfunnshuset kvelden før? To abbor og ei remse forsiktige napp var alt som er verdt å fortelle om. Men jeg vender nok tilbake en dag.
Jeg så fram til et veritabelt haraball da jeg gikk ut på stålisen mens Ytre Enebakk var i gang med å våkne. Hugin og Munin kom flygende over vannet, og en svartspett klagde fra skogen.
Ikke et vondt ord om skogsvann med bergknauser og krokfuruer, men lavlandsvann med sivgarder liker jeg virkelig. Mjær er egentlig begge deler.
Haraballet gikk rolig for seg, til tross for avfisking av alle vannlag. På den første plassen skjedde det null. På den andre var det derimot mer liv. Jeg kunne heise årets første abborer opp av det første hullet der. I det neste sa en fisk på rundt halvkiloen takk for seg ved hullkanten. Etter lunsj fikk jeg en abbor på 490 gram på Karismax'en i såkalt papegøyefarge. Jeg kan kalle det en slags start.
Dagen derpå var mindre begivenhetsrik. Kan det ha vært for livlig på samfunnshuset kvelden før? To abbor og ei remse forsiktige napp var alt som er verdt å fortelle om. Men jeg vender nok tilbake en dag.
torsdag 1. januar 2015
2014 - en slags oppsummering
Det har blitt 2015. Og nå skriver også jeg årsrapport. Litt ekshibisjonisme må være tillatt.
Vinter
Vinteren 2014 var en vits, kort og godt. Jeg fikk noen få isfisketurer, ellers gikk det i tåke, sludd og usikker is. Skikkelig kjipt.
Vår
I mars fant jeg ut at jeg kunne fiske litt sjøørret, men den arten sliter jeg med. Dustefisken befant seg ikke der jeg dengte med sluk. Det var likevel godt å komme i gang med fiske i åpent vann. Helt i slutten av måneden begynte meitefisket. Årets første tur til Nitelva for å se om vederbuken var på plass, endte med blanking. I april hadde jeg en morsom tur til Hobølelva. På den første, og for min del spildrende nye swimmen, fikk jeg en abbor på 875 gram. Plaster på såret for uteblitt fisk i vinter. På den neste swimmen fikk jeg en stam på 1750 gram. Ny "offisiell" Hobøl-pers. Den uoffisielle er en historie om fisken som var for tung for 2-kilosvekta. Jeg er glad for hver brukbare fisk fra denne trivelige elva. Da jeg dro til Nitelva igjen, viste det seg at jeg nå var for seint ute til å få den større fisken. Antakelig på grunn av den milde vinteren. Så begynte markafisket, og jeg brukte matchstang og maggot mer enn fluestang. Jeg fikk da noen ørret på det. Utover forsommeren fikk jeg også se deler av Sørkedalselva. Alltid interessant med nye fiskeplasser. Det er fint med gamle, kjente vann også, men en kan ikke gro fast heller. Mitt ørretfiske i marka handler ikke nødvendigvis om stor fisk, mer om rekreasjonsfiske. Fisket i Nitelva var ikke bra i år. Ingen stam derfra. Noen nye plasser fikk jeg prøvd på våren og sommeren. Jeg vurderer å ta færre turer etter stam i år.
Premiereturen i klubbdammen resulterte i ny pers. Jeg tenkte at det varme været fikk karpene til å gå i overflata, og det gjorde de også. Skjellkarpa som først spiste opp loffbitene uten krok og til slutt tok den med krok, veide 3175 gram. Endelig karpe på flytebrød. Skal jeg sette en fisk på 10 pund som mål? Det går fisk på 5 kilo i denne isdammen.
Sommer
Sommeren 2014 var en lang hetebølge. Klubbvannet fikk flere besøk. På grunn av mye jobbmas orka jeg bare én overnattingstur dit. Den bød på dramatikk i form av at "oppsynsmann" Charlie måtte vise bort noen tjuvfiskere. De viste seg aldri mer, og pådro seg trolig PTSD etter den opplevelsen. Turen begynte med mengder av suter, men slutta takk og pris med to karper på morgenkvisten, tatt på hhv. duppmeite og methodfeeder. Resten av turene dit var kveldsturer på lørdag for å kunne sove lenge på søndag, og slik møte uthvilt på mandag for nye runder med etterslep, krise, mas, stress, sykefravær og krise. I klubbvannet fikk jeg prøvd ulike metoder. Jeg kan konkludere med at glidetakkel, methodfeeder, zig-rigg og flytebrød gir fisk. Største fisk på zig-rigg veide 2100 gram. Duppmeite i midtsjiktet har jeg til nå bare fått suter på, mens løftemetoden fungerer godt. Noen spinnfisketurer i marka etter abbor på kveldstid rakk jeg også. Fint avstressingsfiske når det mye å gjøre på jobb. Så hadde jeg noen blanketurer i et karussvann. Har noe skjedd med bestanden?
Når det gjelder karuss, hadde jeg også gleden av å besøke en berømt parkdam i Vestfold. Først på en tur sammen med Edvard Gisnås. Vi opplevde som nevnt her på bloggen ikke det fisket en kan oppleve, men vi fikk noen fine karuss på duppmeite. Det var imponerende mye aktivitet med stadig bobling og senenapp. Herrejemini for et vann. På den første turen fikk jeg til sammen 6 karuss på opp til 1270 gram.
Ferien begynte med ei "slitsom" morgenøkt på klubbvannet i kokvarmen. Samla fangst var til slutt 5 karper. Mellom 05.45 og 07 fikk jeg 4 karper, annenhver på dupp- og bunnmeite (løftemetoden og glidetakkel). Det har vist seg å være et mønster som gjentar seg. Jeg mista også noen fisk. Dagens siste veide 1700 gram. Den fikk jeg på zig-rigg. Helt gjennomsnittlige fisk i denne dammen, dverger i forhold til fisken i visse andre vann, men veldig gøy når det klaffer slik. Nesten som et fishery-vann. Skal jeg gå over til pellets som agn og innføre detaljerte regler om hva slags utstyr som er tillatt å bruke?
Jeg måtte tilbake til parkdammen. Seint på kvelden kom årets andre pers. En flott karuss på 1560 gram/39 cm. Og de blir enda større. Om morgenen fortsatte fisket, og jeg fikk 6 bronsefisker til, hvorav 2 på bunnmeite. Det var så vidt alarmen ga lyd fra seg, men det er altså mulig.
Så dro jeg til fjells. Største ørret fra "tjønnan" var på 975 gram. Den største jeg har fått i akkurat det vannet, og jeg hadde en følgefisk på 1 kg + i et annet vann. I Folla observerte jeg kilosharr i en "ny" kulp. Den hadde vært morsom å få på matchstanga, den.
Tilbake fra ferie fortsatte fisket i marka og klubbvannet.
Høst
Høsten fortsatte der ettersommeren begynte: Marka og klubbvannet. Stor abbor i et vann nord i marka var et av høstens prosjekter. Det blei få napp og mange tapte jigger, men det var den redskapen de ville ha. Den største veide 520 gram. Stor nok til å fortsette å fiske der. Ikke akkurat Visterflo, altså. Sommervarmen fortsatte i september. Karpene var fortsatt med på leken, og etter en dagstur med mange tapte fisk, gikk årets siste karpe i håven: 1775 gram. Jeg fikk også årets eneste nye art i klubbdammen: Solabbor. I oktober satte jeg strek for fisket med en aller siste abbortur. November regna bort. Jeg var med på dugnad ved et strengt hemmelig karpevann, der bading, camping og fiske er forbudt. Måneden gikk ellers med til innendørsaktiviteter og torsdagskvelder på Avkroken. Fiskequiz var jeg også med på en gang. Team Vadeskrukk viste seg som et lag med kunnskapene i orden.
I midten av desember begynte endelig isfisket med en blanketur etter sik. Så tok jeg de helt obligatoriske turene etter røya. Avslappende fiske i vinterlig skogsterreng. God mat blir det også av den fisken. Den største veide 310 gram, og var den eneste gyterøya jeg fikk. Ellers bare mindre blankrøyer. Jeg måtte også ta igjen noen tapte forsøk etter stor abbor. Det første forsøket overraska med årets tredje pers, i kategorien kuriosa og bifangster: Solabbor på 78 gram.
Årets beste fisk i 2014 vil være (alfabetisk rekkefølge):
Abbor 875 gram - de blir større, ja, men: Trøst etter en uteblitt isfiskesesong, og stor abbor er blant de absolutt flotteste fiskene som svømmer i norske vann
Karpe 3175 gram - tatt på flytebrød, og karpene i klubbvannet er små slåsskjemper. Ingen kontinentale boilievrak, men "vill" karpe
Karuss 1560 gram - en av mine yndlingsarter. Sær og krevende. Eksemplarer på over 1500 gram er flott fisk, og det ligger innsats bak hvert eneste ett som landes
Ørret 975 gram - disse blir også større, men på lettspinnstang i et lite tjern er det morsom fisk. Helt etter Stig Werner-oppskriften, den der
Morsomste fiskeopplevelser: Turene til Bugårdsdammen tar førsteplassen. Stor fisk på første forsøk i nytt og særprega vann. Hyggelige omgivelser og knallvær teller også mye. Prøveturene til det nye abborvannet i marka er en hederlig andrekandidat, og jeg er fornøyd med resultatet så langt. Tredjeplassen går til aprilturen til bekken i indre Østfold.
Turen jeg helst vil glemme: En isfisketur som var over før den begynte. På vei ut på isen viste det seg å være så mye snø og sørpe at det bokstavelig talt gikk over alle støvleskaft. Klissvåt på beina dro jeg hjemover og tenkte ikke mer på isfiske den dagen.
Kjære alle sammen, godt nytt år. Nye fiskeopplevelser venter...
Vinter
Vinteren 2014 var en vits, kort og godt. Jeg fikk noen få isfisketurer, ellers gikk det i tåke, sludd og usikker is. Skikkelig kjipt.
Vår
I mars fant jeg ut at jeg kunne fiske litt sjøørret, men den arten sliter jeg med. Dustefisken befant seg ikke der jeg dengte med sluk. Det var likevel godt å komme i gang med fiske i åpent vann. Helt i slutten av måneden begynte meitefisket. Årets første tur til Nitelva for å se om vederbuken var på plass, endte med blanking. I april hadde jeg en morsom tur til Hobølelva. På den første, og for min del spildrende nye swimmen, fikk jeg en abbor på 875 gram. Plaster på såret for uteblitt fisk i vinter. På den neste swimmen fikk jeg en stam på 1750 gram. Ny "offisiell" Hobøl-pers. Den uoffisielle er en historie om fisken som var for tung for 2-kilosvekta. Jeg er glad for hver brukbare fisk fra denne trivelige elva. Da jeg dro til Nitelva igjen, viste det seg at jeg nå var for seint ute til å få den større fisken. Antakelig på grunn av den milde vinteren. Så begynte markafisket, og jeg brukte matchstang og maggot mer enn fluestang. Jeg fikk da noen ørret på det. Utover forsommeren fikk jeg også se deler av Sørkedalselva. Alltid interessant med nye fiskeplasser. Det er fint med gamle, kjente vann også, men en kan ikke gro fast heller. Mitt ørretfiske i marka handler ikke nødvendigvis om stor fisk, mer om rekreasjonsfiske. Fisket i Nitelva var ikke bra i år. Ingen stam derfra. Noen nye plasser fikk jeg prøvd på våren og sommeren. Jeg vurderer å ta færre turer etter stam i år.
Premiereturen i klubbdammen resulterte i ny pers. Jeg tenkte at det varme været fikk karpene til å gå i overflata, og det gjorde de også. Skjellkarpa som først spiste opp loffbitene uten krok og til slutt tok den med krok, veide 3175 gram. Endelig karpe på flytebrød. Skal jeg sette en fisk på 10 pund som mål? Det går fisk på 5 kilo i denne isdammen.
Sommer
Sommeren 2014 var en lang hetebølge. Klubbvannet fikk flere besøk. På grunn av mye jobbmas orka jeg bare én overnattingstur dit. Den bød på dramatikk i form av at "oppsynsmann" Charlie måtte vise bort noen tjuvfiskere. De viste seg aldri mer, og pådro seg trolig PTSD etter den opplevelsen. Turen begynte med mengder av suter, men slutta takk og pris med to karper på morgenkvisten, tatt på hhv. duppmeite og methodfeeder. Resten av turene dit var kveldsturer på lørdag for å kunne sove lenge på søndag, og slik møte uthvilt på mandag for nye runder med etterslep, krise, mas, stress, sykefravær og krise. I klubbvannet fikk jeg prøvd ulike metoder. Jeg kan konkludere med at glidetakkel, methodfeeder, zig-rigg og flytebrød gir fisk. Største fisk på zig-rigg veide 2100 gram. Duppmeite i midtsjiktet har jeg til nå bare fått suter på, mens løftemetoden fungerer godt. Noen spinnfisketurer i marka etter abbor på kveldstid rakk jeg også. Fint avstressingsfiske når det mye å gjøre på jobb. Så hadde jeg noen blanketurer i et karussvann. Har noe skjedd med bestanden?
Når det gjelder karuss, hadde jeg også gleden av å besøke en berømt parkdam i Vestfold. Først på en tur sammen med Edvard Gisnås. Vi opplevde som nevnt her på bloggen ikke det fisket en kan oppleve, men vi fikk noen fine karuss på duppmeite. Det var imponerende mye aktivitet med stadig bobling og senenapp. Herrejemini for et vann. På den første turen fikk jeg til sammen 6 karuss på opp til 1270 gram.
Ferien begynte med ei "slitsom" morgenøkt på klubbvannet i kokvarmen. Samla fangst var til slutt 5 karper. Mellom 05.45 og 07 fikk jeg 4 karper, annenhver på dupp- og bunnmeite (løftemetoden og glidetakkel). Det har vist seg å være et mønster som gjentar seg. Jeg mista også noen fisk. Dagens siste veide 1700 gram. Den fikk jeg på zig-rigg. Helt gjennomsnittlige fisk i denne dammen, dverger i forhold til fisken i visse andre vann, men veldig gøy når det klaffer slik. Nesten som et fishery-vann. Skal jeg gå over til pellets som agn og innføre detaljerte regler om hva slags utstyr som er tillatt å bruke?
Jeg måtte tilbake til parkdammen. Seint på kvelden kom årets andre pers. En flott karuss på 1560 gram/39 cm. Og de blir enda større. Om morgenen fortsatte fisket, og jeg fikk 6 bronsefisker til, hvorav 2 på bunnmeite. Det var så vidt alarmen ga lyd fra seg, men det er altså mulig.
Så dro jeg til fjells. Største ørret fra "tjønnan" var på 975 gram. Den største jeg har fått i akkurat det vannet, og jeg hadde en følgefisk på 1 kg + i et annet vann. I Folla observerte jeg kilosharr i en "ny" kulp. Den hadde vært morsom å få på matchstanga, den.
Tilbake fra ferie fortsatte fisket i marka og klubbvannet.
Høst
Høsten fortsatte der ettersommeren begynte: Marka og klubbvannet. Stor abbor i et vann nord i marka var et av høstens prosjekter. Det blei få napp og mange tapte jigger, men det var den redskapen de ville ha. Den største veide 520 gram. Stor nok til å fortsette å fiske der. Ikke akkurat Visterflo, altså. Sommervarmen fortsatte i september. Karpene var fortsatt med på leken, og etter en dagstur med mange tapte fisk, gikk årets siste karpe i håven: 1775 gram. Jeg fikk også årets eneste nye art i klubbdammen: Solabbor. I oktober satte jeg strek for fisket med en aller siste abbortur. November regna bort. Jeg var med på dugnad ved et strengt hemmelig karpevann, der bading, camping og fiske er forbudt. Måneden gikk ellers med til innendørsaktiviteter og torsdagskvelder på Avkroken. Fiskequiz var jeg også med på en gang. Team Vadeskrukk viste seg som et lag med kunnskapene i orden.
I midten av desember begynte endelig isfisket med en blanketur etter sik. Så tok jeg de helt obligatoriske turene etter røya. Avslappende fiske i vinterlig skogsterreng. God mat blir det også av den fisken. Den største veide 310 gram, og var den eneste gyterøya jeg fikk. Ellers bare mindre blankrøyer. Jeg måtte også ta igjen noen tapte forsøk etter stor abbor. Det første forsøket overraska med årets tredje pers, i kategorien kuriosa og bifangster: Solabbor på 78 gram.
Årets beste fisk i 2014 vil være (alfabetisk rekkefølge):
Abbor 875 gram - de blir større, ja, men: Trøst etter en uteblitt isfiskesesong, og stor abbor er blant de absolutt flotteste fiskene som svømmer i norske vann
Karpe 3175 gram - tatt på flytebrød, og karpene i klubbvannet er små slåsskjemper. Ingen kontinentale boilievrak, men "vill" karpe
Karuss 1560 gram - en av mine yndlingsarter. Sær og krevende. Eksemplarer på over 1500 gram er flott fisk, og det ligger innsats bak hvert eneste ett som landes
Ørret 975 gram - disse blir også større, men på lettspinnstang i et lite tjern er det morsom fisk. Helt etter Stig Werner-oppskriften, den der
Morsomste fiskeopplevelser: Turene til Bugårdsdammen tar førsteplassen. Stor fisk på første forsøk i nytt og særprega vann. Hyggelige omgivelser og knallvær teller også mye. Prøveturene til det nye abborvannet i marka er en hederlig andrekandidat, og jeg er fornøyd med resultatet så langt. Tredjeplassen går til aprilturen til bekken i indre Østfold.
Turen jeg helst vil glemme: En isfisketur som var over før den begynte. På vei ut på isen viste det seg å være så mye snø og sørpe at det bokstavelig talt gikk over alle støvleskaft. Klissvåt på beina dro jeg hjemover og tenkte ikke mer på isfiske den dagen.
Kjære alle sammen, godt nytt år. Nye fiskeopplevelser venter...
Abonner på:
Innlegg (Atom)