mandag 31. desember 2018

27.12, 29.12, 30.12 - romjulsfiske

Etter noen dager med julemat og familiemiddager måtte jeg ha frisk luft. Første tur gikk til et markavann kjent for storfisk av diverse arter. Jeg hadde abbor og ørret som mål. Møtte opp tidlig. Begynte å fiske klokka 9. Hadde ute et ismeitetakkel med maggot i tillegg til stikka med balanse. Allerede i første hull var det liv. Fikk 7 abbor på balansen og en på ismeite. Alle 100-150 gram. Mista en litt større. Etter en time var hoggperioden over. Bytta plass. Fikk en abbor på mormysjka, og så var det slutt. Det var sluddbyger. Neppe abborvær. Ikke turvær heller, for det var ikke mange som var ute for å lufte seg. Så unngikk jeg spørsmål om isen var sikker. Føret på isen var det beste jeg har hatt. Litt skare oppå isen, og ingen overis. Lett å gå.

På neste tur var det betydelig kaldere da jeg hadde dratt nordover. -9. Sørpa fra en tidligere tur hadde stort sett frosset. Ny økt med mysjka etter sær skogsabbor. Og ismeite med åtterkrok full av maggot. Kunne det fungere? Fikk ikke fisk før jeg gikk bort til ei uprøvd vik. En abbor på 3-400 gram tok pimpelen med kjedekrok eller hva det kalles - enkeltkroken som sitter i en kort kjede. Ikke «skjedekrok», som kidsa ville si. De fisker nå ikke heller. Mest gaming og organiserte aktiviteter i pedagurk-regi der i gården. Bare slik kan ungdommen bli «fleksible» (servile) lønnsslaver. Den eneste andre fiskeren jeg så, var voksen, så da...
Neste fisk kom ikke før på ettermiddagen, nok en abbor på kjedekrok og pimpel.

Siste fisketur i 2018 gikk til et drabantbyvann kjent for røye og stor ørret. Der var det blank stålis. Det klare vannet gjorde at jeg kunne se balansepilken gjennom isen. Mange skøyteløpere bega seg utpå og suste rundt. Og trafikken på E6 var hørbar. Fisken var ikke samarbeidsvillig, noe som er vanlig der. Men når Øyungen er nede i en bølgedal hva røye angår, kan jeg like gjerne bli kjent med andre vann. Etter fem timer og et kvarter uten liv under isen, var det like greit å sveive opp og begi seg gjennom skogen og tilbake til betongbebyggelsen som nærmest skriker «svenske tilstander». Så var fiskeåret 2018 historie.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar