27.12, 29.12, 30.12 - romjulsfiske

Etter noen dager med julemat og familiemiddager måtte jeg ha frisk luft. Første tur gikk til et markavann kjent for storfisk av diverse arter. Jeg hadde abbor og ørret som mål. Møtte opp tidlig. Begynte å fiske klokka 9. Hadde ute et ismeitetakkel med maggot i tillegg til stikka med balanse. Allerede i første hull var det liv. Fikk 7 abbor på balansen og en på ismeite. Alle 100-150 gram. Mista en litt større. Etter en time var hoggperioden over. Bytta plass. Fikk en abbor på mormysjka, og så var det slutt. Det var sluddbyger. Neppe abborvær. Ikke turvær heller, for det var ikke mange som var ute for å lufte seg. Så unngikk jeg spørsmål om isen var sikker. Føret på isen var det beste jeg har hatt. Litt skare oppå isen, og ingen overis. Lett å gå.

På neste tur var det betydelig kaldere da jeg hadde dratt nordover. -9. Sørpa fra en tidligere tur hadde stort sett frosset. Ny økt med mysjka etter sær skogsabbor. Og ismeite med åtterkrok full av maggot. Kunne det fungere? Fikk ikke fisk før jeg gikk bort til ei uprøvd vik. En abbor på 3-400 gram tok pimpelen med kjedekrok eller hva det kalles - enkeltkroken som sitter i en kort kjede. Ikke «skjedekrok», som kidsa ville si. De fisker nå ikke heller. Mest gaming og organiserte aktiviteter i pedagurk-regi der i gården. Bare slik kan ungdommen bli «fleksible» (servile) lønnsslaver. Den eneste andre fiskeren jeg så, var voksen, så da...
Neste fisk kom ikke før på ettermiddagen, nok en abbor på kjedekrok og pimpel.

Siste fisketur i 2018 gikk til et drabantbyvann kjent for røye og stor ørret. Der var det blank stålis. Det klare vannet gjorde at jeg kunne se balansepilken gjennom isen. Mange skøyteløpere bega seg utpå og suste rundt. Og trafikken på E6 var hørbar. Fisken var ikke samarbeidsvillig, noe som er vanlig der. Men når Øyungen er nede i en bølgedal hva røye angår, kan jeg like gjerne bli kjent med andre vann. Etter fem timer og et kvarter uten liv under isen, var det like greit å sveive opp og begi seg gjennom skogen og tilbake til betongbebyggelsen som nærmest skriker «svenske tilstander». Så var fiskeåret 2018 historie.

21.12 og 22.12 - førjulsfiske

Først hadde jeg tatt ut en feriedag. Da røyefisket hadde vært mest givende i Hakadal, dro jeg dit en tur til. Ute på vannet var det mer snø og overvann enn sist. Ikke morsomt. Etter en svett gåtur bort til varpet satte jeg i gang. Det viste seg at fisken gikk høyt i vannet denne dagen også. Fikk tre blankrøyer på blink og maggot. To andre fiskere satt også på varpet og fikk fisk de også. Dro videre til to andre plasser der det skal la seg gjøre å få fisk, men da var det slutt på aktiviteten.

Så var det lørdag og på tide med en ny bolk i framhaldssoga og vanskelig skogsabbor. Kom tidlig for å unngå at parkeringsplassen hadde blitt fylt opp av desperate Birken-løpere. Begynte på en plass jeg bare har besøkt en gang tidligere, i nærheten av ei øy. Hadde tatt med ei stang til ismeite med maggot, for å se om den vanskelige abboren lot seg overtale av det. Dybden var mellom 6 og 7 meter på plassen. OK. Hadde noen forsiktige napp på balanse, og firte ned en mormysjka etterpå. Da fikk jeg en liten abbor. Og jeg hadde et senenapp på meitetakkelet. Mer skjedde ikke. Ikke engang på plassen der jeg har fått mest og størst fisk. På veien forbi vannet kom ei dame med høyttalerstemme gående, skravlende i mobiltelefonen. De eneste skiløperne for dagen så jeg også på veien. På vannet var det ikke skiføre. I så fall må en like sørpe og overis. Et vrient vann hadde vist seg fra den mer vriene sida. Men det har heldigvis bedre dager også. Ny bolk kommer, bare vent.

15.12 og 16.12 - isfiske med flat spenningskurve

Etter ei stressende uke i offentlig forvaltnings tjeneste, måtte jeg avreagere. Dro først på røyefiske på et kjent og kjært vann. Var spent på isen, og den viste seg å være sikker. 10 cm. Ute på varpet var det bare noen abbor som gadd å nappe. Et dårlig tegn? Har røya forlatt varpet allerede? Gikk bort til et annet varp. Mista først ei gyterøye som tok i midtsjiktet, og fikk ei blankrøye. Litt aktivitet hos målarten var det, men ikke mye. Prøvde et tredje varp til slutt og hadde et abbornapp. På dette vannet pleier det å være mange ute på tur, både på land og på isen. Så totalt tre andre mennesker - på land. Det var skispor over vannet, men det er tydelig at de som trener mest ikke slipper unna juleforberedelsene.

Neste tur gikk til et vann kjent for treigt abborfiske, og stor gjedde. Kunne slå to fluer i en smekk, og fiske både sær storabbor på mormysjka, og agnfisk til et gjeddeprosjekt som skal iverksettes. Og jeg fikk prøvekjørt den nye isfiskepulken jeg har bruk for i det prosjektet. Snøbyger er ikke abborvær, det var tydelig. Anders og Andreas N. satt på motsatt side av bukta med flere gjeddestenger ute. Gikk bort for å hilse på. De hadde sett sik på ekkoloddet, men ingen fisk gadd å nappe. Siste halvdelen av turen foregikk på en plass der jeg har fått abbor før, og jeg fikk tre abbor i passe agnfiskstørrelse. Sik så jeg ingenting til. Pulken fungerte for øvrig fint, men jeg må passe på å få lagd stangholdere til den.

9.12 - fargerikt røyefiske

Endelig sikker is, og på tide å børste støvet av røyeblinkene. Dro oppover til Hakadal i mørket og tok fatt på bakkene opp til røyevannet. For en gangs skyld i behagelige -2 grader. Greit å unngå sprengkulda. Det var mye løssnø, men heldigvis hadde noen gått der dagen før, så jeg hadde spor å gå i. Ulikt fjorårets siste isfisketur, som innebar vassing i snø. Ute på vannet var det sørpe og overvann under snøen, og 10 cm stålis. I en ideell verden burde snøen komme først etter at isen har vokst ordentlig. Men vi isfiskere må tåle slit, sludd og frost, som det heter i sangen. Riktignok nevnes "varme" også, men det får vente til sommeren. På varpet fikk jeg først ei blankrøye på blink og maggot, og så var det stille. Prøvde derfor med mormysjka. Høyt i vannet var det liv, og jeg fikk to gyterøyer på rundt 300 gram på kort tid. Aldri fått røye høyt i vannet under fiske på varp før. Den andre fiskeren som satt på varpet hadde med seg ekkolodd, og kunne melde om mye fisk som sto i midtsjiktet. Vi hadde begge mange forsiktige napp. Fikk ei blankrøye til, og bytta plass etter lunsj. På den nye plassen prøvde jeg balansepilk for å se om ørreten var hjemme. En meter over bunnen sto det fisk. Jeg fikk ei gyterøye med fluorrød buk. 440 gram veide den, og det er ny pers. Røyene i marka blir ikke så store, og det spørs om jeg ikke må dra til Skogseidvannet en gang. Ellers var det julestemning i marka med snø på trærne. Ser fint ut, men litt mindre snø hadde vært å foretrekke med tanke på sørpe og overvann. På vei hjemover passerte jeg to hus med lysslynger og julepynt som hadde fått en viss samfunnsviter og smørsanger til å vrikke av henrykkelse. I Hakadal kan de pynte til jul, det er sikkert.

 

Forvinter i Nordmarka

 

Fargerik gyterøye. Fargene er ikke redigert.

13.11, 20.11, 27.11 - lakekvelder

Klubben satte i gang en serie med kveldsturer etter lake, også kalt meitetirsdag. Målet var å prøve ut forskjellige plasser. Lakefiske er et annerledes fiske, som må prøves. Det foregår i mørket, og i en periode det ikke er mye annet fiske som frister. I hvert fall ikke i mørket på en hverdag. Og så er det en torskefisk, den eneste som lever i ferskvann. Selve metodene som brukes er unektelig torskeaktige. Bunnmeite med kraftig utstyr. Eventuelt isfiske med tunge pilker om vinteren. Første kveld var vi sju stykker som møtte opp på en plass i Vorma. Vannet var brunt etter regn, men det har visst ikke mye å si. Strømmen var svak. Etter en times fiske kunne jeg lande turens eneste lake, på 650 gram. Den gikk det greit å vinsje inn. Ellers fikk Anders og Øystein hver sin bifangst i form av stam. Flott fisk på 2320 og 2000 gram.

På neste tur var det kuldegrader. Vi dro til Glomma, til en storlakeplass med sterk strøm. Minst 80 gram måtte til ute i hovedstrømmen, litt mindre nærmere land. Hadde tatt med ei feederstang og reker for å se om det gikk an å få stam på den plassen også. Vi klumpa oss sammen i det samme området, og så var det bare å stirre på knekkelyset og åpne termosen. Andreas fikk ganske raskt en lake på 1600 gram. Vi var flere som hadde noen forsiktige napp.

På siste tur var det kaldt, og litt redusert oppmøte. Vi slo oss ned nedstrøms et kraftverk med Karlsvogna over oss på himmelen, og toget som kjørte fram og tilbake på motsatt bredd. Jeg greide å få turens eneste lake, et lite krek som var stivfrossent i løpet av kort tid på land. -10 og klarvær er ikke lakevær. Vi brukte ellers mye tid på å gå rundt for å holde varmen, for vi hadde glemt ved. For den som er interessert i metoder, kan jeg nevne at jeg brukte et omvendt paternostertakkel og fiskebiter som agn, karpestang med 2.75 punds testkurve og en baitrunner med 0.35-sene. Vanligvis brukt til karpefiske, men funker også til lake.

20.10 - sesongavslutning

Kort ettermiddagstur for å markere sesongslutt på ferskvannsfisket - hvis det ikke blir litt lakefiske før islegging. Hadde vært morsomt, det. Men nå hadde jeg altså tatt med ei spinnstang og en boks med jigger og spinnere, pluss litt maggot for å se om et eller annet gadd å nappe. Kan avsløre at «et eller annet» ikke gadd. Jiggfiske i sakte film hjalp ikke, heller ikke aktivt bunnmeite med maggot. Tok ei lang pause for å tømme termosen og se på høstfargene som lyste opp og mosjonistene som klokelig tilbrakte ettermiddagen på grusveien i stedet for på kjøpesenter. Gjorde noen siste kast rundt solnedgang. På vei tilbake og hjemover, ved bommen som markerer markagrensa, passerte jeg ei dame med hijab. Bør jeg varsle amatørredaktør Surås og kommentarfeltpøblene hans om at muslimene har begynt å bruke norske friområder? I motsetning til kommentarfeltpøblene, som absolutt kunne trenge frisk luft. Krenker jeg noen nå? I så fall har de godt av det.

5.10, 6.10 og 7.10 - mer høstfiske

Tok en feriedag på fredagen. Den skulle brukes til fiske. Årets siste fluetur. Da passer det å ta seg god tid til observasjoner og lengre pauser. Sesongen skal avsluttes på en verdig måte. Nå var det faktisk noen vak, og en fisk var oppe flere ganger mens jeg hadde matpause og ei nøtteskrike kom flaksende. Tørr maurflue var ørreten ikke interessert i, og heller ikke Montana. Så var det slutt. Dro opp til et annet vann, fant en odde med ettermiddagssol og gjorde noen siste kast.

 

Høstfargene har kommet

Så tok jeg skansen på at det ikke var for seint for karpefiske, og dro til Dream lake. Vannstanden var høy, og aktiviteten liten. Hvordan skal en fiske karpe i oktober? Skjære ned på mengden for? Bruke andre rigger? Prøve andre plasser? Kanskje det siste. På motsatt side av dammen kom det noen bobler. La bunnmeitetakkelet der, sammen med noen boilies. Hadde noen senenapp. Så skulle jeg skifte agn på duppmeitestanga. Like greit at takkelet kom på land, for det var napp på bunnmeitetakkelet. Grei tyngde på fisken, og lett å kjøre i åpent vann. Så skulle jeg altså få karpe i oktober. I Norge. Ikke nok med det, det var ny pers. 5750 gram og 60.5 cm. Kunne senke skuldrene på resten av turen. Det var også litt bobling nær land seint på ettermiddagen, men ingen flere fisk gadd å nappe. Mørket kom, batteriene på hodelykta var tomme, og jeg kryssa jordet på vei tilbake til bilen uten å tråkke i sauemøkk.

 

Oktoberkarpe

 

Mer høstfarger

 

 

På søndagen ville jeg prøve mortefiske igjen, i det samme vannet som klubbmesterskapet foregikk i. Har fått noen 400-grammere der tidligere, men det er lenge sida. Parkeringsplassen var like full som sist, og mange var ute på søndagstur. Satte meg i samme vika, bare for å bli bedre kjent med den plassen. Hunder og barnefamilier passerte. Ved en bratt bergvegg holdt en dykker på med å søke etter noe, men det var vanskelig å skjønne hva. Først klokka 18 kom første napp, en abbor tok maggoten. I mørket kom morten endelig, og jeg fikk to på rundt 150 gram. De blir altså større, men jeg får heller prøve mer neste sesong.