Årets beste fisk 2019

Året 2019 var som alltid et varierende år med både opp- og nedturer. Det har blitt noen minneverdige turer, og noen turer jeg helst vil glemme.

Jeg kunne notere meg tre noe personlige rekorder: Flire (540 gram), gjedde (4500 gram) karpe (6200 gram/58.5 cm)

Hva var så de beste fiskene jeg fikk i 2019?
De beste fiskene er ikke alltid de største. I 2019 var riktignok noen av dem store, men kåring av beste fisk handler ikke utelukkende om vekt. Totalopplevelsen er vel så viktig. Var den vanskelig å få? Et resultat av en lengre satsning? Tatt under vanskelige forhold? En overraskende bifangst? Var turen hyggelig ellers? Når det gjelder vekt, kan det ikke sies for ofte at det da er snakk om vekt i forhold til artens maksimalvekt. Altså at en kilosabbor er en større fisk enn en tokilostorsk. Den som påstår noe annet er bare påståelig.

I rangert rekkefølge:

Abbor, 1300 gram

Kilosabbor er alltid et gledelig syn. Min fjerde over kiloen (sånn går det når jeg ikke har båt og ikke ismeiter). Den første fisken jeg fikk i 2019, under en klubbtur på første nyttårsdag. Og den beste fisken i 2019. Agn: Balansepilk (Karismax)





Karpe, 6200 gram

Karpefiske har blitt noe jeg har brukt mye tid på de siste sesongene. Det er ikke overraskende.

Et utfordrende fiske som byr på mye dødtid, men også stemningsfulle stunder ved vannet. Og karpene er store og sterke. Denne fisken er til nå den største jeg har fått i Dream lake. Tatt under den første turen dit i 2019, og den måtte nappe da det begynte å regne. Det skal likevel sies at jeg også hadde satt pris på en tokilos tatt på duppmeite.

Agn: Pop up-boilie (Mistral, 15 mm)

Flire, 540 gram

En overraskende bifangst. Jeg hadde ikke forestilt meg at den gamle flirepersen fra Mysenelva skulle forbedres noen gang. Flire er ikke en art jeg egentlig fisker, men ny pers er moro. Beste fisk på en tur der ingen av målartene (suter og sørv) gadd å nappe.

Agn: Pop up-boilie (Crafty Catcher, 10 mm)

Ørret, 770 gram

Ingen spesielt stor ørret, men den måtte med på lista. Tatt under en prøvetur i et nytt vann på høyfjellet, med storslåtte omgivelser. Av og til klaffer det på første forsøk. Veldig god kondisjon, og den smakte også godt.

Agn: Sluk (Spesial, 7 gram) (Helt typisk spinnfiske etter ørret)









9.12, 20.12 og 23.12 - begynnelsen på isfiskesesongen

Isen hadde blitt sikker etter det vekslende været i november. Hadde tatt en feriedag og var klar for isfiske igjen, til tross for lavtrykk med sluddbyger og vind. Dro til et lite tjern som er skjerma for den verste vinden og inneholder stor abbor. Et håpløst vann for balansefiske. Som plass for første isfisketur i sesongen 2019/2020 fikk det duge. Balanse var fisken ikke interessert i. Med eksperimentstanga med dropshot gikk det litt bedre, og jeg fikk to abbor på dette. Da var sesongen i gang.

Så var det klart for røyefiske og den årlige turen til Hakadal. Tåke er ikke det beste fiskeværet, og tåke var det den dagen. På varpet var det lite aktivitet. Mulig jeg var for seint ute til å få med meg det beste fisket, men jeg tar ingen sjanser, og vil at isen skal være helt sikker når jeg tråkker opp bakkene til Elvannet. Først da jeg firte ned en mormysjka på 5 mm skjedde det noe. En ørret fikk bli med opp. Prøvde på to andre plasser også, hvorav en til nå uprøvd, og der fikk jeg endelig ei blankrøye, og til slutt en abbor. Bedre lykke neste gang.

Så hadde det blitt lille julaften. Røyefisket var altså dårlig. Med humane temperaturer på rundt null fikk jeg heller begynne på sesongens gjeddeprosjekt. Målet er å få en gjeddepers med mer anstendig vekt. Det var hyggelig å kunne laste pulken i halvmørket, bore noen hull, sette ut gjeddestenger og angeldonfjær og så fiske mer agnfisk.  Ærlig talt liker jeg mer bevegelig isfiske, men jeg vil ha stor gjedde, så da blir det ismeite. Taklene var plassert 1-2 meter under isen. Fisket etter agnfisk gikk ikke helt bra. Fikk noen abbor, bare én var stor nok. Klokka 11.20 var det napp på takkelet som var plassert på den dypeste plassen. Med en 300 grams sik som agn var jeg spent på hva som kunne sitte i den andre enden av takkelet. Det var ei snipe på rundt kiloen. Etter lunsj prøvde jeg en ny plass jeg fant i på en tur i slutten av mars, der det muligens også kan gå stor abbor, for det er ei grunne. Fikk en sik og en abbor, så da var agnfisken til neste tur i boks. På ettermiddagen, mens jeg fant fram termos og siste rest av matpakka, måtte det nappe på abboren som var plassert ved kanten mot dypere vann. Kjentes ut som en tyngre fisk, men den slapp rett under iskanten. Så var det å pakke sammen og ønske gjeddene god jul.

29.10, 3.11 - lakefiske

Så var det den tida på året: Den tida det blir mørkt klokka 16. Tida for lakefiske. Lakefiske  foregår i en periode det er få andre fisk som napper, og sånn sett gjør dette fisket at sesongen kan forlenges mens en venter på sikker is. Er det dårlig is i desember og januar, kan laken fiskes i åpent vann. NMU inviterte til en kveldsserie med lakefiske. Første tur foregikk på en hittil uprøvd plass i Glomma. Ei innbydende bakevje med fin dybde. Øystein, Sven Martin og jeg møtte opp. Jeg hadde greid å glemme stengene igjen hjemme, men fikk låne ei. Det var stjerneklart. Ikke det beste lakeværet. Men den nye plassen måtte prøves. Vi hadde tre napp til sammen. Og det var kaldt. Derfor var det hyggelig med selskap på bredden. Vi fikk diskutert verdenssituasjonen og tømt termosene. På motsatt side av elva kunne vi se et menneske med hodelykt. Nok en lakefisker? En bever kom svømmende oppover elva, og to svaner kom flygende. Denne plassen så lovende ut, også med tanke på annen fisk, som gjedde.

Neste tur var en spontantur. Øystein meldte fra om at han dro ut. Jeg fant ut at jeg kunne bli med for at søndagen ikke skulle bli helt innholdsløs. Plassen var en god, gammel lakeplass i Glomma. Riktignok med mye småfisk, men det skal også ha blitt tatt noen store der. Det var snø i lufta og sur vind, så heldigvis fikk vi fisk og holdt varmen på det viset. Øystein fikk en, og jeg fikk tre. Ingen store, men de kommer forhåpentligvis en eller annen gang.

Det er ingen heksekunst å fiske lake fra land, bare du kjenner til noen plasser der det fins lake. Du trenger agnfisk (strimler eller filet), passe store kroker (4 eller større), tunge søkker som blir liggende på bunnen i strømmen, og stenger som er kraftige nok til å kaste søkkene. Ofte brukes søkker på 50-100 gram, og da trengs karpestenger med testkurve på 2.5 pund eller mer. Jeg har brukt paternostertakler med søkket nederst. Nappalarm kan brukes som indikator, men da lakene napper forsiktig, er det antakelig bedre å feste et knekkelys i stangtuppen og bruke denne som indikator i stedet. Tid på døgnet: Fra skumringen og framover, altså i mørket. Fisketeknikken er enkel. Kast ut, stram litt opp og vent. Du sitter stille, det blir sjelden veldig mange napp, og været er gjerne akkurat så guffent som det kan være fra oktober til desember. Derfor er varme klær og termos med varm drikke obligatorisk.

30.9, 1.10 og 13.10 - fiske i vekslende vær

Nå har jeg ikke skrevet noe på bloggen på lenge, så da er det på tide å skride bort til EDB-apparatet og blogge litt.

Først en ny bolk i framhaldssoga, og det som skulle bli årets siste i åpent vann. En ettermiddagstur etter at regnet om morgenen hadde gitt seg. For en gangs skyld helt tomt på parkeringsplassen, da det var høstferie. Bolken forløp slik bolkene gjerne forløper. Pælming av jigg uten tegn til aktivitet. Sakte innsveiving, rask innsveiving, lange pauser, korte pauser, det var stille. Sola viste seg så vidt, og så kom det noen regnbyger og vindkast, som for å understreke at dette måtte bli siste bolken foreløpig. Jeg prøvde en helt ny plass, uten at det skjedde noe der. Så siste bolken måtte avsluttes uten honorar.

Bjørkeløv i vindkast, som ikke kommer fram på bildet

Dagen etter var været bedre, og jeg dro oppover i marka for å fiske med flue. Det skal sies at ei lettspinnstang var med, jeg har ikke tunnelsyn og skylapper slik som fluepuristene.

Vinden var sterkere enn det Yr hadde meldt, og det var umulig å se vaking der jeg begynte fisket. Etter noe blindfiske med nymfe og ei lang matpause fant jeg ut at det kunne være lurt å bytte plass. Ved det lille myrtjernet som var i le for vinden, var det såpass stille at fluefiske kunne gå an. Blindfiske var metoden igjen, nå med tørrflue. Fortsatt ingen vaking. Pausevirksomheten fortsatte. Under fluefiske om høsten blir det gjerne mye slikt. For å se etter de få fiskene som viser seg, og for å nyte været hvis det er fint vær, og tenke over sesongen som har vært.
Fluefisket bar ingen frukter. Så hva skulle jeg gjøre? Jo, montere lettspinnstanga, være glad for at ingen purister var ute, og la en svart spinner gjøre jobben med å lokke fisk. Etter litt kasting langs torva var det faktisk napp. En mørk ørret rundt minstemålet skulle redde dagen til slutt.

Fra et typisk myrtjern i Nordmarka

Så var det på tide med en meitetur igjen. Til indre Østfold for å fiske stam og eventuell bonusfisk.

Natta hadde vært klar og kald, og det var rim på jordet og frostdis over elva da jeg parkerte om morgenen.

Disen i ferd med å forsvinne

 Bestemte meg for hvor jeg ville begynne å fiske og la igjen utstyret der. Fordelte noen håndfuller med reke og mais på noen plasser der det muligens sto fisk. Gikk tilbake, monterte stanga og begynte å fiske. Det var napp ganske raskt. Første fisk ut var en rund og fin abbor på rundt 200 gram som tok ei hel reke. Ingen sak å være abbor i Østfold der de kan fråtse i mort og laue. Fisken hadde forsynt seg av rekebitene. Fortsatte å fiske meg nedover elva. Skalerte agnet ned til halv reke etter noen forsiktige napp. Fikk en stam rundt kiloen.

Årets nest siste stam

Gikk lengre nedstrøms til en kulp. Der hadde det vært folk før, for det sto igjen noen stanghvilere lagd av ekstremt kortreist trevirke (bare noen meters avstand fra treet til fiskeplassen). Noen lokale  som har funnet ut at elva i nærheten faktisk huser fisk og at livet har plass til mer enn bilkjøring, harryhandling og liking og deling på dyssosiale medier, eller var det løsarbeidere i byggebransjen?

Fikk en mort her, spiste matpakke og gikk tilbake oppover elva igjen.

Fikk en stam rundt kiloen igjen, og en mort til. Hørte svartspett slik jeg pleier, og hadde en morsom naturopplevelse den siste timen. Hørte noen plaskelyder 50 meter lengre nedstrøms. Hva kunne det være? Jo, en elg som holdt på å krysse elva. Den fortsatte tvers over jordet og forsvant inn i skogen. Fortsatt noen timer igjen til solnedgang, så den fikk vi altså ikke med oss, verken jeg eller elgen. Litt etterpå hørte jeg rauting. Det var nok en elg som skulle over elva og inn i skogen. Rakk uansett ikke ta bilde av dem, for jeg satt bare og fulgte med på dem. Om begge lever fortsatt eller har blitt steik, får jeg ikke vite. Siste bilde i dette innlegget blir derfor en stangbag i ettermiddagssol. Et julegavetips.



En quiverbag er glimrende til bevegelig meite, og har plass til stenger, håv, banksticks og eventuelt parasoll.

21.9 - drømmevær på årets siste karpetur

På tide med ny tur til Dream lake. En dagstur denne gangen, og sannsynligvis årets siste karpetur. Været var så fint som det kan få blitt i september. Strålende sol og 19 grader. Bladene på trærne hadde fått en svak gulfarge. Da jeg var på plass, kunne jeg se to fisk inne i vegetasjonen. Det så ut som de spiste. Hadde med tre stenger. To til bunnmeite, den ene med boltrigg og 15 mm popup-boilie på en hinged stiffrig, og den andre med glidetakkel og 10 mm popup-boilie på en kombirigg. På den tredje hadde jeg et dupptakkel for fiske høyt i vannet. På slike varme dager har jeg lagt merke til at noen karper liker å svømme rundt nær overflata. Prøvde diverse foringsstrategier også. Utelukkende boilies til stanga med glidetakkel på motsatt side av dammen, boilies og partikler (hvete og mais) til boltstanga med takkelet i en åpning i vegetasjonen nær bredden, og partikler til dupptakkelet inne ved land (jeg bør kanskje skrive litt om takler, agn og for til karpefiske når det passer).

 

Bunnmeitestengene i aksjon. Bildet vil få de mest pedantiske meiterne til å skrike. Jeg liker ikke å slurve, men banksticks som ikke er i vater er ikke veldig viktig. Og at jeg har forskjellige stenger og sneller (riktignok med samme testkurve) er enda mindre viktig. Derimot bruker jeg kvalitetsagn og gode kroker, og er nøye med knutene. Og håven og avkrokingsmatta er klare til bruk før første kast.

 

Det skjedde ikke mye på turen. Karpefiske betyr mye venting. Og kikking etter både bobler og cruisende fisk. Klokka 12.30, et klokkeslett jeg hadde avskrevet som mer passende for matpause enn napp, var det noen forsiktige napp på stanga med glidetakkelet. Det var ikke senenapp, men en fisk som hadde tatt det lille agnet (10 mm popup-boilie, for den som har dårlig korttidsminne eller ikke har lest innlegget fra begynnelsen). Årets siste karpe var av det rolige slaget. Det var fin tyngde på den også, vekta viste 5400 gram. Har altså ikke fått veldig mange fisk i dammen i år, men flere over 5000 gram. Det var også morsomt å se at kombiriggen med krok i størrelse 12 (som egentlig er en nymfekrok til fluefiske, for øvrig ganske kraftig i godset, noe annet ville vært feil til karpefiske) fungerte til såpass stor fisk. Den var da også tenkt som en rigg til fiske i kaldt vann.

 

 

 

Årets siste karpe

 





Resten av turen gikk fredelig for seg. Fikk øye på noen fisk utafor kastehold, hørte svartspett og så to rovfugler. Prøvde også å ta noen bilder av plantelivet, for det hadde jeg tid til.

 

Nyper

 

 

Hadde sett for meg at de siste timene fra klokka 17 ville gi meg mer fisk, men det skjedde ikke. Så kom mørket. Resten av partiklene gikk i vannet som takk for en lærerik sesong.

8.9 og 14.9 - nye bolker i framhaldssoga

En liten oppvarmingstur på lørdag formiddag måtte til, for å avslutte fisket i Akerselva. Der var det lokkeflom av hensyn til fisket etter "sølvturister", og sterk strøm mange steder. Holdt på to timer i småregnet, og så var sesongen over for min del. Konklusjonen for årets sesong blir at det går fin abbor der, men om de vokser seg over kiloen, er fortsatt uvisst. En fin elvestrekning for korte turer.

Så var det ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Den begynte som den pleier om høsten. Kjøretur oppover i mørket, og begynne fisket rundt soloppgang. Nå med lavtrykksaktivitet, skyer og litt regn. Vannstanden var høy etter mye regn. Først klokka 9 var det endelig napp, og det på et sted jeg aldri har fått fisk tidligere. Relativt rein bunn der, og fint for jiggfiske, men det var en svart Vibrax-spinner fisken tok. Det kan virke som et antikvarisk og gubbete agn, men av og til går jo fisken litt høyere i vannet, og da kan spinner være løsningen. En skogsabbor i fine farger på 590 gram var det jeg fikk. Det var den eneste kontakten jeg hadde med fisk i løpet av turen. Slik er akkurat dette vannet: Det napper sjelden. Så også noen store fugler som kan ha vært lom.

 

Hyggelige omgivelser ved vannet

 

 

Og en bolk til: Lørdag med tilskyende vær. Hadde et forsiktig napp på den første plassen jeg prøvde. Og det var det. Baska meg trøyt rundt større deler av vannet for å pælme jigg, spinner og til slutt popper. Uten kontakt med fisk. Det skal ikke være lett å få skogsabbor. Større abbor i Nordmarka er ikke som i Østfold. De blir ikke fullt så store, og napper ikke hver dag. Det kan virke kjedelig, men som Hallstein Bronskimlet vil jeg si at det handler om "indre spaning".

Ikke rakk jeg å handle gjær og sukker på kooperativen etterpå, slik som Guringuten og Hjalte, men det kan nå også være det samme. Redaktør Frimand Pløsen i Flåklypa Tidende fant det nødvendig å advare om "disse stadige innkjøpene av gjær og sukker" og advarte mot fylla: "En skal ikke lengre enn til dette bladets sportsredaksjon før en kan påtreffe et stundom snøvlende individ". Det har til og med vist seg at en viss friluftskjendis ifølge NRK pleide å drikke med både hender og føtter en periode. Før han begynte med hunder og telting i stedet, og kom på TV. Så å ty til flaska gjør bare vondt verre. Til slutt skal leserne få et agntips.

 

 



Texasrigg til skogsabbor: Jeg bruker ofte en miniutgave med curlytailjigg (her med dobbel hale) på 7 cm og en liten offsetkrok (str. 4). Prosjektilsøkke på 7 gram og gummiperle for å beskytte knuten. Krokspissen gjemmes vanligvis inne i jiggkroppen. Dermed setter ikke jiggen seg fast like ofte som med et vanlig jigghode og fri krokspiss. For skogsvann er fulle av synketømmer og stein.

 



Postsommerferiefiske - august

August er måneden med gulnende gress og visne blomster. Sommerferien er slutt. Høsten har ikke begynt. Fisket fortsetter. Riktignok måtte noen planer utgå eller forandres grunnet ustadig vær og perioder med mye regn. Andre kunne gjennomføres.

Måtte ut en kveldstur den 15. for å fortsette prosjektet med abbor i Akerselva. Jeg vil gjerne finne ut hvor store de kan bli, og har håp om at det lever kilosfisk der, men å få dem kan bli vanskelig. Det var lite vann i elva, og lite aktivitet. Greide å få ei snipe og en abbor på spinner. Jigg var fisken derimot ikke interessert i.
Dagen etter dro jeg ut på nok en kveldstur til det vanskelige karpevannet. Hadde også med ei duppstang til mort. Fikk to mort, men karpene så jeg ingenting til.

Helga etter gikk SFK X-CPERTs klubbkonkurranse av stabelen. Det var lov å fiske der en ville fra fredag til søndag. Altså ikke noe felles oppmøte eller en bestemt målart. Jeg tok en kveldstur til den lokale elva igjen. Ordentlig street fishing. Fiske i bebyggelsesnære strøk. Antitesen til både Lars Monsen og nostalgikerne i Harvest. Abboren er som skapt for det fisket. En trenger ikke å dra langt bort eller ta med et billass med utstyr. Bare stang og snelle, og en boks med jigger og spinnere. Og så lar det seg gjøre å få fisk på en kort kveldstur.
Igjen var det laber aktivitet, men jeg greide å få en abbor på 480 gram i ei bakevje da det hadde blitt mørkt, og det skulle vise seg å holde til tredjeplass (Anders vant med ei trekilosbrasme, og Andreas N kom på andreplass med en halvkilosabbor).
Så kom lørdagen, og jeg skulle overnatte på Dream lake i fint seinsommervær. Det var lite aktivitet om kvelden. Tok kvelden tidlig, og fikk en påminnelse om at det blir ordentlig mørkt i august. Om morgenen var det tidvis bobling på den ene forplassen. Men var karpene interessert i å nappe? Det var de ikke. Å kaste på nytt hjalp ikke, heller ikke å flytte splitthaglet på riggen for å få boilien til å fiske nærmere bunnen. Hva nå? Aldri mer Mistral? Ny smak? Ny rigg? 

 

 

Et bilde hører med. Da jeg ikke har fått fisk jeg har giddet å fotografere, får leserne heller et bilde av en hjemmelagd hanger til karpefiske.

 

 

Helga etter var det ny økt i klubbkonkurransen. På lørdagen dro jeg ut om morgenen, på en kombinasjonstur etter mort og karpe. Begynte på et sted der jeg hadde vinden og småregnet rett i ansiktet. Med vannliljer og bløtbunn burde det være en interessant plass. Dessverre hadde nappalarmen begynt å låte rart. Det gjorde for så vidt ingenting, da det ikke var antydning til karpe der, og følgelig ingen napp på hinged stiffriggen. Jeg fikk ikke fisk før jeg hadde bytta plass. Da fikk jeg to mort og tre abbor på mais/maggot. Ingen store fisk, men det var det eneste interessante som skjedde på den turen. Og så fikk jeg øye på et epletre på bredden. Kan epler være et bra karpeagn? Kokte småpoteter skal ha vært et populært agn blant de engelske karpepionerene. Så hvorfor ikke epler?

 

Så dro jeg ut en liten tur på søndagen, og skriver om det, til tross for at det ikke lenger var august, men september. Siste klubbkonkurransedagen. Mye regn på morgenen gjorde at jeg tok en ny tur til den lokale elva. Tida på døgnet var kanskje ikke det beste, og det var mye folk ute og gikk tur. Vannet hadde ikke blitt grumsete, og det var heldigvis noen fisk som gadd å nappe. Fikk tre abbor som tok en spinner høyt i vannet, og hadde moro av å kaste popper etter noen sniper som bare sto stille og glodde.