Da er fisket ikke noe å rope hurra for, men så lenge temperaturen er medgjørlig og føret bra, blir det fiske. Denne gangen til et skogsvann. Ikke det enkleste vannet, men det er mulig å få fin abbor der. Første overraskelse kom på veien fram. Det var faktisk snø på bakken. Kryssing av vannet gikk upåklagelig. Ingen snø, men så mye rim at jeg ikke trengte å bruke brodder. Drømmeføre. Isen viste seg å nærme seg halvmeteren. I vika der jeg begynte prøvde jeg litt kikkefiske og så at en fisk tok mormysjkaen. Den ville ikke sitte. Etter boring av nytt hull fikk jeg en sik og var borti flere. Lette å miste. Etter plassbytte fikk jeg en sik til. På turens tredje og siste plass var det stille lenge. Abborfiske midtvinters er ikke begivenhetsrikt, men med mormysjka bør det kunne gå. Bare toget, skøyteløpere og et menneske på fatbike lagde liv og røre. Hvorfor heter det forresten fatbike? Ingen jeg har sett på slike sykler har vært i nærheten av overvekt.
Da jeg gikk tilbake til et gammelt hull etter resultatløst fiske, mista jeg en abbor på rundt 300 gram i hullet. Kroken hadde brukket.
søndag 29. januar 2017
onsdag 25. januar 2017
21.1 - tilbake til normalen
Midtvinters vil det si lite begivenhetsrikt fiske. Ny tur på svingete vei til Enebakk. Flere andre fiskere var ute på den fortsatt snøfri isen. I løpet av de første to timene fikk jeg til slutt en abbor etter bytte til pimpel. Resten av turen prøvde jeg noen nye plasser. Den første var grunnere enn jeg liker, men jeg fant dypere vann i nærheten. Den andre hadde dybder fra åtte til fire meter. Så får tida vise om det kan dukke opp interessant fisk der.
mandag 9. januar 2017
8.1 - det muliges balansekunst
En vri på Bismarcks utsagn om at politikk er det muliges kunst. Etter både Brexit og et valg der De forenklede stater fikk en hotelleier med rart hår som president, kan det se ut som om det meste er mulig. Nok om det.
Å fiske stor abbor må også sies å være en kunst, og med balansepilk blir det kan hende balansekunst?
Med blank is på rundt 15 cm så langt øyet rakk, bega jeg meg ut i Enebakks skjærgård på første fisketur i 2017. Et godt stykke unna satt det to fiskere som holdt på med ismeite. Det var godt å høre lyden av en nappalarm igjen, faktisk. På første stopp satt jeg i rundt 1.5 time før de første abborene meldte seg høyt i vannet. Fikk 3 mindre fisk på balanse og pimpel mens skøyteløperne suste forbi. Fant ut at jeg ville flytte meg. På neste plass fikk jeg to mindre fisk til før jeg kjente lugging fra noe større. I et hull lengre bort rakk jeg å fiske meg opp til midt mellom bunn og iskant før jeg kjente fisk. Et eller annet sugde i seg balansen. Hoderisting fulgte. Abbor! En pelagisk jeger kom opp av hullet. 1040 gram. Det er det som kalles pangstart. Fjoråret halvkilosforbannelse er tydeligvis brutt. Bestemte meg for å bli på plassen. Samme kunne det være at det ikke skjedde mer. Avslutningen av fisketuren skjedde med et bukk - kilosabbor må en takke pent for. Får jeg flere, skal jeg bøye meg i hatten, slik de pleier i Enebakk.
Å fiske stor abbor må også sies å være en kunst, og med balansepilk blir det kan hende balansekunst?
Med blank is på rundt 15 cm så langt øyet rakk, bega jeg meg ut i Enebakks skjærgård på første fisketur i 2017. Et godt stykke unna satt det to fiskere som holdt på med ismeite. Det var godt å høre lyden av en nappalarm igjen, faktisk. På første stopp satt jeg i rundt 1.5 time før de første abborene meldte seg høyt i vannet. Fikk 3 mindre fisk på balanse og pimpel mens skøyteløperne suste forbi. Fant ut at jeg ville flytte meg. På neste plass fikk jeg to mindre fisk til før jeg kjente lugging fra noe større. I et hull lengre bort rakk jeg å fiske meg opp til midt mellom bunn og iskant før jeg kjente fisk. Et eller annet sugde i seg balansen. Hoderisting fulgte. Abbor! En pelagisk jeger kom opp av hullet. 1040 gram. Det er det som kalles pangstart. Fjoråret halvkilosforbannelse er tydeligvis brutt. Bestemte meg for å bli på plassen. Samme kunne det være at det ikke skjedde mer. Avslutningen av fisketuren skjedde med et bukk - kilosabbor må en takke pent for. Får jeg flere, skal jeg bøye meg i hatten, slik de pleier i Enebakk.
Årsrapport 2016
Oppsummering av året som gikk.
Vinteren gikk med til abbor på isfiske. Det hvilte en halvkilosforbannelse over meg. Den største abboren veide 580 gram. Tatt på mormysjka i et skogsvann var den likevel en artig fangst. Hadde også et gjensyn med sik på mormysjkaen. De fleste i gjeddeagnstørrelse, må det sies. Nye vann er morsomt å utforske, og i 2016 var det sagnomsuste Lyseren som sto for tur.
Våren skal være så flott. Men fisket var ikke mye å rope hurra for. Fisket dreide seg for det meste om ørret i noen skogstjern og et gjensyn med Akerselva. Og så hadde jeg en meitetur etter stam der jeg fikk en utgytt abbor som bonus. Den ga meg en ide om å jigge i elva til høsten.
Det mest minneverdige fisket om sommeren foregikk etter karpe og karuss. Fisket etter karpe var litt treigt den første delen av sommeren. Noterte meg skjellere på 3600 og 3700 som beste fisk fra sommerens turer til klubbvannet. Den største tok jeg på flytebrød, og den slukte agnet i et beverplask. På en av turene etter karuss var det ikke helt full klaff, men grei klaff, og jeg fikk fisk opp til 1430 gram på både duppmeite og boltrigg. De største var ikke med på leken i 2016. Fisket i Nitelva har blitt en skygge av seg sjøl, og den største stammen jeg fikk der veide 1800 gram. Skal jeg gidde å bruke mer tid der? Ørretfisket på fjellet var elendig. Lav vannstand i grytehullsjøene på furumoen resulterte i blanketur etter blanketur. Utforskning av en spennende kulp i elva ga til slutt, på den siste turen, en ørret på 400 gram på oppstrømsfiske med spinner. Takk for maten! På tampen av sommeren var det endelig min tur til å prøve Dream Lake, som det blir spennende å utforske mer. Vil jeg bryte 5-kilosgrensa? Da må jeg i så fall gjøre slik som jurist/karpefisker/puddelrocker Julian Cundiff forteller i den tilårskomne videofilmserien "Practical carping". Ligger for øvrig på Youtube med bakgrunnsmusikk fra 90-tallet.
Det skulle bli mer karpefiske på høsten. På siste tur for sesongen gikk faktisk 5-kilosvekta i bånn. Morsomt at det går såpass stor fisk der, da. Så gjorde jeg alvor av en gammel plan. Jiggfiske etter abbor i den lille elva med overraskende stor fisk av mange slag. Det fungerte. Størrelsen på fisken var ikke all verden sån 2-400 gram, men jeg presterte å miste en stor en. Så de fins. Om elva vil besøkes i 2017, er tvilsomt, da det dessverre er påvist krepsepest i vassdraget...
Rakk også noen flueturer i marka, mest for å kople av. Og fikk faktisk fisk.
Så kom kulda, snøen, fiskepause og årsmøte i Dream Lake Society. I desember var jeg på isen igjen for litt røyefiske. Har hatt bedre sesonger, men alltid fint i Nordmarka i desember.
Til slutt skal det nevnes at jeg har begynt å bidra med tekster på Hooked, og det er ikke umulig at det blir publisert noen i 2017.
Vinteren gikk med til abbor på isfiske. Det hvilte en halvkilosforbannelse over meg. Den største abboren veide 580 gram. Tatt på mormysjka i et skogsvann var den likevel en artig fangst. Hadde også et gjensyn med sik på mormysjkaen. De fleste i gjeddeagnstørrelse, må det sies. Nye vann er morsomt å utforske, og i 2016 var det sagnomsuste Lyseren som sto for tur.
Våren skal være så flott. Men fisket var ikke mye å rope hurra for. Fisket dreide seg for det meste om ørret i noen skogstjern og et gjensyn med Akerselva. Og så hadde jeg en meitetur etter stam der jeg fikk en utgytt abbor som bonus. Den ga meg en ide om å jigge i elva til høsten.
Det mest minneverdige fisket om sommeren foregikk etter karpe og karuss. Fisket etter karpe var litt treigt den første delen av sommeren. Noterte meg skjellere på 3600 og 3700 som beste fisk fra sommerens turer til klubbvannet. Den største tok jeg på flytebrød, og den slukte agnet i et beverplask. På en av turene etter karuss var det ikke helt full klaff, men grei klaff, og jeg fikk fisk opp til 1430 gram på både duppmeite og boltrigg. De største var ikke med på leken i 2016. Fisket i Nitelva har blitt en skygge av seg sjøl, og den største stammen jeg fikk der veide 1800 gram. Skal jeg gidde å bruke mer tid der? Ørretfisket på fjellet var elendig. Lav vannstand i grytehullsjøene på furumoen resulterte i blanketur etter blanketur. Utforskning av en spennende kulp i elva ga til slutt, på den siste turen, en ørret på 400 gram på oppstrømsfiske med spinner. Takk for maten! På tampen av sommeren var det endelig min tur til å prøve Dream Lake, som det blir spennende å utforske mer. Vil jeg bryte 5-kilosgrensa? Da må jeg i så fall gjøre slik som jurist/karpefisker/puddelrocker Julian Cundiff forteller i den tilårskomne videofilmserien "Practical carping". Ligger for øvrig på Youtube med bakgrunnsmusikk fra 90-tallet.
Det skulle bli mer karpefiske på høsten. På siste tur for sesongen gikk faktisk 5-kilosvekta i bånn. Morsomt at det går såpass stor fisk der, da. Så gjorde jeg alvor av en gammel plan. Jiggfiske etter abbor i den lille elva med overraskende stor fisk av mange slag. Det fungerte. Størrelsen på fisken var ikke all verden sån 2-400 gram, men jeg presterte å miste en stor en. Så de fins. Om elva vil besøkes i 2017, er tvilsomt, da det dessverre er påvist krepsepest i vassdraget...
Rakk også noen flueturer i marka, mest for å kople av. Og fikk faktisk fisk.
Så kom kulda, snøen, fiskepause og årsmøte i Dream Lake Society. I desember var jeg på isen igjen for litt røyefiske. Har hatt bedre sesonger, men alltid fint i Nordmarka i desember.
Til slutt skal det nevnes at jeg har begynt å bidra med tekster på Hooked, og det er ikke umulig at det blir publisert noen i 2017.
onsdag 4. januar 2017
29.12, 30.12, 31.12 - romjulsfiske
Første tur var en lavterskeltur etter sykdom. Til et sært, lite tjern med mulighet for stor abbor. Så sært at det holder å prøve der én gang i året. Begynte å fiske på en plass der det har blitt tatt stor abbor, og fikk umiddelbart to mindre abbor på balansen. Ellers hadde jeg med utstyr til dropshot-fiske og fikk øvd litt på det. Tåka kom og gikk, og det var stålis. Godt å komme seg ut igjen.
Neste tur gikk til et større vann der det også går stor abbor. Begynte å fiske med mormysjka og fikk da tre abbor på det, men de større var ikke med på notene. Hadde med dropshot-jigger denne gangen også, og fikk øvd inn en slags røyeblink-teknikk. Ikke sikker på om balanse er tingen til abboren i akkurat dette vannet, derfor dropshot. Det var mange skøyteløpere ute. Siste fisk fikk jeg i det siste hullet for dagen. Det var en sik. Noterte meg på veien hjemover at Hakadal er et sted der folk gjør seg flid med å pynte huset til jul. I alle fall utvendig.
Nyttårsaften var det på tide å avslutte en laber røyesesong. Nå var det overvann på blankisen, og røyehimmel da jeg satte i gang. Jeg fikk ei blankrøye og 5 abbor, for å få gnidd inn at røyefisket har vært dårlig. Likevel en trivelig dag ute, og hadde med dadler og brente mandler for å kose meg litt ekstra på den siste fisketuren i 2016. Også mange skøyteløpere ute denne dagen.
Takk for 2016.
Neste tur gikk til et større vann der det også går stor abbor. Begynte å fiske med mormysjka og fikk da tre abbor på det, men de større var ikke med på notene. Hadde med dropshot-jigger denne gangen også, og fikk øvd inn en slags røyeblink-teknikk. Ikke sikker på om balanse er tingen til abboren i akkurat dette vannet, derfor dropshot. Det var mange skøyteløpere ute. Siste fisk fikk jeg i det siste hullet for dagen. Det var en sik. Noterte meg på veien hjemover at Hakadal er et sted der folk gjør seg flid med å pynte huset til jul. I alle fall utvendig.
Nyttårsaften var det på tide å avslutte en laber røyesesong. Nå var det overvann på blankisen, og røyehimmel da jeg satte i gang. Jeg fikk ei blankrøye og 5 abbor, for å få gnidd inn at røyefisket har vært dårlig. Likevel en trivelig dag ute, og hadde med dadler og brente mandler for å kose meg litt ekstra på den siste fisketuren i 2016. Også mange skøyteløpere ute denne dagen.
Takk for 2016.
Abonner på:
Innlegg (Atom)