25.08 - kvalitetstid

Specialiststanga hadde blitt døpt på Gjøvik med en hork, og nå skulle den konfirmeres i klubbvannet. Jeg dro ned en varm ettermiddag, og fikk takla opp. Specialiststanga med shock-boltrigg (delvis glidende med en duppstopper 15 cm fra fortommen og krok 6, og ei matchstang. På den skulle jeg bruke løftemetoden og krok 10. Dupptakkelet skulle fiskes nær land, bunntakkelet ut mot dypkanten. Foret jeg brukte var Idkung (!) og mais. Grunnfor og mais til bunntakkelet, bare mais til dupptakkelet. Jeg hadde noen napp på duppen umiddelbart etter start, og på det tredje nappet var det fast fisk: Karpe. Det er utrolig hvor sterke de små karpene i klubbvannet er. Etter et basketak der jeg måtte holde fisken unna sivet, gikk den i håven. Rundt kiloen, returnert uten veiing. Så fikk jeg et par suter på duppen. Til sammen fikk jeg 5 slike. Mens jeg satt der, kunne jeg følge med på boblinga her og der langs dypkanten. Det var stadig vekk noen bobler å se, og jeg observerte også en orm som kom svømmende. Det begynte sakte, men sikkert å bli mørkere. Bunntakkelet hadde blitt liggende urørt, men klokka 19.30 var det endelig et run, og nok ei karpe fikk en tur på land. Den veide 1650 gram. Rundt 21.30 hadde jeg et run til, men den fisken ville ikke sitte. Den siste halvtimen satt jeg og hørte på ei tutende ugle på motsatt side av vannet. Alt i alt en vel anvendt kveld i fredelige omgivelser.

18-19.08 - NMU-treff

Endelig var den store dagen: 18.8 var det tid for det årlige sommertreffet til NMU. Vi skulle fiske brasme i Mjøsa. Vi var ikke flere enn at vi kunne rigge oss til på en plass alle sammen. Jeg brukte to stenger: Ei specialiststang med glidetakkel og alarm, og ei feederstang. Agnet var mais/mark.
På min plass skjedde det lite, og fisket var ujevnt for de andre. Jeg fikk noen hork og en mort i løpet av kvelden. En av horkene greide å utløse et run på alarmstanga som var veldig karpeaktig. Godt gjort av en så liten fisk. Jeg mista også en fisk som kjentes veldig vederbukaktig ut. Utpå natta satte jeg med godt til rette under parasollen i et forsøk på å få litt søvn. Der var det heldigvis både lunt og tørt. Det kom noen regnbyger, nemlig. Søndag morgen begynte det å klarne opp, i 5-tida var det skyfritt og varmt, og på tide å stå opp, spise litt og fore. Utstyret som hadde blitt vått i løpet av natta fikk tørke. Fisket var like dårlig på søndagen, men jeg greide til slutt å få en abbor på feeder. Merkelig hvor ujevnt fisket kan være av og til. Greide jeg ikke å fiske langt nok ut? Spredte jeg foret for mye? Burde jeg satt meg et annet sted? Slike tanker dukker alltid opp når ting ikke går som de skal. Vi avslutta turen med grilling. NMU-treff er alltid like hyggelig, uansett hvor mye fisk en får.

26.7 - nå er det nok

Et aller siste forsøk etter karuss måtte jeg gjøre etter noen dager med anstendig sommertemperatur. Det var helt skyfritt og tåkedis på vannet da jeg takla opp. Jeg fordelte noen baller med Rudakung og mais på swimmen, og satte i gang med å vente. Litt aktivitet var det. Noen spredte bobler (men ingen riktige boblebad, som kan forekomme når fisken er i spisehumør), og jeg hadde stadig vekk forsiktige napp. Jeg justerte dybden og avstanden mellom krok og nappehagl, og bytta fra krok 10 til 12. Jeg fikk til slutt 3 mort, den største på rundt 300 gram. Nå prøver jeg ikke karussen før til neste år, og bruker heller fisketida på andre arter.

24.07 - på Oslos tak

På tide med den årlige langturen på sykkel, nå med innlagte gåetapper. Jeg begynte klokka 09 fra Sognsvann. Første stopp var Kjerkeberget, Oslos høyeste punkt på 622 m.o.h. Turen langs Bjørnsjøen og Sandungen gikk som en lek, og jeg kunne parkere ved Sandungen gård. Stien opp til toppen var bløt etter alt regnet, men jeg kom med til topps rundt klokka 13 og satte meg ved branntårnet for å spise og lufte tærne. Morsomt å ha vært der. Vel nede igjen etter mat, te og vørterøl var det igjen sykkeletappe bortover til Fyllingen, avbrutt av tråkking på en kronglete trillesti. Derfra dro jeg videre i retning Kobberhaughytta, og måtte igjen trille sykkelen på en bløt sti gjennom den mørke skogen bort til Blankvannsbråten. Der er det åpent og lyst, og masse blomster å ta bilde av. Morsomt å se hvordan landskapet forandrer seg. Etter mat- og drikkepause bar det forbi Ullevålseter og ned lysløypa til Sognsvann, og klokka hadde rukket å bli 18. En vel anvendt dag.

21.07 - blankekveld i klubbvannet

Første tur til klubbvannet ga mersmak, og jeg ville ta en tur dit igjen.
Metoden var duppmeite, og agnet var mais/maggot og loff. Det var hele tida litt aktivitet. Noen vak var å se midt utpå, og det var stadig bobler noe nærmere land. Det skjedde lite før 21.30. Da mista jeg en fisk, og jeg hadde også to løftenapp. En vel anvendt kveld i rolige omgivelser til tross for blanking.

18.07 - pers på stam

Det er en fisk som er veldig lite følsom når det gjelder vannstand og temperatur: Stam. Dessuten liker jeg flytebrødfiske om sommeren. For å få litt brukbar fisk igjen, dro jeg til Nitelva. Det var noe mer vann i elva enn normalt om sommeren, men heldigvis god sikt. Jeg begynte med flytebrødfiske, og på det første driftet var det napp midt i elva. Den fisken ville ikke sitte. På neste drift var det napp nede ved glattstrømmen foran et stryk, men den fisken satt også dårlig. Men jeg greide til slutt å kroke en stam på 1725 gram. Jeg skjøt ut noen brødbiter med jevne mellomrom. Først var det fisk oppe, men så ga aktiviteten seg, og jeg rigga om til duppmeite. På første drift gikk loaferen under, og jeg kjente det var brukbar fisk på. Så fikk jeg se fisken, og kunne slå fast at den måtte være over 2 kg. Etter litt kluss fikk jeg den i håven. Vekta viste hele 2625 gram. Ny pers! Spesielt moro å få den på dupp. Etter dette var det å forflytte seg oppover elva til en annen kulp. Der skjedde det veldig lite den timen jeg prøvde der. Fikk bare en mort på duppmeite. Så bar det nedover til et sted litt oppstrøms første plass for å avslutte. Der skjedde det ingenting, men det kunne være det samme.

15.7 - ute og sykler

Til avveksling tok jeg en lengre sykkeltur med Kikutstua som mål. Det er lite folk i marka i fellesferien, og derfor gikk det knirkefritt både for meg og sykkelen oppover lysløypa. Det var stort sett opphold på vei innover, med unntak av noen få regndrypp mellom Bjørnholt og Smalstraum. Mye vann i bekkene og i innsjøene.Ved Kikutstua kunne jeg fortære matpakke, te på termos og vørterøl. Så bar det tilbake, oppover bakken fra Bjørnsjøen som jeg var i god nok form til å forsere uten å gå av sykkelen, og så ned til Hammeren. Jeg liker å sykle hjem via Maridalen og kikke på kulturlandskapet, og det gjorde jeg.