13.5 Nytt vann, nye muligheter

Alle trenger å utvide horisonten. For sportsfiskere kan det bety å besøke nye fiskevann. De nordlige delene av marka har jeg hatt lyst til å besøke, og valget falt på Elvann. Det er et stykke å gå til vannet, og stien var bløt, men jeg fant fram. Det stakkars vannet var dessverre noe nedtappa. Da motvind gjorde meitefiske med dupp vanskelig, fikk jeg bruke lettspinnstanga. Jeg prøvde et par plasser som så interessante ut, men aktiviteten var lik null. Det var lite folk ute, og det var fint å i det minste kunne få fiske i fred uten å bli stilt spørsmålet "er det fisk her, da" annethvert minutt. Turen endte med blanking og stadig sterkere motvind. Da var det bare å traske tilbake, og etter en time kunne jeg igjen se Hakadal i vårstasen. På vei hjem rekognoserte jeg litt i Hakadalselva, og fant en plass som sannsynligvis er interessant med tanke på meite.

11.5 - stamrøsking

Så var det på tide med litt meite igjen. Nå skulle stammen prøves. Det har jeg ikke hatt tid til tidligere i år.Vel framme ved elva kunne jeg se at regnværet hadde ført til stor vannføring og dårlig sikt, noe nær kakaofarge. Men jeg ville prøve likevel. Jeg fant en kulp der det pleier å stå fisk ved stor vannføring. Nytt av året var et tre som hadde velta på motsatt side og som lå på tvers av elva. Trekrona befant seg nær strømkanten. En typisk standplass for en av de klassiske meiteartene. Jeg sendte noen sprettertladninger med mais og reker i retning treet, og like etter tok paternostertakkelet bunnen. Det skjedde lite. Jeg venta heller ikke mye aktivitet på grunn av den dårlige sikten, men noe småfisk var oppe fra tid til annen. På riksveien i nærheten bråkte russen, og det kom stadig dunkelyder fra diverse høyttalere. Like etter klokka 21 hadde jeg et napp. Et riktig røskenapp der hele stanga ga etter. Sannsynligvis stam. Fisken fulgte med inn mot land, men slapp før jeg fikk se den. Utover kvelden begynte det å regne mer og mer, og jeg fant ut at det var best å gi seg mens leken var god.

1.5 - arbeidernes (fri)dag

På arbeidernes dag var været så fint at det kunne være trivelig med en tur i marka. Som lønnsmottaker setter jeg pris på fritid, og jeg burde vel plystre noen arbeidersanger på vei oppover. Det skjedde ikke. Turen gikk til et bittelite myrtjern der det pleier å vake, og nå var flueutstyret med. Vel framme kunne jeg montere stanga i ro og mak. Foten på den nye fluesnella passa ikke helt til festet, men den satt i det minste ordentlig fast, så da er jeg fornøyd. Så sto jeg og rekognoserte litt og målte vanntemperaturen før jeg gikk i gang med fisket. Termometeret viste 6 grader i overflaten, men det er muligens litt unøyaktig. Over til fisket, og jeg greide da å få Montanaen uti, og trekke den sakte innover igjen. Mens jeg holdt på, var det en og annen fisk som var oppe. Jeg observerte også noe mygg som fløy rundt. Var det dagens meny? Det var også mye frosk å se og høre. Jeg spaserte bortover myra for å bytte plass, og fant en fisk å kaste etter, uten at det hjalp. Men det var lite vind, varmt i sola, og lite trafikk forbi tjernet. Riktignok kom det to fiskere til, men så lenge ingen er i veien for hverandre, er det bare hyggelig. Litt spesielt med tre fiskere samtidig ved dette lille tjernet. Til slutt fant jeg ut at jeg ville besøke et annet myrtjern for å se om det var noe aktivitet der. Isen hadde gått på hele vannet, faktisk. På søndagen var det is på halvparten. Det var ingen aktivitet der. Uansett var det fint å få friska opp kasteteknikken, og det er tidlig i sesongen fortsatt.
Turen hjem gikk som en lek. Mange mennesker hadde brukt fridagen ute, og ved Sognsvann lukta det ikke overraskende svidde pølser og sure engangsgriller.

29.04 - premiere i marka

Den tidlige våren gjorde at isen gikk i Nordmarka i april - på enkelte vann. Jeg bestemte meg for å ta en komme-i-gang-tur i det fine været. Hvitveisen og hestehoven hadde begynt å blomstre i veikanten. Det var noe is langs land enkelte steder på vannet jeg prøvde, men jeg kunne altså rigge lettspinnstanga og gjøre noen kast. Ingenting skjedde. Jeg bestemte meg så for å rigge matchstanga. Litt uortodoks redskap i marka, men jeg hadde noen maggotrester fra isfiskesesongen å bruke opp. Jeg brukte en rett påfuglwaggler og krok i størrelse 12, og sørga for å senke sena etter hvert kast. Artig å bruke denne redskapen igjen, men heller ikke det hjalp. Det var noe trafikk forbi vannet, og et eller annet menneske plystra på ei voggevise den tidlige ettermiddagen. 3 timers fiske fikk holde på en dag uten synlig aktivitet.

Søndag 22.04 - dett var dett

Nok en tur til samme sted som sist for å se om vederbuken var hjemme. Været var trist med regnbyger. Det var mange vanskelige napp, som jeg mistenker å stamme fra småbrasme. Uten at jeg greide å kroke noen, det vil si: Jeg greide å kroke ei brasme til slutt, men kroken satt i ryggfinna. Det var litt kjedelig, altså. Så da bestemte jeg meg for å pakke sammen. Men det er uansett bedre med en fisketur enn å sitte hjemme.
Neste fisketur skal foregå et annet sted. Det gjenstår å se hvor.

Lørdag 21.04

Så prøvde jeg Nitelva igjen. Bunnmeite med feeder var metoden igjen, og agnet var mais/maggot. Vannstanden var like lav, og været så skiftende som det bare kan bli i april. Den kom en sluddbyge under opptakling, og utpå dagen kom sola fram. Fisket viste seg å være vanskelig. Det tok tid før det begynte å nappe, og jeg hadde mange napp jeg ikke greide å kroke. Etter justering av krokfortommen var det endelig en fisk som satt, men jeg tviler på at justeringa var utslagsgivende. Fisken veide rundt kiloen, og hadde kroppsform som ei brasme rundt kiloen, men hadde lyserøde brystfinner. Kan det ha vært en brasme x flire-hybrid eller brasme x vederbuk?
Det var mye fugl å se og høre. Blant annet kom det to svaner svømmende oppover, og de oppholdt seg rett ved plassen der jeg satt i lengre tid.

Åpent vann - 14.04

Avslutningen på isfiskesesongen skjedde på hytta i påsken, med to røyer som resultat.
Vel hjemme igjen var det på tide å begynne sommersesongen. Det skjedde lørdag 14.4 i Nitelva. Vårfisket i denne elva er moro, det vil jeg ha med meg hvert år. På vei langs elva kunne jeg se hestehov flere steder. Vannstanden var lav, og vannet klart. På denne første turen brukte jeg to stenger til bunnmeitet - Drennan-stanga med feeder, og det gamle Milo-staget med søkke. Paternostertakkel på begge stengene. 6 baller med for havna i elva, og så var det bare å kaste. Det var fisk på Drennan etter 15 minutter - her brukte jeg mais/maggot som agn. Stanga har myk halvaksjon, og den er en nytelse å kjøre fisk på. Fisken var relativt sprek til vederbuk å være, og den var ganske rund. Men så hadde jeg prestert å ta med 2-kilosvekta i stedet for 5-kilosen. Den gikk i bånn. Vel, uansett er det moro å få fisk, og ikke minst vite at de er på plass allerede. Resten av turen fikk jeg fire buk til på stanga med feeder mens noen gjeddefiskere rusla rundt og dengte wobblere. Bytte av agn på den andre fra reke/mais til mais/maggot resulterte i en liten buk rundt kiloen. Jeg hadde også flere forsiktige napp som jeg ikke greide å kroke, til tross for justering av fortomslengden. Det er alltid noen som slipper unna. Men jeg skal tilbake, og da med riktig vekt!