Påskefiske 2019 og noen tips om stamfiske

Sein påske med fiske i åpent vann. Skjærtorsdag var det meitepremiere i sola. Dro ned til Østfold for å fiske stam. Begynte fisket på en helt ny plass. Våronna var nemlig i gang på jordet i nærheten av de vanlige fiskeplassene. Den nye plassen hadde jeg hatt lyst til å prøve lenge. En elvestrekning med en markert sving nederst. Det var lite vann i elva. Ingen tegn til fisk, men jeg hørte lerkesang, og fisket i åpent vann er i gang.  Bør prøves når det er mer vann. Etter en time dro jeg ned til den gode, gamle plassen. Pløyinga var over, og jeg kunne parkere uten å måtte flytte bilen plutselig. Begynte med å fore to swimmer med rekebiter. På den nederste plassen var det ikke fisk. På den andre fikk jeg en liten stam på reke/maggot. Prøvde noen bakevjer jeg ikke har prøvd før litt lengre oppstrøms. Uten resultat, men lite vann i elva er neppe helt gunstig. Dro ned til plassen der jeg fikk stam, og fikk to mort.

Meldinger om lite vann også i Glomma gjorde at jeg kansellerte flere meiteturer. Langfredag gikk turen derfor til Asker for å fiske sjøørret. Fant en ny plass på kartet, og begynte der. Ingen tegn til fisk, men neppe helt feil sted for sjøørret. Grunne viker, ei av dem med en bekkeos. Så ærfugl og tjeld. Russen så jeg derimot ingenting til, enda de begynner å bli synlige i april. Dro videre til en annen plass, og her var det flere folk ute i det nydelige været. Heller ikke her var det tegn til fisk. En annen fisker kunne fortelle om at det hadde vært treigt den siste tida. Enten må sjøørretbestanden i indre Oslofjord være sludder og vrøvl på linje med det som publiseres på Nyhetsspeilet, eller så må jeg prøve flere nye plasser. Fikk med meg solnedgangen, og vindusrutene på Nesodden og i Holmenkollåsen gløda.

Første påskedag rakk jeg en kort formiddagstur øverst i Akerselva. Lite vann og svak strøm også her. Prøvde spinnfiske og friline med maggot uten resultat. Det eneste andre mennesket som gjorde noe fiskerelatert, var en som sto og trente på kasting med tohånds fluestang i et stryk. Tilværelsen er ikke så grei for laksefiskerne, som har så kort sesong, og som blir utbrente av å fiske døgnet rundt når de først fisker.


For å unngå å plage leserne med for mange blankerapporter, kan jeg i stedet nevne noen tips om bunnmeite etter stam. Stam er en av de artigste meitefiskene som fins. Jeg fisker den helst i mindre elver. Fiske i større elver får andre beskrive.

Først noen korte ord om utstyr. Til bunnmeite bruker jeg ei medium feeder-stang på 12 fot, men stenger helt ned i 9 fot vil fungere i små elver. Det er bunnmeite med quivertip som er den vanligste metoden, i alle fall vår og høst. Om sommeren kan stammen også fiskes med dupp, eller aller helst flytebrød.
Snella kan være ei haspelsnelle i størrelse 2500-4000. Som hovedsene brukes monofilament i 0.20-0.25.

Og hva slags agn og for skal brukes? Stam er altetende, og det aller meste av meiteagn fungerer godt. Særlig populære stamagn er loff, ost, pølse og reker. Foring med krokagn er mest hensiktsmessig, og det beste er å fore lite, men ofte under fisket.

Takkelet jeg bruker, er et paternostertakkel. Jeg liker å bruke ferdigknytte krokfortommer. Disse har ei løkke i den ene enden, og hektes fast i ei tilsvarende løkke på hovedsena. Av søkker kan alt fra et par SSG-hagl til tunge pæresøkker brukes, avhengig av strømmen. Krokene kan godt være i størrelse 4-8, men er det kaldt i vannet, kan det være lurt å gå ned i krokstørrelse. Jeg har fått stam på 14-krok med mais/maggot.

Så over til taktikk. I mindre elver kan det lønne seg med bevegelig fiske. Er det mulig, kan du fore noen plasser før du begynner å fiske. Velg deg ut noen plasser, gå ned til den som ligger lengst unna utgangspunktet. Legg igjen utstyret der og sørg for å fore plassen litt. Så går du tilbake og forer de andre plassene. Gå tilbake igjen, monter utstyret og begynn å fiske. Hvor lang tid du bør bruke på hver plass, er gjenstand for diskusjon. Enkelte engelskmenn vil helst bare bruke et kvarter, uansett om de får noe eller ikke, og rotere mellom plassene under fisketuren. Jeg har ofte praktisert et mer halvbevegelig fiske med inntil to timer på hver plass. Dette fisket krever at du ikke har med deg for mye utstyr. Det er ikke riktig anledning for å drasse med seg bivvyen og en rodpod til fire stenger. Du trenger ei stang og snelle, stanghviler og håv. Dessuten en sekk der du oppbevarer det meste annet av nødvendig utstyr (agn og for, esker med søkker og kroker, vekt og veienett, samt kamera og mat og drikke), og gjerne en stol, hvis du ikke bruker en stolsekk. Aktuelle plasser i elva (for stam lever helst i elver), kan være glattstrømmer før fosser og stryk, strømkanter og bakevjer og områder med velta trær og overhengende greiner. Om våren og høsten vil også dypere områder med svak strøm være aktuelle.

Hvorfor nettopp stam? Det er en utfordrende og sterk fisk som ikke lar seg taue på land uten videre. Dessuten er flere av elvene der den lever, riktig trivelige, og kan gi deg hyggelige opplevelser og avkopling mens du venter på napp. Som regel oppnår stammen fin størrelse der den fins her i landet, og kilosfisk er ganske vanlig. Tokilosfisk regnes som stort. Den som er interessert og har flere spørsmål, får bare spørre.

Og til slutt: Kjøttet på stam kan sammenliknes med bomull full av nåler. Den egner seg med andre ord ikke som mat. Hvis noen likevel skulle få det for seg å invitere Mattilsynet på middag, vil jeg oppfordre til å la den større fisken (1500 gram og tyngre) svømme videre og heller la noen mindre havne i gryta.

Samletråd for siste isfisketurer - 15.3, 22.3, 24.3, 25.3 og 30.3

Det får bli en samletråd som oppsummerer den siste delen av isfisket i mars 2019. Motivasjonen for å blogge har ikke vært helt som den bør. Men nå prøver jeg igjen.

Sliten etter mye å gjøre på jobben var grunnen til at jeg ikke kom meg opp tidlig på den første turen, og det fikk jeg svi for. Det lønner seg jo å være ute når fisken spiser. Men det er også viktig å komme seg ut, og da skiføret var litt vanskelig, kunne jeg jo fiske. Et alternativ ville være å møte opp seinere og fiske fram mot solnedgang, men da ville det nok bli vanskelig å finne et sted å parkere. Fisket begynte med to abbor på dropshot på en god, gammel plass. Så prøvde jeg en helt ny en. Ei vik med noen vindfall helt innerst og 3.5-4.5 meters dybde. Helt ytterst i vika var det betydelig dypere. Fikk en abbor her, og det bør da være en interessant plass for flere andre arter også. Håper jeg. Gikk bort til et område med noen vindfall på motsatt side av vannet og fikk to abbor og en mort. Ikke det helt store resultatet, men fikk tatt ei lang matpause, hvilt ut etter ei masete arbeidsuke og hørt på svartspetten.

Så spoler vi fram til fredagen. Hadde blitt sykemeldt, men det går an å stå opp om morran for det. Også for vanlige lønnsmottakere, ikke bare pølsespisende eksstatsråder i løgn-og-bedrag-bransjen (bedre kjent som PR-bransjen). Grei temperatur og nok agnfisk i fryseren fikk meg til å prøve gjeddemeite igjen. Prøvde en ny plass først. Plasserte et takkel på to og en halv meters dybde og et på fire meter. Hadde et napp på det grunneste. Kjentes ut som ei snipe. Ingen katastrofe at fisken ikke kom opp, altså. Det var det eneste som skjedde den dagen, til tross for plassbytte, og da satte jeg meg i et område der Andreas og Simen i klubben har fått gjedde.

Søndagens fisketur gikk til et vann i Nordmarka for litt hyggefiske etter abbor og røye, kanskje også ørret. Det var ganske vanskelig føre på isen, med bløt overis. Fikk tre abbor på mormysjka. Ellers observerte jeg et vårtegn: En enorm gåseplog. Noen andre fiskere satt på et varp i nærheten av der jeg var, og fikk noen små blankrøyer.

Fotspor. Overis en kan tråkke gjennom er ikke moro.

Mandagen gikk med til et nytt gjeddeforsøk for å bruke opp de aller siste agnfiskene. Klokka 09.30 var det napp på siken jeg hadde plassert på seks meters dybde. Riktignok bare ei snipe på 2200 gram, men artig med litt trening i å kjøre fisk. Da agnfiskbeholdningen var slunken, gikk jeg til ei grunn vik der siken ofte dukker opp. Der fikk jeg noen abbor, og hadde et mystisk napp jeg ikke greide å kroke. Gjedda så jeg ikke noe mer til, men i løpet av de siste timene jeg satt på isen, hadde det rukket å bli varmt og trivelig. En riktig fin vårdag. Med den turen satte jeg punktum for vinterens gjeddesatsing. Lærerikt, og jeg fikk noen gjedder også. Det blir nok til at jeg prøver neste vinter, og da håper jeg den større fisken er med på notene.

Angeldonfjær med bjelle. Ismeitets svar på Volvo 240.

Og så var det siste isfisketuren for sesongen. Hadde fått vite om ei grunne som kunne være interessant med tanke på abbor. Den burde prøves. Og det gjorde jeg. Isen hadde nå blitt lett å gå på, helt uten snø. Grå våris. Grunna var to meter dyp på det grunneste, i alle fall så grunt som jeg ville prøve. Fikk to abbor på denne grunna. Lengre nordover kunne jeg se tre skikkelser ute på isen. Gikk bort for å hilse på. Det var Andreas, Jon og Jonas som satt og hadde diverse gjeddestenger ute. De hadde fått sik og abbor, mens gjeddene ikke ville spise. Det kom en regnbyge, og svartspetten klagde inne i skogen. Prøvde litt mormysjka og dropshot, og fikk en sik til slutt. Så da har jeg litt agnfisk til neste gang jeg fisker gjedde. Inne ved land var overisen så bløt at jeg gikk gjennom. Sesongen er dermed slutt. Neste gang jeg blogger om fiske, er det nok om fiske i åpent vann.

10.3 - været var i alle fall fint

Kom meg ikke tidlig opp, da det hadde vært hektisk på anstalten tidligere i uka. Men ut skulle jeg. Og fiske. Prøve dropshot i et skogsvann med større abbor. Og kanskje ørret. Det var ikke mange ute denne søndagsformiddagen, men sola og nysnøen ville føre til stor turtrafikk, tenkte jeg. Begynte med balansefiske og hadde noen napp. Gikk over til dropshotting. Til det bruker jeg ei skogseidstikke og ei avdanka fluesnelle, 0.22 mm nylon og noen små dropshotjigger. Merke og type er neppe veldig viktig. Og om en bruker dropshotsøkker, vanlige pæresøkker eller splitthagl, blir smak og behag. Jeg fikk i alle fall en abbor på det denne formiddagen. Fisket var treigt, og fisken skulle stort sett stå dypt. Etter plassbytte hadde jeg napp bare der dybden var rundt seks meter. Og jeg mista yndlingsbalansen i en stokk. Prøvde ny plass etter lunsj, ei vik med noen vindfall. Her hadde jeg napp innerst i vika, så nær buskaset jeg drista meg til å prøve. Turtrafikken hadde økt, og da jeg skulle krysse løypa, måtte jeg se meg for. Birkengutta greier nemlig ikke å stoppe. På turens siste plass var det helt stille. En forbipasserende advarte meg mot undervannsskjæret like ved. Der var det grunt, sa han. Rakk ikke å fortelle at dybden der er rundt to meter. For jeg har prøvd der, nemlig.

2.3 og 3.3 - marsfiske

Vi er i mars. Dagene har blitt lengre. Jeg trenger ikke bruke refleks om morgenen. Prosjekt ismeitegjedde fortsetter. For oss som ikke disponerer båt er nok ismeite den letteste måten å få stor gjedde på. En kommer i alle fall til overalt, akkurat som med båtfiske. Bega meg utpå i kulda og måtte slite meg gjennom isen med 205-boret. Trening for en kontorsliter. 09.30 kom første napp på agnfisken. Gjedda satt ikke. Ved nedslipp var det napp da jeg løfta takkelet opp fra bunnen. Heller ikke nå satt fisken. Litt etter fikk jeg en abbor på mormysjka, og så ei snipe. Men hvor var oldemora? Ikke på den plassen. Etter plassbytte plasserte jeg begge ismeitestengene noenlunde grunt, rundt fire meter. Får prøve enda grunnere etter hvert. Fikk en abbor på 300 gram på mormysjka. En skiløper passerte den ytterste ismeitestanga på kloss hold. Sannsynligvis inspirert av fredagens norske stafettgull, og uten synlige tegn på mageproblemer eller bruk av doping. Synd det ikke var napp i det han var forbi. Derimot greide den skamferte abboren på den innerste stanga å lokke ei gjedde til å nappe. Riktignok bare en tokilos, men fint å få trent på gjellegrepet. En riktig stuttjukk sikspiser, dette. Gjedda jeg fikk på forrige tur var nok halvparten så tung. Da blir det kanskje en firekilos på neste tur, og så en på åtte etter det. Håper jeg.

Dagen etter begynte med regn. Dro ut en rask tur etter lunsj for å trikse med et dropshottakkel. Det resulterte i to napp. Helt uinteressert er ikke fisken. Ellers var det mye folk ute og gikk, blant annet to sunnmøringer uten lyddemper. Hadde det vært bergensere, ville jeg hatt tinnitus i skrivende stund.

23.2-25.2 - vinterferiefiske

På tide å oppdatere litt. En periode med mildvær gjorde at snødekket sank sammen, og da lar det seg gjøre å fiske igjen. Egentlig skulle jeg fiske på fredagen også, da jeg  hadde tatt ut en feriedag. Men på grunn av regn og glatt vei fikk det bli en skitur på smørefrie ski som gikk overraskende fint. Løypa var nyoppkjørt også. Så over til fisket. Sto opp tidlig på lørdagen og dro nordover. Hadde ingen store forhåpninger da det var tåke. Fant fram mormysjkastikka og ei ismeitestang med sirkelkrok og maggot og satte i gang. Fikk tre sik på mormysjka og hadde noen abbornapp på slutten av turen. Ismeitetakkelet var det ikke liv på. Men jeg hadde da agnfisk til det forestående gjeddefisket. Mens jeg satt på isen, kunne jeg følge med på at tåka først forsvant, for så å komme tilbake på ettermiddagen.

På søndagen tok jeg en rask tur etter lunsj for å prøve dropshot-fiske. Særdeles treigt, men jeg greide å få en abbor til slutt. Det gjenstår å se om metoden har noe for seg til de større.

Så hadde jeg en feriedag på mandagen. I det kollegene pleier å ta første kaffekopp, logge seg på og tørrprate om at vinteren er for lang og kneippbrødet for dyrt, kunne jeg spasere ut på isen og debutere som gjeddemeiter. Satte ut to stenger med hhv. abbor og sik som agn. Så kunne jeg sette meg ned og kosefiske med mormysjka. Fikk en sik og en abbor på dette. Rett etter lunsj begynte vippa på den ene ismeitestanga å bevege seg. Den grunnest plasserte stanga, med abbor på kroken. Gjedda forsvant før jeg fikk gitt tilslag, men metoden fungerer altså. Så var det plassbytte. Holdt øye med vippene, og igjen var det liv på takkelet med abbor. Har sett diverse Youtube-videoer med svenske ismeitere, både silblødende norrlendinger etter gjellelokk-grepet og smålendinger som hiver stanga fra seg i skuffelse. Men her var det ikke like mye dramatikk. Ei gjedde på rundt kiloen kom på isen. Min første på ismeite. Ellers lærte jeg at det er tungt å bore med et 205-bor. Pakka sammen og kom meg hjem før den verste rushtrafikken.

3.2 - Sognsvann-Lørenseter-Kobberhaughytta-Sognsvann

Mer ski. Aller helst vil jeg fiske, men all snøen gjør det vanskelig. Da går jeg på ski. Gikk Ankerveien igjen, opp til Skjersjødammen. Derfra gikk jeg i retning Lørenseter og opp den bratte bakken der mange ploger. Sola kom fram, det var mye snø og mange ute i løypene. Kom fram til Kobberhaughytta. Satt ute og spiste. Hjemveien gikk bort til Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Oppskrapt som vanlig. Fulgte Solskinnsløypa ned til Vestre Aurtjern. Nok løssnø til at det gikk bra. Så bort til lysløypa, og fulgte den et stykke. I kø. Tok av inn i skogen og fulgte det som er den gamle veien til Ullevålseter. Typisk naturløype. Her kan ikke Preben Bahr-Bache imponere eiendomsmeglerkollegene med nye racingski. Og ingen plogende pedagoger kan ta en pust i bakken før ei ny arbeidsuke på Kødderud ungdomsskole begynner. Her går bare folk som liker fred og ro. Og ikke er redde for løssnø. Men det skal sies at den ikke er direkte krevende. Bare annerledes hvis en er vant til preparerte «skinner». Det gikk unna i løypa, og føret var nydelig. Var ikke aleine der, men forbipasseringene skjedde uten kollisjoner. Kom ut på Ankerveien og ned til Sognsvann, der DNT hadde arrangement. Flere av deltakerne var barn. Godt å se at den oppvoksende generasjonen ikke bare blir sofaslitere og ofre for tv-slaveri.

27.1 - Sognsvann-Ankerveien-Skjennungen-Tryvannsstua-Sognsvann

På tide å skrive litt om skiturer igjen, etter hvert som det har kommet nok snø. Da blir det noe mindre fiske. En fin søndagstur til Tryvannstua sto på programmet. Litt sur vind var det, men det bør ikke stoppe noen som har vokst opp i samme land som Nansen. Mange foretrekker nok sofaen nå for tida. Dem om det. Gikk først Ankerveien opp til Skjersjødammen. Stort sett fine spor her. Tok en avstikker opp til Ullevålseter og gikk den bratte bakken opp til Skjennungen. Litt hardt og oppskrapt. Var glad jeg ikke skulle ned den veien. Så gikk det som smurt bort til Tryvann, og gikk stikkløypa som går inne i skogen langs hovedløypa. Liker sånne løyper. Der kan jeg gå i anorakk, og de løypene er fri for kondomdresser og racingski. Så var jeg framme ved målet. Et skilt kunne fortelle at stua var bygd av nedfallstømmer etter en storm. Der trærne hadde stått, kom det alpinanlegg: Tryvannskleiva. Spiste ute mens to hunder gjødde i kor. Tryvannskleiva var full av folk på nedoverski. Veien tilbake gikk over Store Tryvann og bort til lysløypa, deretter ned løypa som går forbi vestsida av Sognsvann. Her og der hadde topptrente toppledere på racingski skrapt løypa - eller var det De plogende pedagoger som hadde hatt seminar?