19-20.7 - en tur i parken

Edvard Gisnås mente at jeg ikke hadde fått så mye fisk som jeg burde i år, og ville bli med på en tur for at jeg kunne rette på det. Jeg har lenge hatt lyst il å fiske karuss i en berømt parkdam i Vestfold. Der ville det være mulighet for ny pers. Etter to timers kjøring i en lånt og litt for liten bil, sto vi endelig og rigga oss til på neset som deler dammen i to. Været var fint, gresset grønt og parken full av all slags gakkgakker: Ender, sivhøner, sothøner og svaner. Utvilsomt en av de mest spesielle fiskeplassene jeg har besøkt. Oppsettet var duppmeite nær bunnen på Carp waggler-stanga (burde egentlig hett Crucian waggler, for det fisket er den nærmest perfekt til), og methodfeeder på Specialist avon-stanga. Av for brukte jeg ei blanding med Rudakung, strøbrød og PV1, og dessuten mais og hampfrø. Edvard kunne melde om mye bobling og forsiktige napp. Hos meg var det stille. Jeg mista en abbor som tok under dybdelodding (!) og så en karuss som svømte forbi i overflata gjentatte ganger. Da var det mer liv og bedre stemning blant enkelte forbipasserende. Det var jo lørdag. Og så vil vi be meiterne på motsatt side av dammen om å melde seg. Edvard kunne høre høyrøsta roping ved bomtilslag. Slikt gjør man bare ikke. Gakkgakkene hadde bedre oppdragelse. Dykking på foret forekom ikke, og det var bare én (1) som svømte på sena.  På morgenen var det på høy tid å bytte swim. Jeg fant en plass der det var bobler å se. Det er dårlig med vannliljer og andre opplagte "features", men det påstås at det går fisk overalt. Etter noen bærerunder var jeg i gang på den nye plassen. En pensjonist møtte opp med en pose brød for å mate fjærkreet, og vi var vitne til en krangel på motsatt side av dammen. Det er noe av sjarmen med fiske midt i byen. Boblebadet tok til. En runde med forsiktige napp seinere var min første park-karuss et faktum: 1180 gram på duppmeite med mais/maggot. Edvard hadde hatt mange napp, og fikk til slutt en karuss på 1440 gram. Aktiviteten fortsatte. Jeg fikk fisk på duppmeite på 1270, 1200 og 1150 gram, og så den antatt minste karussen i dammen, på under halvkiloen. Jeg avslutta med en fisk jeg ikke gadd veie, antakelig rett over kiloen, og med noen lyse flekker på kroppen. På methodfeederstanga hadde jeg bare senenapp, men det var mye bobler å se på forplassen. Vi pakka sammen og bar utstyret bort til den glovarme bilen. Vi fikk ikke det baggefisket vi hadde sett for oss, men mer en typisk karusstur med forsiktige napp og sær fisk. Gøy var det likevel, og jeg skal tilbake. Takk til Edvard for selskap på turen.