Februar - endelig fiske igjen

Mye snø og kulde i januar gjorde fiske vanskelig. Så kom februar, og da begynte temperaturen å stige. Lørdag 3. februar var det endelig premiere. Årets klubbkonkurranse gikk av stabelen. På Tunevannet. Da kunne vi slå to fluer i ett smekk. Først fiske og så dra på NMUs årsmøte i Særp. I Østfold (som har blitt eget fylke igjen, noe positivt må Trygve vise til når alt blir dyrere, folk klager og statsråder fra partiet hans har vist seg å være tvilsomme. At det var nettopp Borch og Borten, overrasker meg ikke det grann) var det mindre snø enn i Oslo, og isen på Tunevannet var blank. På den første plassen jeg prøvde, var det litt grunt, men steinbunn, og jeg fikk en liten abbor på pimpel etter noen resultatløse hull der jeg prøvde en balanse i såkalt papegøyefarge. På neste plass lagde jeg en serie med hull jeg skulle fiske av i tur og orden. Fikk jeg først en litt større abbor på balansen i første hull. Deretter var det stille. Gikk tilbake til første hull og fikk en halvstor abbor på 450 gram. Det skulle vise seg å holde til tredjeplass. Simen fikk to større abbor på 900 og 600 gram. Ikke det store fisket, og vi fikk erfare at vi var i byen der ingenting nøttær. Da vi hadde ankommet Mortens velutstyrte butikk, M&M fiske og fritid, der årsmøtet gikk av stabelen, fikk vi høre om en kjent isfisker som også hadde vært på samme vann den dagen og ikke sett en eneste fisk på ekkoloddet.

Dagen etter skulle jeg gjøre et forsøk i et nytt vann der det var mulighet for kilosabbor. Helt nytt var det ikke. Har faktisk vært der én gang i åpent vann. Fikk bare to mindre abbor på mormysjka og var borti ei snipe i nærheten av ei brygge. Vannet var mer brådypt enn jeg hadde forestilt meg. Jeg får gjøre et forsøk til. Så fortsatte det med nedbør. Først snø, så regn. Tok noen feriedager i slutten av måneden, og den første dagen var været såpass lite dårlig at jeg kunne fortsette prosjekt storgjedde. "Det var i slutet av februari hemma i Sundsvall". Slik begynner en Youtube-video der en svenske har bestemt seg for å få stor gjedde, og så lander en 14-kilos. Nå har jeg aldri vært i Sundsvall, men det går an å få stor fisk andre steder også. Temperatur rett over null hele dagen, men regnbyger. Det var ingen aktivitet på agnfisktaklene, og jeg fikk noen mindre abbor da jeg prøvde å få noe til å skje ved å skaffe et tilskudd til agnfiskbeholdningen. Det var en slik dag mange ville brukt inne. Men for en som sitter mye og glaner inn i en skjerm på jobb, er ikke Netflix et alternativ. Og ute får jeg brukt sider av meg sjøl jeg ikke får brukt på jobb. Nå håper jeg været i mars blir mer medgjørlig, så jeg kan komme meg ut på flere fisketurer nå som skiføret har blitt dårlig.

Det skal sies at jeg også kan gjøre ting inne som både er kreativt og fiskerelatert. I skrivende stund har jeg stående noen nye wagglerdupper til lakkering, og så prøver jeg å få lagd noen ismeitevipper. Avslutter med et bilde av wagglerne som bare venter på å bli brukt til sommeren.

Celebert besøk på Kikutstua

Ingen fisketurer så langt i 2024, men til gjengjeld har det vært fint skiføre. Det eneste fiskerelaterte jeg har gjort, har vært å smøre sneller. En søndag med levelige temperaturer var det på tide å ta seg til Kikutstua. Et mye brukt mål, og ikke uten grunn. Tok meg opp på vestsida av Sognsvann og videre oppover forbi Skjennungen. En omvei, men føret var upåklagelig. Det ville ikke gjøre noe om jeg ikke kom fram raskt. Valgte så løypa som går forbi Nordmarkskapellet og langs Blankvann, og unngikk de bratte bakkene ned Slakterkleiva. Her og der var bakkene oppskrapte. Ikke overraskende når mange skiløpere er utstyrt med kondomdress og ski som bare kan brukes i preparerte løyper. Ferden gikk videre i retning Glåmene. Passerte skiltet som viser veien til Tannlegehytta. Har leseren hørt om rotfylling av visdomstenner noen gang? Og hva slags bil har han? Riktig svar kan bare være Volvo Sonett. Slik har nok tannlegene holdt på helt siden den legendariske sketsjen så dagens lys. I dag ville den stakkars pasienten kanskje hatt en Tesla? Kom meg ut på Glåmene. Myrområdet som mange liker å gå over på vei til og fra Kikut. Ut på Østre Fyllingen og gjennom skogen. Så var jeg framme. Satte meg i selvbetjeningsbua. Så kom det inn en person vi alle har sett på TV. "Hei", sa han. Det var statsministeren. Når statsministeren går på ski og kan bruke selvbetjeningsrommet på Kikutstua samtidig med vanlige folk, da er det demokrati også når det ikke er valgår. Juks med pendlerboliger og masteroppgaver skaper problemer, men heldigvis blir denslags avslørt. Etter å ha spist matpakka, gikk statsministeren igjen. Litt etterpå gikk også jeg. Veien hjemover gikk over Bjørnsjøen og langs Bjørnsjøelva. Overvannet på Bjørnsjøen hadde frosset. Så fulgte jeg lysløypa et stykke, men tok av inn i skogen for å følge den gamle veien til Ullevålseter. Den hadde blitt litt hard etter mildvær tidligere i uka. Brøytebataljonen hadde nok også hatt øvelse. Skulle likt å vite om statsministeren ploger i nedoverbakkene. Epilog: Det skal sies at den aller siste etappen var bedre helga etter, og veldig morsom å kjøre. Et voldsomt snøfall gjorde det mulig.

Skiturer i desember 2023

På grunn av all snøen som kom i desember fikk jeg gått noen skiturer. Rakk å gå til både Tryvannstua og Kobberhaughytta med en visitt innom Glåmene. Løypa som går fra Sognsvann til Hammeren anbefales. Mindre folk enn i lysløypa/motorveien opp til Ullevålseter. Føret har vært OK, til tross for at brøytebataljonen har hatt øvelse her og der. Eller har skiføret blitt så dårlig at skiferdighetene også har gått tapt hos mange? Heldigvis har konsernsjef Viktig-Pettersen lagt treninga til Birken andre steder enn der jeg går på ski, så det har vært ro og fred i løypene.

Formiddagslys

Skjerven gård

Fra Skjærsjøelva

Julegrana på Ullevålseter

På Glåmene

Desember og kort årsoppsummering

Dagen før jeg begynte juleferien, kom det en hel del snø. Den skulle skape vansker for fisketuren dagen etter. Jeg kom meg avgårde, og slepte med meg pulken opp bakkene fra Hakadal. Den tyngste transportetappen gjensto ute på vannet. For hva skjer når 20 cm snø kommer dettende ned på tynn is? Overvann og sørpe. Og tungt å gå. Men turen opp til Elvann vil jeg gjerne ta uansett. Framme på varpet fikk jeg en abbor på blink, og mista ei gyterøye på mysjka. Så ville jeg bytte plass, og det var verdt strevet med sleping av pulk. Fikk ei blankrøye og fem abbor på både blink og mysjka, den største på rundt 200 gram. Prøvde også balanse i håp om å få en fiskespisende ørret eller større røye. Langt fra drømmeforhold med all snøen, men helt håpløst var det ikke. Den 27. var jeg på plass på et annet røyevann. Like vanskelig føre med snø og sørpe. Rundt 10 kuldegrader, og ingen merkbar aktivitet. Det fikk bli årets siste fisketur, for jeg går heller på ski når det er såpass mye snø som det var i terrenget. Så håper jeg at det snart blir bedre forhold for fiske etter nyttår en gang. Får oppsummere 2023 ganske kort: Været har skapt vansker deler av året. Isfisket var eksepsjonelt dårlig. Så var det ekstremvær i august som gjorde ting vanskelig. Et plaster på såret fikk være at jeg fikk noen bedre fisk på våren og forsommeren. Og isfisket begynte tidlig. Motivasjonen har ikke vært på topp, og der har stress og mas på jobben vært medvirkende. Da har det vært mer fristende å bruke fisketurene til å kople av enn å satse på stor fisk. Så får jeg heller gjøre det jeg kan for at slike ting ikke skal ta overhånd i 2024. For livet leves først og fremst ikke på jobben for min del. Det merkes at det er mange evner jeg ikke får brukt der. Så da får jeg bruke dem på fritida. Men snart kommer vel kunstig intelligens til å ta fra oss jobbene, så da er det greit å ha noe å gjøre. Fiske, for eksempel. Og da kan ytre forhold som været skape vansker. Ikke enkelt, og av og til skulle jeg ønske jeg var fornøyd med å kope på TV en lørdag formiddag. For det er mye enklere. Men det er ikke alltid at slike enkle ting er nok til å gjøre meg fornøyd. Årets beste fisk for min del, blir: Stam, 2500 gram, Ågårdselva, Feeder, reke/maggot. Stor fisk på ny plass. Har aldri vært i Ågårdselva tidligere. Stam er en yndlingsart, og fisk på 2500 gram skal ikke kimses av. Min tredje største. Karpe, 6900 gram, Dream lake, bunnmeite/helikopterrigg, boilies. Ludvig med hengebuken kom på land og gjorde at en ellers laber sesong i den dammen for min del fikk et tiltrengt løft. Stam, 2250 gram, Nitelva, flytebrød. Gode, gamle Nitelva har begynt på produsere stam på over 2000 gram igjen. Å få en slik på flytebrød er ekstra morsomt. Mort, 410 gram, "klubbvannet", bunnmeite, mais. Morten blir større i SFK X-CPERTs uoffisielle klubbvann. Over dobbelt så stor. Men det var den eneste brukbare fisken jeg fikk der i år. Litt eksperimentelt fiske med alarm og glidetakkel i mørket ga resultater, og neste år vil jeg ha den på boilie. Av minneverdige fisketurer ellers kan nevnes turene etter karuss, med både trøstefiske i et lokalt vann og et pionerprosjekt med blanking. Og fisket på hytta er alltid hyggelig, uansett størrelse på fisken jeg får. Isfisket etter rovfisk kan gå i glemmeboka, derimot. Det var årets store skuffelse. Har prøvd noen nye vann fordi forandring fryder (og Ågårdselva var et høydepunkt). Håper på å prøve flere nye vann i 2024.

November og første halvdel av desember - isfisket begynner

Disse månedene med navn som en kriminalforfatter syntes hørtes ut som trusler. November var rekordkald, og isfisket begynte tidlig. Siste helg i november var det på tide å børste støvet av isboret for å fiske røye. 10 cm stålis med litt snø på. Fisket begynte litt treigt, og først etter noen hull på det første varpet, kunne jeg lande de første røyene. Fikk ingen flere slike, men på neste plass fikk jeg to abbor. Så det sto til liv. Etter 11.30 var det for det meste stille, unntatt en fisk som tok smakte på opphengeren over balansen da jeg prøvde å se om den kunne friste ørreten i vannet. Godt å være i gang! Og landskapet i Nordmarka er ekstra fint på forvinteren.

For den som ser godt etter, kan det være fine fotomotiver på den første isen. Også når det har kommet litt snø.

Da gjør det ikke noe om det ikke fins høye fjell. En oppblåst pratmaker nordfra som er noe innen media og ut fra fornavnet å dømme oppkalt etter en restaurantkjede, mente at det var så fryktelig ille at det ikke fantes fjell i Oslomarka. Da kan en snakke om å være provinsiell. Jeg gikk ut fra at sånne mediefolk var åpne for nye erfaringer, men det er de altså ikke. Trangsynte og smålige er de tydeligvis i stedet. For jeg savner ikke fjell, og mener at alle typer landskap har sine kvaliteter. Men vi skal ikke se bort fra at den nevnte pratmakeren trives best med høye fjell han kan se på avstand. Han er nok i sitt rette element inne på et serveringssted der han kan forsøke å pådra seg skrumplever. Slik som mediekjendiser har for vane. Etter en lengre kuldeperiode kom det et snøvær og litt høyere temperaturer. Dro for å fortsette med prosjekt storgjedde. Ikke optimalt med all snøen på isen, mn jeg må begynne et sted. Kort sagt hadde jeg ute tre stenger med agnfisk, men ingen antydning til liv. Uka etter dro jeg til samme vann, da temperaturen fortsatt var levelig. Fikk en abbor på mormysjka da jeg skulle supplere agnfiskbeholdningen. På meitestengene skjedde det ingenting. Da får jeg gjøre noe litt annerledes neste gang jeg prøver. Så kan jeg anbefale en podkast om fiske: Amatørfiskepodden, av og med noen yngre herrer som kaller seg Toten amatørfiskelag. Episodene jeg har hørt på har vært verd å lytte til med humor, interessante temaer og de vanlige digresjonene som er vanlige i podkaster. Gledelig at fisket fenger den yngre garden. Forgubbing er et problem i fisket. Da trengs det yngre krefter som kan gjøre ting på en annen måte enn det overmodne menn med tiltakende vannlatingsbesvær ville gjort. Flott at den yngre garden interesserer seg for annet enn gaming og TikTok (da jeg var ung, var det ravefester med tilhørende inntak av tabletter som skapte bekymring, og så kan leseren antakelig regne seg fram til når det var). Mer av slikt! Ellers er det jo et problem i fiskemedia at det blir mye av det samme. Herr Werner fortsetter i samme tralten som forgjengerne sine. Det er som regel klubbkompis Andreas N og en håndfull andre skribenter som greier å tilføre nye ideer. Nytenking og nye krefter trengs. I alle fall for å redde tekstbaserte medier fra undergangen. For folk leser vel fortsatt? Ellers må noen sørge for å komme seg på Youtube og bli det norske svaret på Kanalgratis.

Oktober - mort og stam

Noen turer har det blitt denne måneden, som ellers innebærer en reduksjon i antallet fisketurer og mer vekt på andre aktiviteter. Fortsatte med å prøve etter mort. Den er jo fortsatt aktiv når vanent har blitt kaldere. Det var ingen større aktivitet. Blanking på første tur med feederfiske. Kanskje er ikke formiddagen riktig tidspunkt på høsten. Tur nummer to foregikk inn i mørket en kveld, og da fikk jeg en eneste fisk. På alarmfiske med pop up-boilie. Så det virker, altså. Lagde en enkel helikopterrigg til alarmfisket, og den ser slik ut:

Til feederfiske foretrekker jeg et paternostertakkel. Så var det avslutning av meitesesongen med en tur til Indre Østfold. Lite vann, og derfor treigt fiske. Så ei brasmerulling på den første plassen jeg prøvde. Den kan ha vært sesongens siste. Hadde noen veldig forsiktige napp. Fikk til slutt en stam på en av de siste plassene. Helt typisk under noen trestammer som hadde lagt seg på tvers i elva. Jeg fikk fisk der i fjor. "Once a chub swim, always a chub swim".

For all del, det er fortsatt mulig å fiske. Men jeg trenger pauser innimellom.

September - og et tips om nappindikatorer

Det har vært mye vær denne høsten. Regnvær. Likevel har det vært mulig å komme seg ut. Men fisket har ikke vært det beste. Mulig det skyldes at jeg har mista gnisten. Og jeg er sikkert ikke motivert nok. Men jeg hører ikke på coachene. Motivasjonspreik er for psykopater, kort og godt. Og coachenes tyranni må vi verge oss mot, som vi bør gjøre mot alle påståelige mennesker med fikse ideer som ikke ser sine egne begrensninger. Jeg har vært på en siste overnattingstur på Dream lake Ei helg med fint vær måtte brukes. Det var lite aktivitet. Trøstestanga med dupp og partikler greide å redde turen med en liten kilosfisk. Jeg kan late som jeg er Martin Bowler når jeg fisker karpe med dupp. Ellers har jeg hatt noen turer etter abbor i elv og lokale vann uten aktivitet. Vannføringa i elva skulle være grei, men tydeligvis ikke nok til å skape aktivitet. Så har det blitt litt mortefiske - nå med 10 mm boilie som agn. For å se om det kan være noe til de større eksemplarene. Korte kveldsturer. Fikk fisk på det "nye" agnet på første tur. Prøvde også en tur med alarmfiske og glidetakkel. JRC-alarmen lager så høy lyd også på laveste volum at den kan overdøve bergensere. Fikk et ordentlig run i mørket, og da kom en fin mort på 410 gram på land. Riktignok på mais. "En mort er da ikke noe til fisk", kan jeg høre forutinntatte mennesker som forviller seg inn på bloggen si. Jo da, en stor mort er noe av det fineste som fins. En mort på 400 gram begynner å likne noe. Den begynner å bli stor. Folk går av skaftet for ørret på samme størrelse. Og den er objektivt sett ikke like stor. Nemlig. To turer i marka har det også blitt. Med fluestang, og så lettspinnstanga som reserveløsning. Fint høstvær, men lite vaking. Det er fortsatt fisk i "mine" tjern, så jeg får komme tilbake. Siste dag i måneden var det avslutning på Dream lake. Ja, det er sikkert mulig å fortsette litt inn i oktober, men jeg fant ut at det fikk holde. Hadde noen senenapp og så noen bobler. Mye kaldt regn har nok ikke vært gunstig. Altså ikke noe drømmeresultat. Men uten fiske hadde det vært vanskelig å karre seg gjennom tilværelsen. Er det ikke mulig å skape mening på jobb, får vi gjøre det på fritida.

Så er månedens tips en enkel nappindikator som kan lages på egen hånd. En såkalt hanger. Det går an å greie seg med enklere ting. En kvist som knekkes kan også fungere, men det er jo greit med indikatorer som er lagd for formålet og som varer lengre.

Du trenger: Et stykke av ei stangklinge, ei hårnål, silikonslange eller gummiperler, et passende antall kulesøkker og litt backing eller braid. Når det gjelder vekt, kan det holde med to gram bly til de aller letteste hangerne til nærdistansefiske. Fire gram er ei anvendelig vekt som også kan brukes på mellomdistanse. Først kapper du stangklinga med baufil i en passende lengde. Deretter klipper du av de to øverste centimetrene av hårnåla. Deretter limer du fast stykkene av silikonslange eller gummiperlene. Dette skal være festet for sena. Se bildet under. Festet med silikonslange er mest følsomt og registrerer det minste napp. Her skal sena klemmes fast mellom slangebitene.

Knyt fast backingen til hårnåla. Tre kulesøkket/søkkene inn på backingen og lag ei løkke i den andre enden. Denne er til for å festes på banksticken ved å tre den over gjengene slik som på bildet.

Så surrer du en tilstrekkelig mengde elteip eller tilsvarende rundt den nedre delen på hårnåla. Delen med festet til sena skal ikke være dekt av teip. Til slutt skal hårnåla tres på plass inni kroppen så den sitter godt fast. Så fyller du på med Araldit og lar tørke. Husk å lime fast kulesøkket til kroppen. Senefestet kan justeres for å få det strammere eller slakkere ved hjelp av ei tang. Jo strammere det er, jo mer kraft trengs for at hangeren skal løsne fra sena. Hangeren kan males i en lett synlig farge. Jeg har valgt hvit.