30.9, 1.10 og 13.10 - fiske i vekslende vær

Nå har jeg ikke skrevet noe på bloggen på lenge, så da er det på tide å skride bort til EDB-apparatet og blogge litt.

Først en ny bolk i framhaldssoga, og det som skulle bli årets siste i åpent vann. En ettermiddagstur etter at regnet om morgenen hadde gitt seg. For en gangs skyld helt tomt på parkeringsplassen, da det var høstferie. Bolken forløp slik bolkene gjerne forløper. Pælming av jigg uten tegn til aktivitet. Sakte innsveiving, rask innsveiving, lange pauser, korte pauser, det var stille. Sola viste seg så vidt, og så kom det noen regnbyger og vindkast, som for å understreke at dette måtte bli siste bolken foreløpig. Jeg prøvde en helt ny plass, uten at det skjedde noe der. Så siste bolken måtte avsluttes uten honorar.

Bjørkeløv i vindkast, som ikke kommer fram på bildet

Dagen etter var været bedre, og jeg dro oppover i marka for å fiske med flue. Det skal sies at ei lettspinnstang var med, jeg har ikke tunnelsyn og skylapper slik som fluepuristene.

Vinden var sterkere enn det Yr hadde meldt, og det var umulig å se vaking der jeg begynte fisket. Etter noe blindfiske med nymfe og ei lang matpause fant jeg ut at det kunne være lurt å bytte plass. Ved det lille myrtjernet som var i le for vinden, var det såpass stille at fluefiske kunne gå an. Blindfiske var metoden igjen, nå med tørrflue. Fortsatt ingen vaking. Pausevirksomheten fortsatte. Under fluefiske om høsten blir det gjerne mye slikt. For å se etter de få fiskene som viser seg, og for å nyte været hvis det er fint vær, og tenke over sesongen som har vært.
Fluefisket bar ingen frukter. Så hva skulle jeg gjøre? Jo, montere lettspinnstanga, være glad for at ingen purister var ute, og la en svart spinner gjøre jobben med å lokke fisk. Etter litt kasting langs torva var det faktisk napp. En mørk ørret rundt minstemålet skulle redde dagen til slutt.

Fra et typisk myrtjern i Nordmarka

Så var det på tide med en meitetur igjen. Til indre Østfold for å fiske stam og eventuell bonusfisk.

Natta hadde vært klar og kald, og det var rim på jordet og frostdis over elva da jeg parkerte om morgenen.

Disen i ferd med å forsvinne

 Bestemte meg for hvor jeg ville begynne å fiske og la igjen utstyret der. Fordelte noen håndfuller med reke og mais på noen plasser der det muligens sto fisk. Gikk tilbake, monterte stanga og begynte å fiske. Det var napp ganske raskt. Første fisk ut var en rund og fin abbor på rundt 200 gram som tok ei hel reke. Ingen sak å være abbor i Østfold der de kan fråtse i mort og laue. Fisken hadde forsynt seg av rekebitene. Fortsatte å fiske meg nedover elva. Skalerte agnet ned til halv reke etter noen forsiktige napp. Fikk en stam rundt kiloen.

Årets nest siste stam

Gikk lengre nedstrøms til en kulp. Der hadde det vært folk før, for det sto igjen noen stanghvilere lagd av ekstremt kortreist trevirke (bare noen meters avstand fra treet til fiskeplassen). Noen lokale  som har funnet ut at elva i nærheten faktisk huser fisk og at livet har plass til mer enn bilkjøring, harryhandling og liking og deling på dyssosiale medier, eller var det løsarbeidere i byggebransjen?

Fikk en mort her, spiste matpakke og gikk tilbake oppover elva igjen.

Fikk en stam rundt kiloen igjen, og en mort til. Hørte svartspett slik jeg pleier, og hadde en morsom naturopplevelse den siste timen. Hørte noen plaskelyder 50 meter lengre nedstrøms. Hva kunne det være? Jo, en elg som holdt på å krysse elva. Den fortsatte tvers over jordet og forsvant inn i skogen. Fortsatt noen timer igjen til solnedgang, så den fikk vi altså ikke med oss, verken jeg eller elgen. Litt etterpå hørte jeg rauting. Det var nok en elg som skulle over elva og inn i skogen. Rakk uansett ikke ta bilde av dem, for jeg satt bare og fulgte med på dem. Om begge lever fortsatt eller har blitt steik, får jeg ikke vite. Siste bilde i dette innlegget blir derfor en stangbag i ettermiddagssol. Et julegavetips.



En quiverbag er glimrende til bevegelig meite, og har plass til stenger, håv, banksticks og eventuelt parasoll.

21.9 - drømmevær på årets siste karpetur

På tide med ny tur til Dream lake. En dagstur denne gangen, og sannsynligvis årets siste karpetur. Været var så fint som det kan få blitt i september. Strålende sol og 19 grader. Bladene på trærne hadde fått en svak gulfarge. Da jeg var på plass, kunne jeg se to fisk inne i vegetasjonen. Det så ut som de spiste. Hadde med tre stenger. To til bunnmeite, den ene med boltrigg og 15 mm popup-boilie på en hinged stiffrig, og den andre med glidetakkel og 10 mm popup-boilie på en kombirigg. På den tredje hadde jeg et dupptakkel for fiske høyt i vannet. På slike varme dager har jeg lagt merke til at noen karper liker å svømme rundt nær overflata. Prøvde diverse foringsstrategier også. Utelukkende boilies til stanga med glidetakkel på motsatt side av dammen, boilies og partikler (hvete og mais) til boltstanga med takkelet i en åpning i vegetasjonen nær bredden, og partikler til dupptakkelet inne ved land (jeg bør kanskje skrive litt om takler, agn og for til karpefiske når det passer).

 

Bunnmeitestengene i aksjon. Bildet vil få de mest pedantiske meiterne til å skrike. Jeg liker ikke å slurve, men banksticks som ikke er i vater er ikke veldig viktig. Og at jeg har forskjellige stenger og sneller (riktignok med samme testkurve) er enda mindre viktig. Derimot bruker jeg kvalitetsagn og gode kroker, og er nøye med knutene. Og håven og avkrokingsmatta er klare til bruk før første kast.

 

Det skjedde ikke mye på turen. Karpefiske betyr mye venting. Og kikking etter både bobler og cruisende fisk. Klokka 12.30, et klokkeslett jeg hadde avskrevet som mer passende for matpause enn napp, var det noen forsiktige napp på stanga med glidetakkelet. Det var ikke senenapp, men en fisk som hadde tatt det lille agnet (10 mm popup-boilie, for den som har dårlig korttidsminne eller ikke har lest innlegget fra begynnelsen). Årets siste karpe var av det rolige slaget. Det var fin tyngde på den også, vekta viste 5400 gram. Har altså ikke fått veldig mange fisk i dammen i år, men flere over 5000 gram. Det var også morsomt å se at kombiriggen med krok i størrelse 12 (som egentlig er en nymfekrok til fluefiske, for øvrig ganske kraftig i godset, noe annet ville vært feil til karpefiske) fungerte til såpass stor fisk. Den var da også tenkt som en rigg til fiske i kaldt vann.

 

 

 

Årets siste karpe

 





Resten av turen gikk fredelig for seg. Fikk øye på noen fisk utafor kastehold, hørte svartspett og så to rovfugler. Prøvde også å ta noen bilder av plantelivet, for det hadde jeg tid til.

 

Nyper

 

 

Hadde sett for meg at de siste timene fra klokka 17 ville gi meg mer fisk, men det skjedde ikke. Så kom mørket. Resten av partiklene gikk i vannet som takk for en lærerik sesong.

8.9 og 14.9 - nye bolker i framhaldssoga

En liten oppvarmingstur på lørdag formiddag måtte til, for å avslutte fisket i Akerselva. Der var det lokkeflom av hensyn til fisket etter "sølvturister", og sterk strøm mange steder. Holdt på to timer i småregnet, og så var sesongen over for min del. Konklusjonen for årets sesong blir at det går fin abbor der, men om de vokser seg over kiloen, er fortsatt uvisst. En fin elvestrekning for korte turer.

Så var det ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Den begynte som den pleier om høsten. Kjøretur oppover i mørket, og begynne fisket rundt soloppgang. Nå med lavtrykksaktivitet, skyer og litt regn. Vannstanden var høy etter mye regn. Først klokka 9 var det endelig napp, og det på et sted jeg aldri har fått fisk tidligere. Relativt rein bunn der, og fint for jiggfiske, men det var en svart Vibrax-spinner fisken tok. Det kan virke som et antikvarisk og gubbete agn, men av og til går jo fisken litt høyere i vannet, og da kan spinner være løsningen. En skogsabbor i fine farger på 590 gram var det jeg fikk. Det var den eneste kontakten jeg hadde med fisk i løpet av turen. Slik er akkurat dette vannet: Det napper sjelden. Så også noen store fugler som kan ha vært lom.

 

Hyggelige omgivelser ved vannet

 

 

Og en bolk til: Lørdag med tilskyende vær. Hadde et forsiktig napp på den første plassen jeg prøvde. Og det var det. Baska meg trøyt rundt større deler av vannet for å pælme jigg, spinner og til slutt popper. Uten kontakt med fisk. Det skal ikke være lett å få skogsabbor. Større abbor i Nordmarka er ikke som i Østfold. De blir ikke fullt så store, og napper ikke hver dag. Det kan virke kjedelig, men som Hallstein Bronskimlet vil jeg si at det handler om "indre spaning".

Ikke rakk jeg å handle gjær og sukker på kooperativen etterpå, slik som Guringuten og Hjalte, men det kan nå også være det samme. Redaktør Frimand Pløsen i Flåklypa Tidende fant det nødvendig å advare om "disse stadige innkjøpene av gjær og sukker" og advarte mot fylla: "En skal ikke lengre enn til dette bladets sportsredaksjon før en kan påtreffe et stundom snøvlende individ". Det har til og med vist seg at en viss friluftskjendis ifølge NRK pleide å drikke med både hender og føtter en periode. Før han begynte med hunder og telting i stedet, og kom på TV. Så å ty til flaska gjør bare vondt verre. Til slutt skal leserne få et agntips.

 

 



Texasrigg til skogsabbor: Jeg bruker ofte en miniutgave med curlytailjigg (her med dobbel hale) på 7 cm og en liten offsetkrok (str. 4). Prosjektilsøkke på 7 gram og gummiperle for å beskytte knuten. Krokspissen gjemmes vanligvis inne i jiggkroppen. Dermed setter ikke jiggen seg fast like ofte som med et vanlig jigghode og fri krokspiss. For skogsvann er fulle av synketømmer og stein.

 



Postsommerferiefiske - august

August er måneden med gulnende gress og visne blomster. Sommerferien er slutt. Høsten har ikke begynt. Fisket fortsetter. Riktignok måtte noen planer utgå eller forandres grunnet ustadig vær og perioder med mye regn. Andre kunne gjennomføres.

Måtte ut en kveldstur den 15. for å fortsette prosjektet med abbor i Akerselva. Jeg vil gjerne finne ut hvor store de kan bli, og har håp om at det lever kilosfisk der, men å få dem kan bli vanskelig. Det var lite vann i elva, og lite aktivitet. Greide å få ei snipe og en abbor på spinner. Jigg var fisken derimot ikke interessert i.
Dagen etter dro jeg ut på nok en kveldstur til det vanskelige karpevannet. Hadde også med ei duppstang til mort. Fikk to mort, men karpene så jeg ingenting til.

Helga etter gikk SFK X-CPERTs klubbkonkurranse av stabelen. Det var lov å fiske der en ville fra fredag til søndag. Altså ikke noe felles oppmøte eller en bestemt målart. Jeg tok en kveldstur til den lokale elva igjen. Ordentlig street fishing. Fiske i bebyggelsesnære strøk. Antitesen til både Lars Monsen og nostalgikerne i Harvest. Abboren er som skapt for det fisket. En trenger ikke å dra langt bort eller ta med et billass med utstyr. Bare stang og snelle, og en boks med jigger og spinnere. Og så lar det seg gjøre å få fisk på en kort kveldstur.
Igjen var det laber aktivitet, men jeg greide å få en abbor på 480 gram i ei bakevje da det hadde blitt mørkt, og det skulle vise seg å holde til tredjeplass (Anders vant med ei trekilosbrasme, og Andreas N kom på andreplass med en halvkilosabbor).
Så kom lørdagen, og jeg skulle overnatte på Dream lake i fint seinsommervær. Det var lite aktivitet om kvelden. Tok kvelden tidlig, og fikk en påminnelse om at det blir ordentlig mørkt i august. Om morgenen var det tidvis bobling på den ene forplassen. Men var karpene interessert i å nappe? Det var de ikke. Å kaste på nytt hjalp ikke, heller ikke å flytte splitthaglet på riggen for å få boilien til å fiske nærmere bunnen. Hva nå? Aldri mer Mistral? Ny smak? Ny rigg? 

 

 

Et bilde hører med. Da jeg ikke har fått fisk jeg har giddet å fotografere, får leserne heller et bilde av en hjemmelagd hanger til karpefiske.

 

 

Helga etter var det ny økt i klubbkonkurransen. På lørdagen dro jeg ut om morgenen, på en kombinasjonstur etter mort og karpe. Begynte på et sted der jeg hadde vinden og småregnet rett i ansiktet. Med vannliljer og bløtbunn burde det være en interessant plass. Dessverre hadde nappalarmen begynt å låte rart. Det gjorde for så vidt ingenting, da det ikke var antydning til karpe der, og følgelig ingen napp på hinged stiffriggen. Jeg fikk ikke fisk før jeg hadde bytta plass. Da fikk jeg to mort og tre abbor på mais/maggot. Ingen store fisk, men det var det eneste interessante som skjedde på den turen. Og så fikk jeg øye på et epletre på bredden. Kan epler være et bra karpeagn? Kokte småpoteter skal ha vært et populært agn blant de engelske karpepionerene. Så hvorfor ikke epler?

 

Så dro jeg ut en liten tur på søndagen, og skriver om det, til tross for at det ikke lenger var august, men september. Siste klubbkonkurransedagen. Mye regn på morgenen gjorde at jeg tok en ny tur til den lokale elva. Tida på døgnet var kanskje ikke det beste, og det var mye folk ute og gikk tur. Vannet hadde ikke blitt grumsete, og det var heldigvis noen fisk som gadd å nappe. Fikk tre abbor som tok en spinner høyt i vannet, og hadde moro av å kaste popper etter noen sniper som bare sto stille og glodde. 

Sommerferiefiske 2019

Sommerferiefisket begynte med en rask kveldstur til et vanskelig karpevann. Karpene fikk servert det vanlige, en pop up-boilie på en hinged stiffrig. Hadde også med ei duppmeitestang og en boks mais for å prøve meg på den større morten i tjernet. Fikk tre mort, den største på rundt 150 gram. Ville bytte plass, og det gjorde jeg. Men kunne ikke fiske der jeg helst ville. Noen hadde plassert ei stang der. Altså var det andre karpefiskere ute, og etter en omvei inne i skogen, traff jeg på flere kjentfolk. Det lå noen takler ute mellom vannliljene, men det fantes heldigvis en ledig plass også, og jeg satte meg der, uten at jeg så noe som helst til karpene.

Deretter ville jeg prøve meg på et vann i Høland, dit 68-erne ville bo på småbruk, for så å finne ut at de ikke ville likevel. Vannet har gitt fra seg stor fisk av diverse arter, først og fremst sørv. Har ikke fått stor sørv på lenge, og det skulle også være mulig å få mort og suter. Har besøkt vannet en gang tidligere, og nå skulle jeg prøve en annen plass enn sist. Hadde to stenger, ei med methodfeeder og små boilies (8 og 10 millimeter) som agn, og så ei quiverstang med et paternostertakkel til fiske med maggot og diverse partikler.
Dybden på plassen var passe, og det var god nok plass på land til å sette opp en brolly i tilfelle det blir en overnattingstur dit en gang. Etter den første turen vurderte jeg å la det bli med det ene forsøket, men det har jeg altså revurdert. Det var mye napping fra småfisk. Og det begynte å regne og blåse. Det var en grunn til at jeg ikke hadde med duppstanga. Ellers kunne det vært en fin metode.

Jeg fikk noen mort og småbrasmer. Sørv så jeg ingenting til. Men det var flira som skulle spille hovedrollen. En fisk jeg ikke har fått så mange av. Da det hadde blitt mørkt, gikk det på en livlig fisk på methodfeederen. Den veide 540 gram, og så flireaktig ut. Det er tatt flere store flirer i vannet, men problemet med hybrider er som alltid til stede. Og hybrider er det massevis av der. Etter litt konsultasjon på sosiale medier der NMUs flirespesialister fikk granske bildet, kom vi fram til at det var ei flire. Og ny pers med svært god margin, antakelig fordobling og vel så det. Jeg kan jo ty til forslitte ordspill om at jeg kunne flire av fangsten. Men det vil jeg ikke.

Flire på 540 gram, tatt på methodfeeder og boilie

 

 

Vinden og regnet fortsatte, noen lokale ungdommer kjørte rundt på moped, og jeg fant ut at det var på tide å pakke sammen og begi seg hjemover på svingete veier. Fant ut at en kiosk på stedet serverer sushi, og da lurer jeg på om råvarene er kortreiste. Håper ikke.

 

Ville absolutt en kveldstur til Dream lake før jeg dro på hytta. Som sagt, så gjort. Været var varmt, og jeg tenkte at det skulle gå an å få fisk høyt i vannet. Derfor hadde jeg med ei stang med dupp i tillegg til den vanlige med bunnmeitetakkel. Så noen cruisende fisk, og en stor en var oppe to ganger på motsatt side. En gåseflokk fløy fram og tilbake. Det begynte å boble i nærheten av bunnmeitetakkelet. Etter noen runder med bobling, var det napp. Fisken bare gikk uten vilje til å stoppe, og kjørte seg til slutt fast. Kjipt, men sånt skjer. Den kjentes riktig tung ut. Da det begynte å mørkne, fikk jeg noen nusselige trøstefisker på rundt 20 cm på dupp og partikler. Heldigvis skal jeg tilbake en gang etter ferien, og da får jeg se om noen av de større fiskene gidder å nappe igjen.

 

Deretter dro jeg på hytta. Både fiske og fotturer sto på programmet. Vannstanden i Folla var lav, unntatt den siste dagen før hjemreise. Da hadde elva steget 30 cm etter regnvær. Det var noen vak å se, og jeg greide å få en ørret og en harr på nymfe.

Fisket i "tjønnan" var litt vanskelig. Jeg fikk høre at folk hadde sett fisk, men det var vanskelig å få dem. Fikk to mindre ørret en kveld, riktignok. De riktig store så jeg ikke noe til, men fikk øye på en halvkilos i ett tjern. Greit å vite at det fortsatt er mulig å få fisk av litt størrelse der.

 

For en gangs skyld bra vær

 

Redningen skulle bli å prøve noen nye vann. Dro opp på høyfjellet. Det første vannet var noe langgrunt, og jeg så få tegn til fisk. Dro bort til neste vann som skulle prøves, og det så riktig fristende ut. Ganske brådypt og klart vann, og stort sett lettgått terreng rundt. Fikk en ørret på 770 gram på den første turen. Den var i veldig god kondisjon, og smakte godt også.

 

 

 

Rakk en tur til for å bli bedre kjent med dette nye vannet. Fikk en ørret på rundt 200 gram. Måtte gi meg etter tre timers fiske på grunn av uværet som kom. Returen til parkeringsplassen skulle bli dramatisk med torden og haglbyger. Variabelt vær og fiske, altså. Men det er også noe av det morsomme med å fiske. Ingen turer er like.

 

 

Mange furuer med rar fasong i Nord-Østerdalen



 

 

 

 



 





24.7 - til Katnosdammen

Årets lange sykkeltur i marka. Det er lenge sida jeg har skrevet noe om sykkelturer, så her kommer en beretning. Begynte fra Sognsvann i tåke. Greit å unngå å svette og bli solbrent helt i begynnelsen. Tåka forsvant etter hvert, og det skulle bli sol resten av dagen. Turen oppover forbi Bjørnholt og langs Hakkloa gikk greit. Første pause tok jeg på dammen ved Store Sandungen. Så var det å fortsette rundt vannet, gjennom tunet på Sandungen gård og fortsette på veien som krysser Katnoselva. Så var jeg framme.

Det var ikke mange på hytta på Katnosdammen, og en annen syklist mente det kunne skyldes manglende wifi-tilkopling.

På tide å få i seg litt mat og drikke. Vørterøl og Real turmat Tikka Masala. Sistnevnte var overraskende velsmakende. Til og med Hellstrøm ville gått god for den.



 

Ikke verdens beste bilde, og et litt vanskelig motiv uten telelinse. Innleggets fiskerelaterte bilde: En ledning rett over demningen viser at noen har hatt uflaks i et kast.

 

Det var på tide på begynne på hjemveien. Samme vei som jeg kom. Ikke veldig mange ute. Helt i orden å unngå kø på en ellers trafikkert strekning i marka. En lang, men ikke alt for slitsom tur i marka, med et turmål som kan anbefales. Så var jeg tilbake på Sognsvann, og jeg kunne avslutte dagen med middag og en dusj.

 









 

 







17.7 - en liten pionertur

Ville prøve et vann med stor og vanskelig karuss, som ikke så mange andre har besøkt. Hadde et behov for å prøve litt duppmeite igjen, og vannet kan også by på bifangster i form av suter og sørv, stort sett i moderat størrelse. Fant en interessant plass som krever litt beskjæring av vannliljer for å bli fiskbar. Ljåen var ikke med, så da satte jeg meg på en lett tilgjengelig plass der jeg har prøvd før, sett stor karuss og fått suter. Nok av siv og vannliljer der også, grei dybde og relativt klart vann. Noe bobler var å se, men var det fisk? En østeuropeer dukka opp og kunne fortelle om kilossuter han hadde fått. Hadde noen senenapp. Fikk en eneste sørv til slutt. Det var kos å bruke matchstang og waggler igjen. Det har jeg gjort for lite i år. Med hensyn til framtidige satsninger, tenker jeg at kartlegging av flere plasser bør gjøres hvis det skal la seg gjøre å få karussen til å nappe. Og så en foringskampanje. Det lot seg jo til slutt gjøre å få fisk på Bergstjern også.