For kaldt til å fiske, men nok snø til en lengre skitur. Gikk Ankerveien til Skjersjødammen gjennom lys furuskog med blå skygger. Neste etappe gikk forbi Lørenseter og opp bakkene til Kobberhaughytta. Det var mange andre ute i løypene, og ikke alle er like godt trent. Det var mulig å se på teknikken. Brøytebataljonen hadde øvelse ned de bratte bakkene. Det er også overraskende å høre folk som snakker jobb i løypene. Greier de ikke å legge igjen det gørre 9-16-slitet på kontoret fredag ettermiddag?
Framme på Kobberhaughytta fikk jeg et varsel om at det var fullt inne: Ski og staver langs vegger og i skistativ, nok til en hel butikk. Så da spiste jeg ute. Veien hjem gikk over Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Denne var nå så avskrapt at en kunne innbille seg at den har fått navn etter skiløpere som har falt og slått seg til blods. Men det stemmer ikke, den er oppkalt etter plassen Slaktern, der det bodde en slakter. Jeg kom meg opp, og tok Solskinnsløypa ned til Vestre Aurtjern. Litt lite snø, men det gikk. Den siste etappen gikk over Store Åklungen og langs vestsida av Sognsvann. Mellomledere på smale ski hadde gjort bakkene ned mot Sognsvann harde og glatte, så det gikk ekstra strykende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar