10.3 - været var i alle fall fint

Kom meg ikke tidlig opp, da det hadde vært hektisk på anstalten tidligere i uka. Men ut skulle jeg. Og fiske. Prøve dropshot i et skogsvann med større abbor. Og kanskje ørret. Det var ikke mange ute denne søndagsformiddagen, men sola og nysnøen ville føre til stor turtrafikk, tenkte jeg. Begynte med balansefiske og hadde noen napp. Gikk over til dropshotting. Til det bruker jeg ei skogseidstikke og ei avdanka fluesnelle, 0.22 mm nylon og noen små dropshotjigger. Merke og type er neppe veldig viktig. Og om en bruker dropshotsøkker, vanlige pæresøkker eller splitthagl, blir smak og behag. Jeg fikk i alle fall en abbor på det denne formiddagen. Fisket var treigt, og fisken skulle stort sett stå dypt. Etter plassbytte hadde jeg napp bare der dybden var rundt seks meter. Og jeg mista yndlingsbalansen i en stokk. Prøvde ny plass etter lunsj, ei vik med noen vindfall. Her hadde jeg napp innerst i vika, så nær buskaset jeg drista meg til å prøve. Turtrafikken hadde økt, og da jeg skulle krysse løypa, måtte jeg se meg for. Birkengutta greier nemlig ikke å stoppe. På turens siste plass var det helt stille. En forbipasserende advarte meg mot undervannsskjæret like ved. Der var det grunt, sa han. Rakk ikke å fortelle at dybden der er rundt to meter. For jeg har prøvd der, nemlig.

2.3 og 3.3 - marsfiske

Vi er i mars. Dagene har blitt lengre. Jeg trenger ikke bruke refleks om morgenen. Prosjekt ismeitegjedde fortsetter. For oss som ikke disponerer båt er nok ismeite den letteste måten å få stor gjedde på. En kommer i alle fall til overalt, akkurat som med båtfiske. Bega meg utpå i kulda og måtte slite meg gjennom isen med 205-boret. Trening for en kontorsliter. 09.30 kom første napp på agnfisken. Gjedda satt ikke. Ved nedslipp var det napp da jeg løfta takkelet opp fra bunnen. Heller ikke nå satt fisken. Litt etter fikk jeg en abbor på mormysjka, og så ei snipe. Men hvor var oldemora? Ikke på den plassen. Etter plassbytte plasserte jeg begge ismeitestengene noenlunde grunt, rundt fire meter. Får prøve enda grunnere etter hvert. Fikk en abbor på 300 gram på mormysjka. En skiløper passerte den ytterste ismeitestanga på kloss hold. Sannsynligvis inspirert av fredagens norske stafettgull, og uten synlige tegn på mageproblemer eller bruk av doping. Synd det ikke var napp i det han var forbi. Derimot greide den skamferte abboren på den innerste stanga å lokke ei gjedde til å nappe. Riktignok bare en tokilos, men fint å få trent på gjellegrepet. En riktig stuttjukk sikspiser, dette. Gjedda jeg fikk på forrige tur var nok halvparten så tung. Da blir det kanskje en firekilos på neste tur, og så en på åtte etter det. Håper jeg.

Dagen etter begynte med regn. Dro ut en rask tur etter lunsj for å trikse med et dropshottakkel. Det resulterte i to napp. Helt uinteressert er ikke fisken. Ellers var det mye folk ute og gikk, blant annet to sunnmøringer uten lyddemper. Hadde det vært bergensere, ville jeg hatt tinnitus i skrivende stund.

23.2-25.2 - vinterferiefiske

På tide å oppdatere litt. En periode med mildvær gjorde at snødekket sank sammen, og da lar det seg gjøre å fiske igjen. Egentlig skulle jeg fiske på fredagen også, da jeg  hadde tatt ut en feriedag. Men på grunn av regn og glatt vei fikk det bli en skitur på smørefrie ski som gikk overraskende fint. Løypa var nyoppkjørt også. Så over til fisket. Sto opp tidlig på lørdagen og dro nordover. Hadde ingen store forhåpninger da det var tåke. Fant fram mormysjkastikka og ei ismeitestang med sirkelkrok og maggot og satte i gang. Fikk tre sik på mormysjka og hadde noen abbornapp på slutten av turen. Ismeitetakkelet var det ikke liv på. Men jeg hadde da agnfisk til det forestående gjeddefisket. Mens jeg satt på isen, kunne jeg følge med på at tåka først forsvant, for så å komme tilbake på ettermiddagen.

På søndagen tok jeg en rask tur etter lunsj for å prøve dropshot-fiske. Særdeles treigt, men jeg greide å få en abbor til slutt. Det gjenstår å se om metoden har noe for seg til de større.

Så hadde jeg en feriedag på mandagen. I det kollegene pleier å ta første kaffekopp, logge seg på og tørrprate om at vinteren er for lang og kneippbrødet for dyrt, kunne jeg spasere ut på isen og debutere som gjeddemeiter. Satte ut to stenger med hhv. abbor og sik som agn. Så kunne jeg sette meg ned og kosefiske med mormysjka. Fikk en sik og en abbor på dette. Rett etter lunsj begynte vippa på den ene ismeitestanga å bevege seg. Den grunnest plasserte stanga, med abbor på kroken. Gjedda forsvant før jeg fikk gitt tilslag, men metoden fungerer altså. Så var det plassbytte. Holdt øye med vippene, og igjen var det liv på takkelet med abbor. Har sett diverse Youtube-videoer med svenske ismeitere, både silblødende norrlendinger etter gjellelokk-grepet og smålendinger som hiver stanga fra seg i skuffelse. Men her var det ikke like mye dramatikk. Ei gjedde på rundt kiloen kom på isen. Min første på ismeite. Ellers lærte jeg at det er tungt å bore med et 205-bor. Pakka sammen og kom meg hjem før den verste rushtrafikken.

3.2 - Sognsvann-Lørenseter-Kobberhaughytta-Sognsvann

Mer ski. Aller helst vil jeg fiske, men all snøen gjør det vanskelig. Da går jeg på ski. Gikk Ankerveien igjen, opp til Skjersjødammen. Derfra gikk jeg i retning Lørenseter og opp den bratte bakken der mange ploger. Sola kom fram, det var mye snø og mange ute i løypene. Kom fram til Kobberhaughytta. Satt ute og spiste. Hjemveien gikk bort til Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Oppskrapt som vanlig. Fulgte Solskinnsløypa ned til Vestre Aurtjern. Nok løssnø til at det gikk bra. Så bort til lysløypa, og fulgte den et stykke. I kø. Tok av inn i skogen og fulgte det som er den gamle veien til Ullevålseter. Typisk naturløype. Her kan ikke Preben Bahr-Bache imponere eiendomsmeglerkollegene med nye racingski. Og ingen plogende pedagoger kan ta en pust i bakken før ei ny arbeidsuke på Kødderud ungdomsskole begynner. Her går bare folk som liker fred og ro. Og ikke er redde for løssnø. Men det skal sies at den ikke er direkte krevende. Bare annerledes hvis en er vant til preparerte «skinner». Det gikk unna i løypa, og føret var nydelig. Var ikke aleine der, men forbipasseringene skjedde uten kollisjoner. Kom ut på Ankerveien og ned til Sognsvann, der DNT hadde arrangement. Flere av deltakerne var barn. Godt å se at den oppvoksende generasjonen ikke bare blir sofaslitere og ofre for tv-slaveri.

27.1 - Sognsvann-Ankerveien-Skjennungen-Tryvannsstua-Sognsvann

På tide å skrive litt om skiturer igjen, etter hvert som det har kommet nok snø. Da blir det noe mindre fiske. En fin søndagstur til Tryvannstua sto på programmet. Litt sur vind var det, men det bør ikke stoppe noen som har vokst opp i samme land som Nansen. Mange foretrekker nok sofaen nå for tida. Dem om det. Gikk først Ankerveien opp til Skjersjødammen. Stort sett fine spor her. Tok en avstikker opp til Ullevålseter og gikk den bratte bakken opp til Skjennungen. Litt hardt og oppskrapt. Var glad jeg ikke skulle ned den veien. Så gikk det som smurt bort til Tryvann, og gikk stikkløypa som går inne i skogen langs hovedløypa. Liker sånne løyper. Der kan jeg gå i anorakk, og de løypene er fri for kondomdresser og racingski. Så var jeg framme ved målet. Et skilt kunne fortelle at stua var bygd av nedfallstømmer etter en storm. Der trærne hadde stått, kom det alpinanlegg: Tryvannskleiva. Spiste ute mens to hunder gjødde i kor. Tryvannskleiva var full av folk på nedoverski. Veien tilbake gikk over Store Tryvann og bort til lysløypa, deretter ned løypa som går forbi vestsida av Sognsvann. Her og der hadde topptrente toppledere på racingski skrapt løypa - eller var det De plogende pedagoger som hadde hatt seminar?

25.1 - lakeforsøk med pionerånd

Spontan klubbtur etter lake på et nytt vann. Anders, Andreas og Jon K. hadde allerede møtt opp for å fiske abbor på dagtid. Jeg måtte sitte på jobben. Dro av gårde i mørket etter middag. Det var lett å gå på isen. Faktisk ikke alt for mye snø. Og det var lys her og der fra bebyggelsen, slik at det ikke var stupmørkt. Hodelykta måtte på likevel. Et sted ute på vannet så jeg det blinke i ei hodelykt. Der var gutta. Og etter litt åpenbarte et isfisketelt seg. Der var de. Bunnmeite var visst tingen. Sitte i et lunt telt og vente på napp. Monterte ei ismeitestang jeg satte ut, og hadde med ei stikke til dunking. Andreas hadde hatt ett eneste napp, sa han. Prøvde litt dunking et sted med steinbunn, uten resultat. Satte meg heller i teltet og diskuterte hvor lakene hadde blitt av. Hvor befant de seg på vannet? Visstnok skulle det være tatt lake på over 5 kilo der. Prøve ny plass neste gang? Var det bare lite aktivitet eller hadde vi satt oss på feil sted? Mye som må klaffe for at de store lakene skal landes. Og så er det forhold vi fiskere ikke har kontroll over. Vær, vind, snø. Ting som kommer i veien for fiske, som jobb, støvtørking og sykdom. Virkeligheten er altså ikke så enkel som NLP-coacher skal ha det til, der alt er opp til en sjøl. Men de foretrekker vel heller sofaen og selvinnviklingsbøker framfor det virkelige livet. Vi pakka sammen og dro hjem, klare for årsmøtet i NMU dagen etter.

13.1 - skogsabbor

Lite snø på isen og ikke for kaldt denne søndagen. Det fikk bli en tur til «Myklevatnet», der det går mye fin abbor + noen store, og kanskje en bonusørret. Passerte ei sportsstue på vei til vannet, og jeg kunne lukte at bollebaksten var i gang. På grunna der jeg begynte fisket, var det tegn til liv med en gang. Fikk en liten abbor og en på rundt 300 gram i første hull. I det tredje hullet gikk det på noe tyngre. En fin abbor på 680 gram lot seg lokke av Karismax'en i fargen Black Perch. Den har nesten samme farge som en skogsabbor. Fikk noen flere abbor langs kanten av grunna mens tåka kom sigende nedover. Gikk bort til ei grunne et annet sted på vannet. Mindre liv der, bare en eneste abbor på mormysjka. Så var det slutt på aktiviteten under isen, mens den økte over. En strøm av skiløpere gikk vannet på langs. Konsentrerte hoggperioder nå om dagen.

Balansepilk med skogsabborfarge