27.05 - dag- og kveldsskift

På dagen ville jeg igjen ta turen til det lille myrtjernet "mitt". Det var noen få vak å se med en gang. Den skiftende vinden var litt vrien, men det gikk an å kaste både Montanaer og hareørenymfer dit jeg ville. Jeg hadde først et napp, og så et til. Da var det en abbor som kom opp, og jeg så flere eksemplarer langs land.
Etter middag og hvile bar det av gårde til Nitelva. Nå med flytebrød som metode. Takkelet er enkelt. En 4 grams Drennan loafer, 1 meter fortom og krok. Etter å ha skutt ut noen brødbiter på den første fiskeplassen, var en fisk oppe i glattstrømmen, men den viste seg aldri igjen.  Etter 20 minutters fiske plasserte jeg takkelet i dyprenna på motsatt side. Småfisken var først på plass, men så forsvant duppen. Det var større fisk på, og jeg kunne lande en vederbuk på 1900 gram. Den nest største jeg har fått akkurat på den plassen. Jeg gikk oppover elva til neste plass, fikk en liten buk (ikke veid), og så dagens tredje plass, der det ikke var liv. Så flytta jeg meg tilbake til utgangspunktet, og fikk en mort etter omtakling til duppmeite slik at agnet fiska nærmere bunnen, bare for å prøve om det fungerte. Det var nemlig få større fisk som viste seg i overflata.

26.05 - kveldsøkt i Rottungen

Jeg var nysgjerrig på om varmen kunne ha gjort noe med aktiviteten i vannet. Vel framme så jeg at det var mye folk på land, de fleste turister uten fiskeutstyr. Ett sted var det heldigvis plass til en fisker. Motvind gjorde fluefiske vrient, i alle fall med en Montana i enden av fortommen, så etter noen kast bestemte jeg meg for å rigge lettspinnstanga. Uten resultat etter å ha prøvd ulike steder. Det var lite synlig fiskeaktivitet, men før jeg ga meg, hørte jeg noen vak innerst i vika der jeg sto, og jeg så faktisk noen større døgnfluer ute. Dagens irritasjonsmoment måtte bli støyen fra turistene. Men det er vel sånn ungdommen liker det...

22.5 - elvevandring

Nok en stamtur til Nitelva. Vannstanden hadde sunket med 20-30 cm siden siste tur, og dermed kunne jeg velge og vrake i swimmer og iverksette plan A for sesongens stamfiske: Bevegelig fiske.
Jeg begynte i min "faste" kulp. Samme agn som før. Det var beroligende å sitte og høre på bruset fra stryket, men fisk så jeg lite til. Jeg hadde tre napp, sannsynligvis fra mindre fisk. Etter 1.5 times fiske var det å slenge på seg quiverbaggen og traske ned til kulp nummer to. Strømmen var fortsatt sterk, og det er litt lurvete bunn der. Men jeg ville prøve. Det eneste som skjedde var at jeg hadde to napp.
Stammen lar vente på seg. Men det kan bli aktuelt med flytebrødfiske hvis varmen fortsetter.

20.5 - mer fluekjør

Det fine været gjorde det fristende å prøve fluesveipa igjen, i et annet vann, nemlig det bittelille myrtjernet jeg besøkte den 1. Der hadde jeg hittil ikke fått fisk. Dessuten er det et trivelig sted der jeg kan fiske uten alt for mange tilskuere. Det begynte å vake tidlig, og jeg begynte igjen med nymfefiske. Stadig var det spredte vak å se, deriblant noen boblevak. Det betyr at fisken bryter overflatehinna, og jeg prøvde tørt nok en gang. Insekter så jeg også. Både mygg og døgnfluer, og langs land kunne jeg se noen myggpuppeskall. Jeg prøvde å kaste etter fisk som hadde vært oppe et par ganger. Først hadde jeg et napp, og på neste kast, der jeg lot flua ligge lenge ute, var det fisk på. Ingen stor fisk, men fighten var mer dramatisk enn vanlig, da den kjørte seg fast i torva noen ganger. Så kom den ut i åpent vann, og til slutt kunne jeg vippe en mørk myrtjernørret i brukbar kondisjon opp på land. 200 gram veide den, og jeg har endelig fått hull på det mystiske tjernet. Vel hjemme foretok jeg en koloskopisk undersøkelse, og jeg fant blant annet to snegler og ei voksen døgnflue.

18.5 - fridag og fluekjør

Jeg hadde fri 18.5, og etter feiring av grunnlovsdagen var det på tide å henge dressen i skapet og komme seg ut. Dette skulle bli en trøstetur til et tjern der det ofte vaker. Fisken er ikke stor, men jeg ville gjerne få ørret på flue. Før stanga var ferdig montert kunne jeg se vak. Det var noe insekter ute og fløy, mest mygg, men også noen få døgnfluer. Jeg begynte å fiske med nymfe. Det var ingen typiske tørrfluevak jeg hadde sett. Etter matpause tenkte jeg likevel at det kunne være på sin plass å endre taktikk. En Parachute str. 14 blei knytta på fortommen, og til slutt fikk jeg endelig årets første ørret.
Etter det begynte det å blåse, og jeg dro videre til et annet vann for å gjøre noen kast med lettspinnutstyret uten resultat. Dagens lærepenge får være at det kan lønne seg å fiske tørt, også når en ikke ser hva fisken spiser.

15.5 - stamblanking igjen

Det var mindre vann i elva siden sist, og fargen hadde forsvunnet. Igjen var bunnmeite metoden. Jeg hadde et forsiktig napp rundt 20.30, og så et tydelig napp av en større fisk 21.55, men den dro sin vei etter tilslag. Uansett var den en trivelig kveld. Bare det å sitte å høre på suset fra elva og fuglesangen (og det mer tvilsomme vårtegnet russebråket) gjør det verdt å dra ut.

13.5 Nytt vann, nye muligheter

Alle trenger å utvide horisonten. For sportsfiskere kan det bety å besøke nye fiskevann. De nordlige delene av marka har jeg hatt lyst til å besøke, og valget falt på Elvann. Det er et stykke å gå til vannet, og stien var bløt, men jeg fant fram. Det stakkars vannet var dessverre noe nedtappa. Da motvind gjorde meitefiske med dupp vanskelig, fikk jeg bruke lettspinnstanga. Jeg prøvde et par plasser som så interessante ut, men aktiviteten var lik null. Det var lite folk ute, og det var fint å i det minste kunne få fiske i fred uten å bli stilt spørsmålet "er det fisk her, da" annethvert minutt. Turen endte med blanking og stadig sterkere motvind. Da var det bare å traske tilbake, og etter en time kunne jeg igjen se Hakadal i vårstasen. På vei hjem rekognoserte jeg litt i Hakadalselva, og fant en plass som sannsynligvis er interessant med tanke på meite.

11.5 - stamrøsking

Så var det på tide med litt meite igjen. Nå skulle stammen prøves. Det har jeg ikke hatt tid til tidligere i år.Vel framme ved elva kunne jeg se at regnværet hadde ført til stor vannføring og dårlig sikt, noe nær kakaofarge. Men jeg ville prøve likevel. Jeg fant en kulp der det pleier å stå fisk ved stor vannføring. Nytt av året var et tre som hadde velta på motsatt side og som lå på tvers av elva. Trekrona befant seg nær strømkanten. En typisk standplass for en av de klassiske meiteartene. Jeg sendte noen sprettertladninger med mais og reker i retning treet, og like etter tok paternostertakkelet bunnen. Det skjedde lite. Jeg venta heller ikke mye aktivitet på grunn av den dårlige sikten, men noe småfisk var oppe fra tid til annen. På riksveien i nærheten bråkte russen, og det kom stadig dunkelyder fra diverse høyttalere. Like etter klokka 21 hadde jeg et napp. Et riktig røskenapp der hele stanga ga etter. Sannsynligvis stam. Fisken fulgte med inn mot land, men slapp før jeg fikk se den. Utover kvelden begynte det å regne mer og mer, og jeg fant ut at det var best å gi seg mens leken var god.

1.5 - arbeidernes (fri)dag

På arbeidernes dag var været så fint at det kunne være trivelig med en tur i marka. Som lønnsmottaker setter jeg pris på fritid, og jeg burde vel plystre noen arbeidersanger på vei oppover. Det skjedde ikke. Turen gikk til et bittelite myrtjern der det pleier å vake, og nå var flueutstyret med. Vel framme kunne jeg montere stanga i ro og mak. Foten på den nye fluesnella passa ikke helt til festet, men den satt i det minste ordentlig fast, så da er jeg fornøyd. Så sto jeg og rekognoserte litt og målte vanntemperaturen før jeg gikk i gang med fisket. Termometeret viste 6 grader i overflaten, men det er muligens litt unøyaktig. Over til fisket, og jeg greide da å få Montanaen uti, og trekke den sakte innover igjen. Mens jeg holdt på, var det en og annen fisk som var oppe. Jeg observerte også noe mygg som fløy rundt. Var det dagens meny? Det var også mye frosk å se og høre. Jeg spaserte bortover myra for å bytte plass, og fant en fisk å kaste etter, uten at det hjalp. Men det var lite vind, varmt i sola, og lite trafikk forbi tjernet. Riktignok kom det to fiskere til, men så lenge ingen er i veien for hverandre, er det bare hyggelig. Litt spesielt med tre fiskere samtidig ved dette lille tjernet. Til slutt fant jeg ut at jeg ville besøke et annet myrtjern for å se om det var noe aktivitet der. Isen hadde gått på hele vannet, faktisk. På søndagen var det is på halvparten. Det var ingen aktivitet der. Uansett var det fint å få friska opp kasteteknikken, og det er tidlig i sesongen fortsatt.
Turen hjem gikk som en lek. Mange mennesker hadde brukt fridagen ute, og ved Sognsvann lukta det ikke overraskende svidde pølser og sure engangsgriller.

29.04 - premiere i marka

Den tidlige våren gjorde at isen gikk i Nordmarka i april - på enkelte vann. Jeg bestemte meg for å ta en komme-i-gang-tur i det fine været. Hvitveisen og hestehoven hadde begynt å blomstre i veikanten. Det var noe is langs land enkelte steder på vannet jeg prøvde, men jeg kunne altså rigge lettspinnstanga og gjøre noen kast. Ingenting skjedde. Jeg bestemte meg så for å rigge matchstanga. Litt uortodoks redskap i marka, men jeg hadde noen maggotrester fra isfiskesesongen å bruke opp. Jeg brukte en rett påfuglwaggler og krok i størrelse 12, og sørga for å senke sena etter hvert kast. Artig å bruke denne redskapen igjen, men heller ikke det hjalp. Det var noe trafikk forbi vannet, og et eller annet menneske plystra på ei voggevise den tidlige ettermiddagen. 3 timers fiske fikk holde på en dag uten synlig aktivitet.