17.7 - en liten pionertur

Ville prøve et vann med stor og vanskelig karuss, som ikke så mange andre har besøkt. Hadde et behov for å prøve litt duppmeite igjen, og vannet kan også by på bifangster i form av suter og sørv, stort sett i moderat størrelse. Fant en interessant plass som krever litt beskjæring av vannliljer for å bli fiskbar. Ljåen var ikke med, så da satte jeg meg på en lett tilgjengelig plass der jeg har prøvd før, sett stor karuss og fått suter. Nok av siv og vannliljer der også, grei dybde og relativt klart vann. Noe bobler var å se, men var det fisk? En østeuropeer dukka opp og kunne fortelle om kilossuter han hadde fått. Hadde noen senenapp. Fikk en eneste sørv til slutt. Det var kos å bruke matchstang og waggler igjen. Det har jeg gjort for lite i år. Med hensyn til framtidige satsninger, tenker jeg at kartlegging av flere plasser bør gjøres hvis det skal la seg gjøre å få karussen til å nappe. Og så en foringskampanje. Det lot seg jo til slutt gjøre å få fisk på Bergstjern også.

5.7-6.7 - karpeblanking

Hadde vært ute på litt forhåndsforing kvelden før, og slepte med meg utstyret langs grusveien til den ene plassen som hadde fått påfyll av partikler. Den som lå lengst bort. Den andre var opptatt av en annen karpefisker som var opptatt med en telefonsamtale, så jeg fikk ikke høre hvordan det gikk. Ingen synlig aktivitet noe sted heller. Kvelden var stort sett stille og rolig, bortsett fra ei skravlebøtte med høyt volum ikke så langt unna. Hadde diverse senenapp etter leggetid (flaggermus?), myggen var plagsom, og en eller annen gikk fram og tilbake på turveien og ropte. Hva kunne han ha fått i seg? Neppe tran. Morgenen kom, og det var noen bobler å se, men ingen napp. Boblene dukka opp noe nærmere land enn der foret fra kvelden lå. Mulig jeg kan fiske nærmere land enn jeg har pleid på den plassen. Eventuelt gi beng i folkemengdene og sette meg rett ved badeplassen. I alle fall hvis det ikke er badevær. Det skal bli spennende å se om jeg faktisk får karpe i dette vannet i år. Men det blir nok noen flere turer til Dream lake også. Det vannet svikter sjelden.

Junifiske - 8.6, 9.6, 10.6, 13.6, 15.6, 19.6, 22.6-23.6, 26.6, 29.6, 30.6

Lett blanding av ørretfiske i marka, karpefiske og korte kveldsturer.

Pinsen begynte med en formiddagstur i Akerselva, da jeg skulle i familiemiddag om kvelden. Ville det være mulig å få mer brukbar abbor? Det var mye vann i elva, men sikten var god. Eneste tegn til fisk var ei snipe som tok tak i jiggen og slapp like etterpå, og en abbor på rundt 300 gram som fulgte etter.
Dagen etter prøvde jeg litt bevegelig karpefiske i et vanskelig vann der det stort sett er klubbkamerat Edvard som får fisk. Fisketuren begynte i ei vik der det har blitt tatt mye stor fisk. Regnbygene holdt tur- og grillfolket unna. Hadde faktisk napp, og det var en fin mort på 3-400 gram som hadde gapt over boilien. Det har da også blitt tatt mye stor mort på boilie i dette vannet. Bytta plass, men der var det ikke noe liv. Det var ingen synlige tegn til karpe noe sted.

Boilies til stor mort: Mistral Tutti Frutti

Så var det en tur med fluestang til to vann i marka. På det første var det mye folk, men mulig å komme til. Noe vaking var det også, sannsynligvis etter døgnfluene og fjærmyggen, men ingen fisk innen kastehold. Så også to halvtamme stokkender som vralta rundt på land rett ved meg da jeg spiste lunsj. På det andre vannet var det fisk innen kastehold. Ingen store, men de var oppe etter tørrflua uten å sitte. Ikke helt enkelt med fluefiske, altså.

Så en varm lørdag uten regnvær, endelig. Skulle fiske karpe, og det var mye folk ved vannet. Bading, grilling og høy musikk. Dog ikke drum'n'bass-musikken til Alan Blair eller puddelrocken til Julian Cundiff. Skal noen lage karpefilmen "Suburban banks", har jeg tips til hvor det bør filmes. Gikk bort til ei vanskelig tilgjengelig vik og begynte fisket der. Uten at jeg så tegn til fisk. Bytta plass ganske raskt. Noen forbipasserende fortalte om en annen fisker som satt et annet sted på vannet og hadde fått en femkilos. Da jeg ikke så bobler eller annet som kunne tyde på spisende fisk, bakgrunnsmusikken var litt vel høy (diverse slagere fra 80- og 90-tallet, nesten som å være på seminar med jobben), og det var noen høylytte badere på ei flytebrygge rett ved, tenkte jeg at jeg kunne dra bort å se hvem det var som var ute for å fiske. Vi er tross alt ikke så mange karpefiskere i landet. Plassen var tom, så jeg fant ut at jeg kunne sitte der resten av kvelden. Da det hadde blitt mørkt, dukka klubbkamerat Øystein opp for å fiske mort. De største han fikk var rundt 200 gram. Vi snakka om hvor merkelig det er at karussen har blitt borte fra vannet, og var enige om at bakgrunnsmusikken (som kom fra diverse mennesker på motsatt side av vika) kunne vært bedre.

Karpene i Dream lake er heldigvis ikke veldig vanskelige, men heller ikke så store som karpene i det vanskelige tjernet. Helga etter dro jeg på overnatting. Været var nydelig. Det var ikke mye fisk å se. En liten kilosfisk som viste seg inne i flytebladene, og noe plasking utafor kastehold. Hadde med ei duppstang, og prøvde fiske høyt i vannet uten resultat. På bunnmeitestanga hadde jeg det jeg kaller "parabolriggen". Det kan minne litt om en slik snømannrigg enkelte bruker til karpefiske: Et synkende agn nærmest kroken, og et flytende ytterst. I mitt tilfelle ett stk gul ert og en halv pop up-boilie (15 millimeter) med den flate sida vendt utover. Agnet ser altså ut som ei parabolantenne. Med et lengre hår på riggen kan hel boilie brukes, men da må agnet få et annet navn. Omvendt snømann, kanskje? For på en snømannrigg en det synkende agnet størst. På min rigg er det flytende agnet størst. Etter en fiskeløs kveld kalte soveposen. Våkna i grålysningen av noen senenapp, og så kom et riktig hyl, etterfulgt av et plask. Stanga hadde blitt dratt uti, og lå inne i flytebladvegetasjonen, der den satt fast. Fisken satt fortsatt på. Det var en fin speiler på 5400 gram. Morgenen forløp uten for mange tegn til spisende fisk. Begynte å pakke sammen mens jeg fortsatt hadde boltriggen uti. Da soveposen var klar til å bæres tilbake til bilen, var det en fisk som kjente sin besøkelsestid og måtte nappe. Nok en fin speiler i godt hold. Turens største fisk på 5700 gram.

Så nok en fin og varm lørdag etter ei uke med vekslende vær. Tok en siste tur med fluestang før vannet blir for varmt. Dessuten vil jeg bruke juli på andre arter enn ørret. Blanking etter stor karpe, f. eks. Dro opp til elvestubben der det pleier å nappe. Litt lite vann i elva, men jeg hadde et par napp. Greide til slutt å overtale et lite krek av en ørret til å gape over nymfa. Prøvde også tørrflue i vannet som elva munner ut i. Siste halvdel av juni er vulgatatid, og så noen slike store døgnfluer. Det var noe vaking, men all fisken var av mindre størrelse. Hjemturen skulle bli av det kjipe slaget. Slangen på det ene dekket på sykkelen hadde fått ei skramme. Måtte spørre diverse forbipasserende om å låne sykkelpumpe. Det var typisk at den lå igjen hjemme. Så greide jeg å ødelegge ventilen. Dermed lot det seg ikke gjøre å pumpe opp dekket, og jeg måtte trille sykkelen hjem. Kjenner det i beina her jeg sitter og skriver. Skal huske å ta med pumpe og ekstra slange heretter.

Så får jeg ta oppsamlingsoppsummering av tre korte kveldsturer til den lokale elva. På den første turen var det mye vann og sterk strøm i elva, men ingen tegn til snerk. Så en følgefisk i ei bakevje, ellers ingenting å melde. Ellers fikk jeg høre av en hyggelig og pratsom svenske at han hadde fått fin abbor i området. På neste tur var det mindre vann, men ingen tegn til fisk. På den siste var det dramatikk, men ikke på grunn av stor fisk. Kvelden begynte med fint vær, men så begynte det å samle seg noen mørke skyer, det begynte å tordne, og deretter begynte høljregnet. Måtte søke tilflukt ved inngangen til en butikk. Da regnet hadde gitt seg, hadde siktedybden blitt redusert. Gjorde noen kast på trass for å avslutte, til ingen nytte.

Oppdatering til slutt: Måtte ut i det fine været på søndagskvelden, og valget av fiskeplass falt på Nitelva. Flytebrød etter stam var planen. Først prøvde jeg en plass relativt langt oppe i elva. Lite vann og god sikt. Fikk tre stam på rundt halvkiloen, og de var alle forsiktige. Loffbitene forsvant uten en lyd. Jeg var fornøyd med å ha fått fisk, og dro ned til en god, gammel kulp der det har blitt tatt stor stam før, men som ikke ga fra seg noe sist gang jeg prøvde der. Kulpen var til å kjenne igjen, med en glattstrøm nederst og overhengende greiner. Ingen fisk viste seg til å begynne med, men etter noen drift nedover var det napp like før glattstrømmen, og en fin stam på 1850 gram gikk i håven. Artig at gamle plasser fortsatt produserer fin fisk, har inntrykk av at det har blitt mer småfisk i Nitelva.

Hvordan fisker en så med flytebrød? Takkelet er enkelt. Trenger du ikke å kaste langt, går det an å frilinefiske. Du trenger en ganske stor enkeltkrok, størrelse 2-6 er passe. Bruk store loffbiter med skorpe. Kan du ikke frilinefiske, bruker du en dupp som kastevekt. Loafere og avondupper er mye brukt, og de kan godt ta minst 4 gram bly. Så lar du avstanden mellom dupp og krok være en meter. 

Begynn fisket med å kaste eller skyte ut noen brødbiter på utvalgte plasser (som bakevjer, glattstrømmer, strømkanter, greiner og buskas som henger utover). Da vil du se om stammen kommer opp og forsyner seg, og du ser hvor du skal fiske. Kast skrått nedstrøms og la takkelet drive mest mulig fritt med strømmen. Kast ut, gi ut sene til takkelet driver fritt. Lås sena til spolen med pekefingeren, og før stanga nedstrøms i takt med takkelet. Når stanga befinner seg nesten parallelt med bredden, gir du ut sene ved å ta pekefingeren vekk fra spolen og føre stanga oppstrøms. 

Det kan lønne seg å være bevegelig under flytebrødfiske. Ta derfor ikke med for mye utstyr. Stang, håv og en sekk med plass til det du trenger av annet utstyr, agn, mat, drikke, vekt, veienett og kamera. Det du trenger av kroker, dupper og splitthagl, får plass i ei eske. 



31.5-1.6 - en riktig drømmedag

Avspaserte fra jobben fredag, og det skulle fiskes. Først litt fiske i Akerselva en noe kjølig morgen/formiddag. Begynte med jiggfiske et sted med masse snerk på vannet. Så en abbor, men den var ikke interessert i mat. Var også vitne til et forsøk på bading, men det var tydeligvis litt kaldt, for baderen kom opp etter kort tid, tok på seg slåbroken og gikk. Etter bytte av plass fant jeg ut at jeg kunne pælme litt spinner for å se om det sto ørret ved innløpet av en kulp. Etter noen kast var det napp i den sterke strømmen, Det var ikke ørret, men faktisk en fin abbor. Hadde gjort den utilgivelige feriefiskertabben å glemme vekta hjemme, men anslo vekta på abboren til 5-600 gram. Deretter fikk jeg en litt mindre, kanskje 400 gram. Bytte til jigg resulterte i null fisk. En bør ikke avfeie spinneren som et agn for amatører, feriefiskere og nybegynnere.

Det går altså fin abbor i denne elva, og hvis noen får kilosfisk, er jeg interessert i å vite om det.
Oslolosens fisketips må bli: "Abboren napper når det er snerk på elva"

 

 

En historisk elvestrekning.

 

 

Så hadde det blitt ettermiddag, og årets første tur til Dream lake gikk av stabelen. Med nye rigger, nykokte partikler, en boks Mistral pop-ups og ny brolly (riktignok kjøpt brukt). Var spent på om den sistnevnte ville fungere som den skulle, da det var meldt regn i løpet av natta. Det var lite aktivitet å se langs flytebladbeltet, men noen bobler var det da. For en gangs skyld hadde jeg bunnmeitetakler på begge stengene. Det var noe som ikke stemte helt da jeg ikke hadde en dupp å se på. En bil med danseband på stereoen kjørte forbi, en vendehals (en slags spettefugl) skreik på motsatt side av dammen, og Charlie og Simen kom innom. Etter at de hadde dratt, var det napp. Også jeg som hadde tenkt å spise kveldsmat. Årets første fisk i dammen for min del var ei noe skranten karpe på 4850 gram. Etter det skjedde det ikke noe mer.

Morgenen etter våkna jeg før alarmen på telefonen. Det begynte å regne, og så var det napp. På med jakke, bukse og støvler og ut i regnet. Fisken hadde brukt opp kreftene på utraset, så noen dramatisk kamp var det ikke. Det var en speiler i god kondisjon jeg kunne lande. 6200 gram og ny pers.

Brollyen fungerte for øvrig godt. Litt tung, men enkel å sette opp, og den holdt regnet ute.

 

 

Drømmekarpe på 6200 gram

 

 

 



Fisketurer i mai 2019

Så har det blitt mai. Måneden med mange fridager. Muligheter for bra fiske når det virkelig klaffer. Helst skal en rekke alt på en gang, og måneden burde vært dobbelt så lang.

Den første mai rakk jeg en formiddagstur i fint vær i et markavann for å se om ørreten var sulten. Det var masse hvitveis i veikanten. Begynte med aktivt bunnmeite et sted med rein bunn. Min indre Stig Werner sa at jeg heller burde gå over til spinnfiske. Jeg gjorde det, og fikk årets første ørret. Stor var den ikke, men på en slik kort tur er det viktig at det napper. To andre fiskere var ute, men jeg så ikke om de fikk noe. Det var også mye folk i telt langs vannet. Rakk noen kjappe kast her og der i nærheten av teltplassene, og gikk når det begynte å komme lyder fra teltet. Et sted på vannet var det den reineste campingplassen. Enkelte har virkelig ikke godt av å se Lars Monsen på tv.
Dro så hjem for å feire dagen med diverse arbeidersanger på Youtube.

På neste tur, 11.5, var jeg ute nok en formiddagstur. Nå med matchstang og maggot i regnbygene.Fiske med glidedupp nær en dypkant ga meg en abbor. Hyggelig når det napper i regnværet. Korte turer gir kanskje ikke all verdens resultat, men jeg vil heller ikke slite meg ut så tidlig i sesongen. Det var også noe insekter ute, og jeg så en vakende fisk.

15.5 tok jeg en kort kveldstur i Akerselva. Mye snerk på elva for anledningen. Til tross for at OFA hadde satt ut ørret nylig, var det ingen tegn til fisk.

Så var det nasjonaldag. Dro opp til et lite myrtjern med flagg og fluestang. Det var noen vak å se, og to fisk var oppe etter maurflua. Vanskelig å se hva fisken spiste av insekter, så da kunne jeg bruke ei attraksjonsflue. Så dro jeg oppom et større vann. Der var det ingen vak å se, og vannstanden var høy. Kanskje litt tidlig?

 

Hurra! Fint i Nordmarka på nasjonaldagen. Beklager den skjeve horisonten. Ikke lett uten stativ.

Den 18. hadde jeg karpefiskabstinenser etter ørretfisket. Da været ikke var videre bade- og grillvennlig bestemte jeg meg for en tur til et berømt og lett tilgjengelig karpevann. Tok med passe lite utstyr for å kunne flytte meg hvis jeg følte for det. Glemte meg bort og satte i gang med fiske umiddelbart i stedet for å kikke etter fisk først. Så ingen tegn til fisk. Men har kommet i gang med karpefisket, tross alt. Bytta plass en gang, men på den nye var det vel grunt etter min smak, og gikk tilbake igjen. Bare gjøken og noen tenåringer lagde lyd. På alle måter en stille og rolig kveld. Hadde et senenapp rett for solnedgang.

Dagen etter dro jeg tilbake til myrtjernet. Mye vaking, mest midt utpå. Etter mygg? En fisk var oppe etter flua. Tydeligvis mye smått der nå, så kommer neppe tilbake i år. Fant et nytt myrtjern. Der var det mindre aktivitet.

25.5 dro jeg på en trøstetur til elvestubben som pleier å være bankers. For en gangs skyld mye vann i elva, så kanskje var det muligheter for større fisk. På det tredje driftet satt det en ørret på hareørenymfa. Fikk seks til. Ingen store, men det var helt nødvendig med en tur der det faktisk gikk an å få noe. Og til og med bekkørret slåss bra på ei femmerstang i sterk strøm. Etter to timer var jeg fornøyd og dro videre til en odde jeg av en eller annen grunn finner interessant. Mye granpollen på vannet og spredt småfiskvaking langt utpå. Ikke mye insekter å se. Fortsatt for tidlig? En god anledning til å finne fram termosen og slappe av på bredden. På vei hjem traff jeg klubbkamerat Madsen som var ute for å rekognosere. Vi var enige om at det var lite vaking å se.

 

Bekkørret.

Påskefiske 2019 og noen tips om stamfiske

Sein påske med fiske i åpent vann. Skjærtorsdag var det meitepremiere i sola. Dro ned til Østfold for å fiske stam. Begynte fisket på en helt ny plass. Våronna var nemlig i gang på jordet i nærheten av de vanlige fiskeplassene. Den nye plassen hadde jeg hatt lyst til å prøve lenge. En elvestrekning med en markert sving nederst. Det var lite vann i elva. Ingen tegn til fisk, men jeg hørte lerkesang, og fisket i åpent vann er i gang.  Bør prøves når det er mer vann. Etter en time dro jeg ned til den gode, gamle plassen. Pløyinga var over, og jeg kunne parkere uten å måtte flytte bilen plutselig. Begynte med å fore to swimmer med rekebiter. På den nederste plassen var det ikke fisk. På den andre fikk jeg en liten stam på reke/maggot. Prøvde noen bakevjer jeg ikke har prøvd før litt lengre oppstrøms. Uten resultat, men lite vann i elva er neppe helt gunstig. Dro ned til plassen der jeg fikk stam, og fikk to mort.

Meldinger om lite vann også i Glomma gjorde at jeg kansellerte flere meiteturer. Langfredag gikk turen derfor til Asker for å fiske sjøørret. Fant en ny plass på kartet, og begynte der. Ingen tegn til fisk, men neppe helt feil sted for sjøørret. Grunne viker, ei av dem med en bekkeos. Så ærfugl og tjeld. Russen så jeg derimot ingenting til, enda de begynner å bli synlige i april. Dro videre til en annen plass, og her var det flere folk ute i det nydelige været. Heller ikke her var det tegn til fisk. En annen fisker kunne fortelle om at det hadde vært treigt den siste tida. Enten må sjøørretbestanden i indre Oslofjord være sludder og vrøvl på linje med det som publiseres på Nyhetsspeilet, eller så må jeg prøve flere nye plasser. Fikk med meg solnedgangen, og vindusrutene på Nesodden og i Holmenkollåsen gløda.

Første påskedag rakk jeg en kort formiddagstur øverst i Akerselva. Lite vann og svak strøm også her. Prøvde spinnfiske og friline med maggot uten resultat. Det eneste andre mennesket som gjorde noe fiskerelatert, var en som sto og trente på kasting med tohånds fluestang i et stryk. Tilværelsen er ikke så grei for laksefiskerne, som har så kort sesong, og som blir utbrente av å fiske døgnet rundt når de først fisker.


For å unngå å plage leserne med for mange blankerapporter, kan jeg i stedet nevne noen tips om bunnmeite etter stam. Stam er en av de artigste meitefiskene som fins. Jeg fisker den helst i mindre elver. Fiske i større elver får andre beskrive.

Først noen korte ord om utstyr. Til bunnmeite bruker jeg ei medium feeder-stang på 12 fot, men stenger helt ned i 9 fot vil fungere i små elver. Det er bunnmeite med quivertip som er den vanligste metoden, i alle fall vår og høst. Om sommeren kan stammen også fiskes med dupp, eller aller helst flytebrød.
Snella kan være ei haspelsnelle i størrelse 2500-4000. Som hovedsene brukes monofilament i 0.20-0.25.

Og hva slags agn og for skal brukes? Stam er altetende, og det aller meste av meiteagn fungerer godt. Særlig populære stamagn er loff, ost, pølse og reker. Foring med krokagn er mest hensiktsmessig, og det beste er å fore lite, men ofte under fisket.

Takkelet jeg bruker, er et paternostertakkel. Jeg liker å bruke ferdigknytte krokfortommer. Disse har ei løkke i den ene enden, og hektes fast i ei tilsvarende løkke på hovedsena. Av søkker kan alt fra et par SSG-hagl til tunge pæresøkker brukes, avhengig av strømmen. Krokene kan godt være i størrelse 4-8, men er det kaldt i vannet, kan det være lurt å gå ned i krokstørrelse. Jeg har fått stam på 14-krok med mais/maggot.

Så over til taktikk. I mindre elver kan det lønne seg med bevegelig fiske. Er det mulig, kan du fore noen plasser før du begynner å fiske. Velg deg ut noen plasser, gå ned til den som ligger lengst unna utgangspunktet. Legg igjen utstyret der og sørg for å fore plassen litt. Så går du tilbake og forer de andre plassene. Gå tilbake igjen, monter utstyret og begynn å fiske. Hvor lang tid du bør bruke på hver plass, er gjenstand for diskusjon. Enkelte engelskmenn vil helst bare bruke et kvarter, uansett om de får noe eller ikke, og rotere mellom plassene under fisketuren. Jeg har ofte praktisert et mer halvbevegelig fiske med inntil to timer på hver plass. Dette fisket krever at du ikke har med deg for mye utstyr. Det er ikke riktig anledning for å drasse med seg bivvyen og en rodpod til fire stenger. Du trenger ei stang og snelle, stanghviler og håv. Dessuten en sekk der du oppbevarer det meste annet av nødvendig utstyr (agn og for, esker med søkker og kroker, vekt og veienett, samt kamera og mat og drikke), og gjerne en stol, hvis du ikke bruker en stolsekk. Aktuelle plasser i elva (for stam lever helst i elver), kan være glattstrømmer før fosser og stryk, strømkanter og bakevjer og områder med velta trær og overhengende greiner. Om våren og høsten vil også dypere områder med svak strøm være aktuelle.

Hvorfor nettopp stam? Det er en utfordrende og sterk fisk som ikke lar seg taue på land uten videre. Dessuten er flere av elvene der den lever, riktig trivelige, og kan gi deg hyggelige opplevelser og avkopling mens du venter på napp. Som regel oppnår stammen fin størrelse der den fins her i landet, og kilosfisk er ganske vanlig. Tokilosfisk regnes som stort. Den som er interessert og har flere spørsmål, får bare spørre.

Og til slutt: Kjøttet på stam kan sammenliknes med bomull full av nåler. Den egner seg med andre ord ikke som mat. Hvis noen likevel skulle få det for seg å invitere Mattilsynet på middag, vil jeg oppfordre til å la den større fisken (1500 gram og tyngre) svømme videre og heller la noen mindre havne i gryta.

Samletråd for siste isfisketurer - 15.3, 22.3, 24.3, 25.3 og 30.3

Det får bli en samletråd som oppsummerer den siste delen av isfisket i mars 2019. Motivasjonen for å blogge har ikke vært helt som den bør. Men nå prøver jeg igjen.

Sliten etter mye å gjøre på jobben var grunnen til at jeg ikke kom meg opp tidlig på den første turen, og det fikk jeg svi for. Det lønner seg jo å være ute når fisken spiser. Men det er også viktig å komme seg ut, og da skiføret var litt vanskelig, kunne jeg jo fiske. Et alternativ ville være å møte opp seinere og fiske fram mot solnedgang, men da ville det nok bli vanskelig å finne et sted å parkere. Fisket begynte med to abbor på dropshot på en god, gammel plass. Så prøvde jeg en helt ny en. Ei vik med noen vindfall helt innerst og 3.5-4.5 meters dybde. Helt ytterst i vika var det betydelig dypere. Fikk en abbor her, og det bør da være en interessant plass for flere andre arter også. Håper jeg. Gikk bort til et område med noen vindfall på motsatt side av vannet og fikk to abbor og en mort. Ikke det helt store resultatet, men fikk tatt ei lang matpause, hvilt ut etter ei masete arbeidsuke og hørt på svartspetten.

Så spoler vi fram til fredagen. Hadde blitt sykemeldt, men det går an å stå opp om morran for det. Også for vanlige lønnsmottakere, ikke bare pølsespisende eksstatsråder i løgn-og-bedrag-bransjen (bedre kjent som PR-bransjen). Grei temperatur og nok agnfisk i fryseren fikk meg til å prøve gjeddemeite igjen. Prøvde en ny plass først. Plasserte et takkel på to og en halv meters dybde og et på fire meter. Hadde et napp på det grunneste. Kjentes ut som ei snipe. Ingen katastrofe at fisken ikke kom opp, altså. Det var det eneste som skjedde den dagen, til tross for plassbytte, og da satte jeg meg i et område der Andreas og Simen i klubben har fått gjedde.

Søndagens fisketur gikk til et vann i Nordmarka for litt hyggefiske etter abbor og røye, kanskje også ørret. Det var ganske vanskelig føre på isen, med bløt overis. Fikk tre abbor på mormysjka. Ellers observerte jeg et vårtegn: En enorm gåseplog. Noen andre fiskere satt på et varp i nærheten av der jeg var, og fikk noen små blankrøyer.

Fotspor. Overis en kan tråkke gjennom er ikke moro.

Mandagen gikk med til et nytt gjeddeforsøk for å bruke opp de aller siste agnfiskene. Klokka 09.30 var det napp på siken jeg hadde plassert på seks meters dybde. Riktignok bare ei snipe på 2200 gram, men artig med litt trening i å kjøre fisk. Da agnfiskbeholdningen var slunken, gikk jeg til ei grunn vik der siken ofte dukker opp. Der fikk jeg noen abbor, og hadde et mystisk napp jeg ikke greide å kroke. Gjedda så jeg ikke noe mer til, men i løpet av de siste timene jeg satt på isen, hadde det rukket å bli varmt og trivelig. En riktig fin vårdag. Med den turen satte jeg punktum for vinterens gjeddesatsing. Lærerikt, og jeg fikk noen gjedder også. Det blir nok til at jeg prøver neste vinter, og da håper jeg den større fisken er med på notene.

Angeldonfjær med bjelle. Ismeitets svar på Volvo 240.

Og så var det siste isfisketuren for sesongen. Hadde fått vite om ei grunne som kunne være interessant med tanke på abbor. Den burde prøves. Og det gjorde jeg. Isen hadde nå blitt lett å gå på, helt uten snø. Grå våris. Grunna var to meter dyp på det grunneste, i alle fall så grunt som jeg ville prøve. Fikk to abbor på denne grunna. Lengre nordover kunne jeg se tre skikkelser ute på isen. Gikk bort for å hilse på. Det var Andreas, Jon og Jonas som satt og hadde diverse gjeddestenger ute. De hadde fått sik og abbor, mens gjeddene ikke ville spise. Det kom en regnbyge, og svartspetten klagde inne i skogen. Prøvde litt mormysjka og dropshot, og fikk en sik til slutt. Så da har jeg litt agnfisk til neste gang jeg fisker gjedde. Inne ved land var overisen så bløt at jeg gikk gjennom. Sesongen er dermed slutt. Neste gang jeg blogger om fiske, er det nok om fiske i åpent vann.