Først på programmet sto en overnattingstur etter gull- og bronseklumpene i parken. Fant en plass der det sto to karuss og spiste helt inne ved land. Begynte å lodde dybden. Etter litt møtte det opp to kjenninger, Andreas og Jonas. Hyggelig å treffe kjentfolk, det er alt for sjelden, egentlig. Andreas mente jeg burde gjøre et forsøk etter de to fiskene nær land. Firte ned en loffbit. Den ene fisken stakk av. Den andre sugde i seg loffbiten, omtrent som når en støvsuger sluker en lodott. Fisken veide 1290 gram. Fin start, og en påminnelse om at denne karussen skiller seg noe fra annen karuss mht. levevis.
Gutta fra X-Cpert slo seg ned på motsatt side av dammen.
Brukte to stenger som jeg pleier, ei duppmeitestang og ei med boltrigg. Denne riggen besto av en krokfortom på 4-5 cm med hairrigg, og et søkke på 15 gram. Jeg fikk to fisk til på kvelden, en på 1060 gram på dupp, og en på 1100 gram på bunnmeite. Den siste tok etter at det hadde vært gjentatte rullinger på forplassen i halvmørket. Noen forbipasserende kunne se at hangeren rørte på seg, og at lyset på alarmen lyste. De så også en vånd som løp over stien. På motsatt side gikk gutta fram og tilbake med raslende veieposer.Ytterligere en fisker møtte opp om kvelden, nemlig Simen.
Etter noen timers dårlig søvn tok jeg fatt på fisket i grålysningen. Kort fortalt fikk jeg 5 fisk på morgenen, 1160, 1310, 1380, 1430 gram, og en som jeg ikke veide. Fiskene jeg fikk på boltrigg holdt på å trekke stanga uti, det er den eneste gangen jeg har opplevd det med karuss.
Av annet nytt kan nevnes at det er gjemt en Pokemon-figur i parken, og noen av dem som var ute for å lufte seg, var på jakt etter dem. Om det er like utfordrende å finne dem som å fiske stor karuss, skulle jeg likt å vite.
Så var det tur på hytta. Fisket var elendig. Spesielt i "tjønnan" var det treigt. Grunnvannet sto ekstremt lavt. Kan det være en sammenheng? Mista en fisk på første turen, ellers hadde jeg følgefisk, for det meste røye. Måtte finne fram til min indre Stig Werner, og prøvde med en enkeltkrok med maggot i en fortom etter sluken. Det hjalp heller ikke. Fikk øye på et nytt innslag i faunaen i Nord-Østerdalen, nemlig skarv.
Hva gjør en da? Jo stikker til høyfjellet, uten mobildekning, og trøstefisker bekkørret. Fikk en håndfull slike på to turer, og noen kulper jeg prøvde for første gang i fjor, viste seg å inneholde fisk.
En kulp i Folla måtte også utforskes. Typisk harrstrekning med svak strøm og jorder på hver side av elva. Litt som Nitelva. Det var vaking på hver tur, og jeg brukte fluestanga mye. Hadde noen forsiktige napp. På den siste turen begynte det å blåse såpass at jeg måtte finne fram lettspinnstanga, og helt nede ved glattstrømmen kunne jeg kroke en ørret på 400 gram på spinner. Plaster på såret, og god middag.
Vel hjemme igjen hadde jeg en ny bolk i framhaldssogevatnet. Det var en blanketur. Det mest dramatiske som skjedde på turen, skjedde på vei hjem. Et rådyr sprang over veien i Hakadal. Vannstanden hadde steget mye etter alt regnet dagene før. Ved Riksmålshytten med "Ingen gjennemgang"-skiltet, måtte jeg langt ut i geografien for å unngå nettopp gjennemgang. Jeg fikk nok en gang se at texasrigg fungerer fint på vanskelig bunn. Men når får jeg fisk på den? Fylgj med...
Måtte en tur til klubbvannet også. Det begynte som en liten nedtur. Ubudne gjester hadde lagt igjen ølbokser på swimmen. Stort sett slike som ikke kan pantes her i landet. Gjorde et forsøk med friline/lett bunnmeite først. Uten resultat. Det var ingen bobler å se, derimot var det fisk som gikk i overflata langt utpå. Noen av dem kom nærmere land, så jeg gikk over til flytebrød. Etter litt venting fikk jeg et voldsomt napp, og etter noe tautrekking der avonstanga sto i helspenn, gikk en ny karpepers i håven. 3700 gram. Jeg nærmer meg 4000 gram sakte, men sikkert. En av de mistenkte forsøplerne, som jeg har sett ved vannet med ølboks i hånda tidligere, kom forbi og sto og kopte da jeg veide fisken. Gikk ned til nedredammen og tilbrakte den siste timen med å blanke der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar